Evalueringskonferansen 2013: Alexandra Bech Gjørv
0 likes1,035 views
Alexandra Bech Gjørv 18.09.13: Evaluering (granskning) som innovasjon
![Utfordringer i politietaten
• ” Det har […] ikke vært noen
kobling mellom mål, økonomi
og personalressurser sett opp
imot de aktivitetene etaten
utfører”.
• Svært mange mål, men få
knyttet til politiets operative
virksomhet.
• En politietat som selv har pekt
på utfordringer, men som i for
liten grad har arbeidet med å ta
styringen over det de kan styre
på sitt eget organisatoriske
nivå.
27. september 2013 35
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
2000
reell IP 1 3 4 Antall av oppdragsid](https://image.slidesharecdn.com/alexandrabechgjorv180913-130927062028-phpapp02/85/Evalueringskonferansen-2013-Alexandra-Bech-Gjorv-35-320.jpg)
More Related Content
More from UrbanRegionalResearch (20)
Evalueringskonferansen 2013: Alexandra Bech Gjørv
- 1. EVALUERING (GRANSKNING) SOM INNOVASJON - NIBR ALEXANDRA BECH GJØRV ADVOKAT/KOMMISJONSLEDER
- 2. Et krevende spørsmål: • I hvilken grad og på hvilken måte, utviklet man et design med tanke på læring og endring i etterkant av granskningen?
- 3. Oppdraget kom helt uforberedt 3
- 4. Bred bakgrunn 4 •Jurist •Konserndirektør i Hydro – HR, HMS, CSR, integritet •Linjeleder i Hydro og Statoil •Styrearbeid •Advokatfirmaet Hjort – Krisehåndtering/forebygging/granskning – Arbeidsrett og energi – Hjort er erfarne granskere og forsvarere
- 5. Mandatet Oppnevnt av Kongen i statsråd 12. august 2011 ”…Kommisjonen skal se nærmere på samfunnets og myndighetenes evne til: - å avdekke planer om og avverge angrep - å beskytte seg mot og redusere konsekvensene av angrep - å håndtere situasjonen under og etter slike hendelser, herunder ivaretakelse av skadede og pårørende…” F.v: Guri Hjeltnes, Torgeir Hagen, Laila Bokhari, Karin Straume, Einar Enger, Alexandra Bech Gjørv, Linda M. Paulsen, Stefan Gerkman, Ragnar L. Auglend og Hanne Bech Hansen
- 6. Oppstarten av et granskningsoppdrag • Skaffe oversikt – Personer – Regelverk og planer – Hvor finnes informasjon? • Utvikle analytisk tilnærming – Hvilke temaer, hvilke normer? – Hva slags formidling/sluttprodukt? • Hvordan sikre legitimitet? 6
- 7. Oppstartsmøte (dag 6) • Hva kan jeg bidra med, og hva mener jeg det er viktigst å undersøke? 27. september 2013 7
- 8. Analysemodellen Narrativ Kontekst opp til 22/71525 Terror etter 9/11 Overvåking PST Trussel- bilde Sikring av terrormål Nasjonal krise- håndtering Politi og andre etater Helse- og redning Direkte berørte og pårørende Data Analyse 22/7 i lys av andre hendelser/scenarier/sårbarhet Lærdom og anbefalinger Metode Samlet fremstilling Dimensjoner •Ansvar og rolle •Ressurser •Kompetanse •Samhandling og læring Tidslinjer Våpen
- 10. Kommisjonens sekretariat • Bjørn Otto Sverdrup statsviter, direktør Statoil (sekretariatsleder) • Olav Njølstad professor i historie UIO • Ida Skirstad Pollen Kommuneadvokaten i Oslo • Åsne Julsrud tingrettsdommer i Drammen • Tor Erik Heggøy advokatfirmaet Tenden, tidligere hundepatruljen • Kristin Rande ph.d. sos.antropolog, E-tjenesten • Marianne Aa. Gisholt jurist, Trygderetten • Geir Ivar Tungesvik historiker, Riksarkivet • Unni Lundby Fossen, advokatassistent, Hjort • Tidligere statsadvokat og lagdommer Walter Wangberg, geoanalytiker Erwin Oosterhoff og analytiker John Martin Dervå har vært knyttet til sekretariatet i kortere perioder for spesielle oppdrag. Christopher Olssøn har vært engasjert i en periode som fotoredaktør.
