Unges etablering på boligmarkedet 300114: Katja Johannessen og Kim AstrupUrbanRegionalResearchKatja Johannessen og Kim Astrups (NIBR) presentasjon under CIENS Forskning til frokost 30. januar 2014: Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Marte Bjørnsens presentasjonUrbanRegionalResearchBo- og flyttemotiver i en økonomisk, sosial og kulturell kontekst – Alternativ empirisk testing av tolkningsskjemaet
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies første presentasjonUrbanRegionalResearchRegionale sentras rolle – bo- og flyttemønster og bo- og flyttemotiver
Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Kjetil Sørlies presentasjonUrbanRegionalResearchFlyttemotiver og bostedsvalg
– Om undersøkelsen, analysene, resultater og mulige konklusjoner
Befolkningsframskrivingene 2018, seminar 26. juniStatistisk sentralbyråPå seminaret pratet forskerne fra SSB om:
Når passerer vi 6 millioner?
Vil fruktbarheten fortsette å synke?
Hvilke kommuner får størst vekst og nedgang i befolkningen?
Når og hvor treffer «eldrebølgen»?
Hvor mange innvandrere bor i Norge i 2060?
Befolkningsframskrivingene seminar juni 2014Statistisk sentralbyråPrensentasjonen viser Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger for 2014. Les mer om befolkningsveksten og utviklingen i blant annet fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting, inn- og utvandring.
SSB: Unge menneskers vei fra grunnskole til arbeidslivet_manusStatistisk sentralbyråHans Henrik Scheel, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, holdt innlegg på NHOs årskonferanse 8. januar 2014. Innlegget handler om det vi vet om unge menneskers vei fra grunnskole til arbeidslivet. Presentasjonen består av to deler som begge finnes på ݺߣshare under samme tittel, en powerpointpresentasjon og et manus i pdf.
Oslo Green City Forum 2013: Ellen Grepperuds presentasjonUrbanRegionalResearchEllen Grepperud er leder for Plansamarbeidet Oslo/Akershus. Her er hennes presentasjon fra konferansen Grønn byvekst 6. juni 2013.
Handlingsplan 2010RDA TromsøÅrlig nærings- og utviklingsprogram Tromsø 2010. Handlingsprogrammet har tre store budsjettområder; Store regionale prosjekter, Bedriftsutvikling og Kompetanse- og forskningsprosjekter. Innenfor disse budsjettområdene fordeles midlene på fire overordnede programområder som tar utgangspunkt i regionens utviklingstrekk og utfordringer. Programområdene skal bidra til å gi varige positive effekter for næringslivet og regionen.
Berit RianTrøndelag fylkeskommune TRFKWorkshop Forskningshovedstaden skal styrke seg 15. januar 2010 Presentasjon av Berit Rian,
Trøndelagskonferansen 2010
Levekår på vandring: velstand og marginalisering i OsloBystyrets SekretariatInnlegg fra Gudmund Hernes (FAFO) under Kultur- og utdanningskomiteens høring om utfordringer og løsninger ved høy minoritetsandel i deler av osloskolen
Se web-tv fra høringen: http://alturl.com/q4zi6
SSB: Fagseminar om innvandring og inntektsutvikling 16. mars 2017 Statistisk sentralbyråInntekt er sammen med deltakelse i arbeidslivet og utdanning, de viktigste kriteriene for å måle integrering. SSB har tall på dette langt tilbake i tid, slik at vi kan følge utviklingen.
Program:
• Innvandreres inntekter, Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
• Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
• Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere, Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
• Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover, Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler Rogaland Fylkeskommune/UtvalgssekretariatetPresentasjon folkevalgtopplæring 27.01.2016. Solveig Ege Tengesdal: Regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler
Presentation of OECD Review of Innovation Policy: NorwayPer KochA summary of OECD'v analysis of the Norwegian innovation system and innovation policy development.
NIBR Frokost 280514UrbanRegionalResearchPresentasjoner fra frokostseminar ved NIBR 28. mai 2014: De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer
Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjonUrbanRegionalResearchSeniorrådgiver i Husbanken, Torstein Syvertsen, under seminar om nye boligløsninger for eldre 4. februar 2014.
More Related Content
Similar to Flyttemotiver og bostedsvalg 041213: Ivar Lies andre presentasjon (20)
SSB: Unge menneskers vei fra grunnskole til arbeidslivet_manusStatistisk sentralbyråHans Henrik Scheel, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, holdt innlegg på NHOs årskonferanse 8. januar 2014. Innlegget handler om det vi vet om unge menneskers vei fra grunnskole til arbeidslivet. Presentasjonen består av to deler som begge finnes på ݺߣshare under samme tittel, en powerpointpresentasjon og et manus i pdf.
Oslo Green City Forum 2013: Ellen Grepperuds presentasjonUrbanRegionalResearchEllen Grepperud er leder for Plansamarbeidet Oslo/Akershus. Her er hennes presentasjon fra konferansen Grønn byvekst 6. juni 2013.
