Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Kjetil Sørlies presentasjonUrbanRegionalResearchFlyttemotiver og bostedsvalg
– Om undersøkelsen, analysene, resultater og mulige konklusjoner
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Marte Bjørnsens presentasjonUrbanRegionalResearchBo- og flyttemotiver i en økonomisk, sosial og kulturell kontekst – Alternativ empirisk testing av tolkningsskjemaet
Oslo Green City Forum 2013: Ellen Grepperuds presentasjonUrbanRegionalResearchEllen Grepperud er leder for Plansamarbeidet Oslo/Akershus. Her er hennes presentasjon fra konferansen Grønn byvekst 6. juni 2013.
Befolkningsframskrivingene seminar juni 2014Statistisk sentralbyråPrensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.
Märit Torkelson Peter Butenschøn Kan vi bygge attraktive byer og steder i Norge?Nordre Land kommuneKan vi bygge attraktive byer og steder i Norge?
Peter Butenschøn Dokka 14.2.2014
Berit RianTrøndelag fylkeskommune TRFKWorkshop Forskningshovedstaden skal styrke seg 15. januar 2010 Presentasjon av Berit Rian,
Trøndelagskonferansen 2010
Utvikling av Rørosmat og utfordringar for reiselivetNCE Tourism - Fjord NorwayForedraget var ett av to i sesjonen Lokalmat og reiseliv og del av konferansesporet "Kunnskap og nettverk" under konferansen "Fjord 2.0: Tematurisme for fremtiden" som ble holdt i Bergen 24. - 25. november 2010.
Befolkningsframskrivingene 2018, seminar 26. juniStatistisk sentralbyråPå seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
Jomar Lygre Langeland, CivitasinsamByutviklingsstrategi for framtidens byregion
Hvordan skape en gjennomføringsorientert byutviklingsstrategi som møter framtidens utfordringer? Regionplanens betydning for bystrategien. Planmyndighet og utvikler – viktigheten av felles virkelighetsoppfatning. Handlingskraft gjennom formelle eller uformelle prosesser? Krav til den nye planleggerrollen – hvilke oppgaver og tema må finne sin praktiske løsning?
NIBR Frokost 280514UrbanRegionalResearchPresentasjoner fra frokostseminar ved NIBR 28. mai 2014: De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer
Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjonUrbanRegionalResearchSeniorrådgiver i Husbanken, Torstein Syvertsen, under seminar om nye boligløsninger for eldre 4. februar 2014.
More Related Content
Similar to Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjon (20)
Oslo Green City Forum 2013: Ellen Grepperuds presentasjonUrbanRegionalResearchEllen Grepperud er leder for Plansamarbeidet Oslo/Akershus. Her er hennes presentasjon fra konferansen Grønn byvekst 6. juni 2013.
Befolkningsframskrivingene seminar juni 2014Statistisk sentralbyråPrensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.
Märit Torkelson Peter Butenschøn Kan vi bygge attraktive byer og steder i Norge?Nordre Land kommuneKan vi bygge attraktive byer og steder i Norge?
Peter Butenschøn Dokka 14.2.2014
Berit RianTrøndelag fylkeskommune TRFKWorkshop Forskningshovedstaden skal styrke seg 15. januar 2010 Presentasjon av Berit Rian,
Trøndelagskonferansen 2010
Utvikling av Rørosmat og utfordringar for reiselivetNCE Tourism - Fjord NorwayForedraget var ett av to i sesjonen Lokalmat og reiseliv og del av konferansesporet "Kunnskap og nettverk" under konferansen "Fjord 2.0: Tematurisme for fremtiden" som ble holdt i Bergen 24. - 25. november 2010.
Befolkningsframskrivingene 2018, seminar 26. juniStatistisk sentralbyråPå seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
Jomar Lygre Langeland, CivitasinsamByutviklingsstrategi for framtidens byregion
Hvordan skape en gjennomføringsorientert byutviklingsstrategi som møter framtidens utfordringer? Regionplanens betydning for bystrategien. Planmyndighet og utvikler – viktigheten av felles virkelighetsoppfatning. Handlingskraft gjennom formelle eller uformelle prosesser? Krav til den nye planleggerrollen – hvilke oppgaver og tema må finne sin praktiske løsning?
NIBR Frokost 280514UrbanRegionalResearchPresentasjoner fra frokostseminar ved NIBR 28. mai 2014: De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer
Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjonUrbanRegionalResearchSeniorrådgiver i Husbanken, Torstein Syvertsen, under seminar om nye boligløsninger for eldre 4. februar 2014.
Boligløsninger for eldre 040214: Aud Kvalbeins presentasjonUrbanRegionalResearchByråd for eldre i Oslo kommune, Aud Kvalbein, på seminar 4. februar 2014 om nye boligløsninger for eldre.