- 11. Tidlige møter med de mest sentrale 11
- 12. Ut og se og høre selv - jobbe nedenfra og opp 12
- 13. Ettersporbarhet • Skriftlige pålegg, kort svarfrist • Førte til mye mer-offentlighet • Media kunne følge ikke-gradert del av kommisjonens arbeid 13
- 14. Kilder og datamateriale • Befaringer og besøk • Tusenvis av dokumenter og rapporter • Store mengder tekniske data • Foto, video, lydlogger, GPS og teledata • 123 formelle forklaringer • 166 andre samtaler og møter, 700 personer • Spørreundersøkelser med 3700 respondenter • Analysert store datasett – Politiets operative logg 2011 – Arbeidstid 2011 – Politiets etterforskning • 12 eksterne ekspertuttalelser
- 15. Ambisjon • Dypt nok for å gi tillit – Unngå ”granskning av granskningen” – Unngå ”hvorfor så dere ikke på” fra pårørende • Overordnet nok for å gi læring – Omdefinerte; ”læring” -> ”endringsbehov” – Gjøre beskrivelsene gjenkjennelige for dem det gjelder 15
- 16. Alvorlige funn - måtte prege sluttrapporten • Tydelig budskap • Enkelt og korrekt språk • Nærgående detaljer, men i nøktern form • Unngå å avspore; funksjon, ikke løsning • Faktaorienterte bilder, ikke melankoli 16
- 17. Kilder og datamateriale • Befaringer og besøk • Tusenvis av dokumenter og rapporter • Store mengder tekniske data • Foto, video, lydlogger, GPS og teledata • 123 formelle forklaringer • 166 andre samtaler og møter, 700 personer • Spørreundersøkelser med 3700 respondenter • Analysert store datasett – Politiets operative logg 2011 – Arbeidstid 2011 – Politiets etterforskning • 12 eksterne ekspertuttalelser
- 18. Spørsmålene • Hva skjedde? • Hvorfor gikk det slik? • Hvordan kunne vi la det skje? 18
- 28. REDNING PÅ STRANDEN - FRA HELSE
- 34. 22. juli-kommisjonens seks hovedfunn 1. Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak. 2. Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7. 3. Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde ha vært iverksatt 22/7. 4. Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte. 5. Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene. 6. Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.
- 35. Utfordringer i politietaten • ” Det har […] ikke vært noen kobling mellom mål, økonomi og personalressurser sett opp imot de aktivitetene etaten utfører”. • Svært mange mål, men få knyttet til politiets operative virksomhet. • En politietat som selv har pekt på utfordringer, men som i for liten grad har arbeidet med å ta styringen over det de kan styre på sitt eget organisatoriske nivå. 27. september 2013 35 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 1800 2000 reell IP 1 3 4 Antall av oppdragsid
- 36. Strukturer og ressurser er viktige, men vi så at: • Overordnet organisering av samfunnssikkerhet er klar • Lovene har rimelige avveininger mellom åpenhet og sikkerhet • Det er betydelige ressurser på oppgaven, men de må styres mer aktivt, og det må følges opp at resultater nås, før eventuelle ytterligere ressurser kan nyttiggjøres 36
- 37. Viktigste læring • Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten. • Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak. • Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull. • Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet. • Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.
- 38. Anbefaling 1. Kommisjonens viktigste anbefaling er at ledere på alle nivåer i forvaltningen systematisk arbeider med å styrke sine egne og organisasjonenes grunnleggende holdninger og kultur knyttet til – risikoerkjennelse – gjennomføringsevne – samhandling – IKT-utnyttelse – resultatorientert lederskap – 31 enstemmige anbefalinger
- 39. Takk for oppmerksomheten 27. september 2013 39 Alexandra Bech Gjørv abg@hjort.no/918 06 193