Boligløsninger for eldre 040214: Lene Schmidts presentasjonUrbanRegionalResearchNIBR-forsker Lene Schmidts presentasjon på seminaret «BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest» 4. februar 2014.
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim AstrupUrbanRegionalResearchKatja Johannessen og Kim Astrups (NIBR) presentasjon under CIENS Forskning til frokost 30. januar 2014: Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Husbankens kommentar ved Edle HoltUrbanRegionalResearchEdle Holts (Husbanken) kommentar under CIENS Forskning til frokost 30. januar 2014: Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?
Evalueringskonferansen 2013: Geir Stene-LarsenUrbanRegionalResearchGeir Stene-Larsen 18.09.13:
Hvordan sikre at evalueringer er nyttige for forvaltningen
Evalueringskonferansen 2013: Eirunn LysøUrbanRegionalResearchEirunn Lysø 18.09.13:
Evaluering av store politiske reformer – hvordan bestillingen påvirker læring og oppfølging
Evalueringskonferansen 2013: Axel West PedersenUrbanRegionalResearchAxel West Pedersen 18.09.13:
Evaluering av pensjonsreformen – til hvilken nytte og for hvem?
Evalueringskonferansen 2013: Harald FurreUrbanRegionalResearchHarald Furre 18.09.13:
Effektevalueringer i distrikts- og regionalpolitikken – setter de spor i ny politikk?
Evalueringskonferansen 2013: Hans Henrik BullUrbanRegionalResearchHans Henrik Bull 18.09.13:
Prioriteringer av virkemidler med størst effekt - enkel logikk og kompleks virkelighet
Evalueringskonferansen 2013: Niels DabelsteinUrbanRegionalResearchThis document discusses evaluation and providing feedback. It defines evaluation as assessing projects, programs, or policies to determine their relevance, efficiency, effectiveness, impact, and sustainability. Evaluations should be useful, credible, and timely to incorporate lessons learned. Feedback should be provided to both internal stakeholders like management and staff, and external stakeholders like governments and the public. The document also discusses tensions in evaluations between stakeholder involvement and evaluator independence, as well as delivering findings on time while ensuring sufficient evidence. It provides an example of evaluating the Paris Declaration, an international agreement to improve development effectiveness.
Evalueringskonferansen 2013: Lars André SkariUrbanRegionalResearchLars André Skari 19.09.13:
Bruk av evalueringer til innovasjon og læring i frivillige organisasjoner
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjon
1. Regionale sentras rolle – bo- og
flyttemønster og bo- og flyttemotiver
Ivar Lie og Marit Aure
Seminar Oslo 04.12.2013
2. Utgangspunkt og problemstillinger:
• Kan regionale sentra demme opp for sentraliseringen? Sterke
politiske mål om dette i norsk distrikts- og regionalpolitikk
• Regionale sentras rolle som noe mellom det sentrale og desentrale
– ”ja takk begge deler” eller ”verken det ene eller det andre”?
– Er de regionale sentra populære? Omfang av flytting til/fra regionale
sentra, og nettoresultatet?
– Er flytting til og fra regionale sentra preget av andre livsfaser enn andre
flyttinger?
– Er flytting til og fra regionale sentra preget av andre flyttemotiv enn
andre flyttinger?
• Kvantitative analyser:
– Flyttehistoriematerialet: Bofasthet i og flytting til regionale sentra
– Bo- og flyttemotivundersøkelsen: Bo- og flyttemotiver; særlig sted og
miljø
3. Bakgrunn
Det politiske fokus på regionale sentra for å "opprettholde
bosettingsmønsteret"
Overordna utviklingstrekk:
- Sentraliseringen pågår og forsterkes av
-
Tidligere tiders sentralisering – oppvekstmønsteret sentraliseres
Innvandringen – har også bidratt til sentralisering
Næringsutvikling, vekst i kunnskapsnæringer; fokus på storbyene
Økende og mer spesialisert konsum; tilbudet i storbyene
Utviklingen gir "fordel" storbyer, og hva blir da regionale sentras rolle?
4. Hva er regionale sentra?
• Regionale sentra både
funksjonelle og relasjonelle –
sentra for regioner og
relasjoner til omland og utkant
• Regionale sentra definert som
tettsteder/tettstedsklynger
med 5.000-25.000 innb.
• Regionale sentra danner BAregioner – regionale
senterregioner
• Ulik forekomst av regionale
sentra i landsdelene – og ulike
roller
– Flest i nord og vest
– "Ring 2" i midt og sør
– "Ring 3" i øst
Distriktsregioner
Regionale sentra
Byregioner
Storbyregioner
Osloregionen
5. Regionale senterregioner mellom byregioner
og distriktsregioner
Regiontype
Osloregionen
Storbyregioner
Byregioner
Regionale
senterregioner
Distriktsregioner
Sum
Senterstørrelse i
1000 innb.
Antall
BAregioner
Antall
kommuner
Folketall i
1000
Andel av
landets
folketall
930
1
27
1.246
24,7 %
180-270
3
28
948
18,8 %
43-110
13
64
1.328
26,3 %
5-27
41
132
1.016
20,1 %
<5
Resten,
ca. 140
177
514
10,2 %
ca. 200
428
5.051
100,0 %
6. Variasjon i regionale sentra
Ulik grad av regionale senterfunksjoner
• Alle regionale sentra har regionale funksjoner
– Handelssenter med en viss bredde i varer og tjenester
– Større videregående skole med bredt tilbud.
• Noen regionale sentra har
– Høyt innslag av forretningsmessig og faglig tjenesteyting
– Offentlige tjenester; sjukehus, høgskole og/eller fylkesadministrasjon.
• Omlandet varierer i størrelse.
Noen regionale senter er også industriregioner, men de fleste er
dominert av privat og/eller offentlig tjenesteyting.
• Etterspørsel etter kompetent arbeidskraft, offentlig sektor viktig
De fleste regionale sentra er i vekst, men noen stagnerer.
8. Folketallsutvikling i regionale sentra i ulike
landsdeler
120 %
115 %
110 %
105 %
Vestlandet
Østlandet
100 %
95 %
90 %
85 %
Sørlandet/Sør-Rogaland
Trøndelag/Nordmøre
Nord-Norge
9. Flytteaktivitet – små regionale forskjeller
• Flest flyttere i
Osloregionen,
men mange
innen BAregionen
• Andelen som
har flyttet inn
eller innvandret
til en BA-region
er relativt lik;
15-19%, høyest
i Osloregionen
100 %
90 %
80 %
3%
13 %
3%
3%
13 %
3%
4%
12 %
5%
11 %
7%
8%
70 %
7%
12 %
13 %
Innvandret 9906
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
81 %
81 %
77 %
77 %
Flyttet mellom BA-reg 9906
68 %
Flyttet innen BA-reg 9906
Bodde i samme kommune
9906
12. Bomotiv blant bofaste – forskjeller i arbeid
og sted og miljømotiver
Bosted 2006
Bomotiv vektet
Sted og miljø
Bolig
Arbeid
Familieforhold
Helse
Utdanning
Annet (trivsel, har
blitt boende m.m.)
Sum
N, vektet
Byregioner
Storbyregioner
Osloregionen
Landet
29 %
18 %
22 %
16 %
1%
0%
13 %
Regionale
senterregioner
30 %
18 %
19 %
16 %
2%
1%
14 %
34 %
19 %
16 %
15 %
2%
0%
14 %
35 %
19 %
14 %
16 %
1%
1%
15 %
35 %
18 %
15 %
15 %
1%
1%
15 %
33 %
19 %
17 %
15 %
2%
1%
14 %
100 %
455
100 %
762
100 %
907
100 %
598
100 %
701
100 %
3424
Distriktsregioner
Regionale senterregioner samme tendens som distriktsregioner
• Sted og miljø litt mindre vanlig, men likevel vanligst
• Arbeid litt mer viktig
13. Sted- og miljømotivet som bomotiv –
tydeligere regionale forskjeller
Bosted 2006
Bor på stedet pga
Forhold ved det sosiale
miljøet
Fysiske forhold ved strøket,
nærmiljøet eller bostedet
Korte reiseavstander eller
gode reisemuligheter
Tilgang på varer og tjenester
N, vektet
Distriktsregioner
Byregioner
Storbyregioner
Osloregionen
Landet
65 %
Regionale
senterregioner
68 %
62 %
66 %
62 %
65 %
57 %
56 %
57 %
58 %
60 %
58 %
32 %
46 %
53 %
59 %
60 %
51 %
36 %
47 %
50 %
55 %
51 %
49 %
402
665
789
515
609
2980
Sentrum-periferi-dimensjonen tydelig for
• Reiseavstander og reisemuligheter
• Tilgang på varer og tjenester
Regionale senterregioner litt lavere andel enn byregioner
14. Sosialt miljø og fysisk miljø som bomotiv –
regionale senterregioner ~= distriktsregioner
Forhold ved det sosiale miljøet scorer generelt høyt, og små forskjeller:
• Regionale sentra scorer like høyt som distrikt på
– God kontakt med folk
– Lett å bli akseptert
Forhold ved det fysiske miljøet scorer også høyt, og små forskjeller:
• Regionale sentra scorer like høyt som distrikt på
– Lite støy, forurensing
15. Reiseavstand og tjenestetilgang som bomotiv – regionale senterregioner ~> distrikt
Større variasjon og større forskjeller i reiseavstand/reisemuligheter:
• Regionale sentra scorer høyest på:
– kort avstand til familie/venner
– kort avstand til arbeid
• Regionale sentra scorer dårlig på
– Kollektivtilbud
Større variasjon og større forskjeller i tilgang på varer/tjenester:
• Regionale sentra scorer like dårlig som distrikt på
– Godt tilbud av butikker – altså dårlig…
• Regionale sentra scorer som forventet godt på:
– muligheter til å dyrke hobbyer/fritidsinteresser
– Bra tilgang på natur/friluftsliv, men det gjør alle regioner…
16. Flyttemotiv – Sted og miljø viktig flyttemotiv
til regionale senterregioner
Bosted 2006
Flyttemotiv vektet
Familieforhold
Arbeid
Sted og miljø
Bolig
Utdanning
Helse
Sum
N, vektet
Distriktsregioner
30 %
29 %
17 %
16 %
1%
7%
100 %
97
Regionale
senterregioner
33 %
22 %
23 %
18 %
1%
3%
100 %
169
Byregioner
Storbyregioner
Osloregionen
Landet
35 %
23 %
23 %
13 %
4%
3%
100 %
212
34 %
31 %
13 %
11 %
8%
2%
100 %
134
24 %
33 %
13 %
19 %
9%
2%
100 %
190
31 %
27 %
18 %
15 %
4%
3%
100 %
803
Regionale senterregioner skiller seg ut ved
• Høy andel oppgir sted og miljø, samme som i byregioner
• Lav andel arbeid, samme som i byregioner
17. Flyttemotiv i desentraliserende
flyttestrømmer
Bosted 2006
Flyttemotiv vektet
Familieforhold
Sted og miljø
Arbeid
Bolig
Helse
Utdanning
Sum
N, vektet
Distriktsregioner
27 %
19 %
30 %
15 %
8%
1%
100 %
80
Regionale
senterregioner
35 %
28 %
11 %
21 %
3%
1%
100 %
95
Byregioner
36 %
24 %
17 %
18 %
4%
1%
100 %
96
Storbyregioner
16
Osloregionen
Landet
33 %
23 %
19 %
19 %
5%
1%
100 %
287
Flyttemotiv ved desentraliserende flytting til regionale senterregioner
• Sted og miljø vanligere
• Arbeid minst vanlig (og mest til distrikt)
• Familieforhold og bolig også litt vanligere
18. Flyttemotiv i sentraliserende flyttestrømmer
Bosted 2006
Flyttemotiv vektet
Arbeid
Familieforhold
Sted og miljø
Bolig
Utdanning
Helse
Sum
N, vektet
Distriktsregioner
Regionale
senterregioner
31
Byregioner
Storbyregioner
Osloregionen
Landet
32 %
37 %
16 %
7%
6%
2%
100 %
53
31 %
31 %
14 %
10 %
13 %
2%
100 %
74
34 %
22 %
14 %
19 %
10 %
1%
100 %
161
34 %
27 %
14 %
14 %
9%
2%
100 %
318
For få flyttere fra distriktsregioner til regionale senterregioner
19. Forskjeller i flyttemotiv mellom desentraliserende og sentraliserende flyttestrømmer
Flytteretning
Flyttemotiv vektet
Familieforhold
Arbeid
Sted og miljø
Bolig
Utdanning
Helse
Sum
N, vektet
Desentraliserende
33 %
19 %
23 %
19 %
1%
5%
100 %
287
Mellom like
BA-regioner
29 %
35 %
18 %
13 %
4%
2%
100 %
198
Sentralisende
27 %
34 %
14 %
14 %
9%
2%
100 %
318
Landet
31 %
27 %
18 %
15 %
4%
3%
100 %
803
• Familieforhold, sted og miljø og bolig vanligere i desentraliserende
flyttestrømmer
• Arbeid og utdanning vanligere i sentraliserende flyttestrømmer
20. Regionale senterregioners rolle
Regionale senterregioner demmer til en viss grad opp for sentralisering
• Gir vekst til regioner utenfor by- og storbyomland
• Har større utflytting enn innflytting, men innvandring kompenserer
• Stor utflytting i "ung-voksen-fasen", kompensert av innflytting i
senere livsfaser
Bo- og flyttemotiv i og til regionale senterregioner
• Sted og miljømotiv som bomotiv
– Sosialt og fysisk miljø like attraktivt som i distriktsområder
– Fortrinn med små avstander
– Tjenestetilbudet ikke like attraktivt som i by- og storbyregioner
• Sted og miljø som flyttemotiv
– Vanligst, som til byregioner
– Knyttet til livsfaser, særlig familiefasen