Handlingsplan 2010RDA TromsøÅrlig nærings- og utviklingsprogram Tromsø 2010. Handlingsprogrammet har tre store budsjettområder; Store regionale prosjekter, Bedriftsutvikling og Kompetanse- og forskningsprosjekter. Innenfor disse budsjettområdene fordeles midlene på fire overordnede programområder som tar utgangspunkt i regionens utviklingstrekk og utfordringer. Programområdene skal bidra til å gi varige positive effekter for næringslivet og regionen.
Berit RianTrøndelag fylkeskommune TRFKWorkshop Forskningshovedstaden skal styrke seg 15. januar 2010 Presentasjon av Berit Rian,
Trøndelagskonferansen 2010
Levekår på vandring: velstand og marginalisering i OsloBystyrets SekretariatInnlegg fra Gudmund Hernes (FAFO) under Kultur- og utdanningskomiteens høring om utfordringer og løsninger ved høy minoritetsandel i deler av osloskolen
Se web-tv fra høringen: http://alturl.com/q4zi6
SSB: Fagseminar om innvandring og inntektsutvikling 16. mars 2017 Statistisk sentralbyråInntekt er sammen med deltakelse i arbeidslivet og utdanning, de viktigste kriteriene for å måle integrering. SSB har tall på dette langt tilbake i tid, slik at vi kan følge utviklingen.
Program:
• Innvandreres inntekter, Jon Epland, Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk
• Etter trygdemottak – hva skjer da? Tor Morten Normann, Seksjon for levekårsstatistikk
• Selvforsørging blant ikke-nordiske innvandrere, Tom Kornstad, Forskningsavdelingen
• Betydningen av innvandring for offentlige finanser i tiårene fremover, Erling Holmøy, Forskningsavdelingen og medlem av Brochmann 2-utvalget
Regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler Rogaland Fylkeskommune/UtvalgssekretariatetPresentasjon folkevalgtopplæring 27.01.2016. Solveig Ege Tengesdal: Regional utviklingsaktør og samfunnsutvikler
Presentation of OECD Review of Innovation Policy: NorwayPer KochA summary of OECD'v analysis of the Norwegian innovation system and innovation policy development.
NIBR Frokost 280514UrbanRegionalResearchPresentasjoner fra frokostseminar ved NIBR 28. mai 2014: De små skritts tid er forbi – hva må til nå? Klimaomstilling i byer
Boligløsninger for eldre 040214: Torstein Syvertsens presentasjonUrbanRegionalResearchSeniorrådgiver i Husbanken, Torstein Syvertsen, under seminar om nye boligløsninger for eldre 4. februar 2014.
Boligløsninger for eldre 040214: Aud Kvalbeins presentasjonUrbanRegionalResearchByråd for eldre i Oslo kommune, Aud Kvalbein, på seminar 4. februar 2014 om nye boligløsninger for eldre.
Boligløsninger for eldre 040214: Lene Schmidts presentasjonUrbanRegionalResearchNIBR-forsker Lene Schmidts presentasjon på seminaret «BOLIG+ Nye boligløsninger for eldre og folk flest» 4. februar 2014.
Unges etablering på boligmarkedet 300114: Husbankens kommentar ved Edle HoltUrbanRegionalResearchEdle Holts (Husbanken) kommentar under CIENS Forskning til frokost 30. januar 2014: Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?
Evalueringskonferansen 2013: Geir Stene-LarsenUrbanRegionalResearchGeir Stene-Larsen 18.09.13:
Hvordan sikre at evalueringer er nyttige for forvaltningen
Evalueringskonferansen 2013: Eirunn LysøUrbanRegionalResearchEirunn Lysø 18.09.13:
Evaluering av store politiske reformer – hvordan bestillingen påvirker læring og oppfølging
Evalueringskonferansen 2013: Axel West PedersenUrbanRegionalResearchAxel West Pedersen 18.09.13:
Evaluering av pensjonsreformen – til hvilken nytte og for hvem?
Evalueringskonferansen 2013: Harald FurreUrbanRegionalResearchHarald Furre 18.09.13:
Effektevalueringer i distrikts- og regionalpolitikken – setter de spor i ny politikk?
Evalueringskonferansen 2013: Hans Henrik BullUrbanRegionalResearchHans Henrik Bull 18.09.13:
Prioriteringer av virkemidler med størst effekt - enkel logikk og kompleks virkelighet
Evalueringskonferansen 2013: Niels DabelsteinUrbanRegionalResearchThis document discusses evaluation and providing feedback. It defines evaluation as assessing projects, programs, or policies to determine their relevance, efficiency, effectiveness, impact, and sustainability. Evaluations should be useful, credible, and timely to incorporate lessons learned. Feedback should be provided to both internal stakeholders like management and staff, and external stakeholders like governments and the public. The document also discusses tensions in evaluations between stakeholder involvement and evaluator independence, as well as delivering findings on time while ensuring sufficient evidence. It provides an example of evaluating the Paris Declaration, an international agreement to improve development effectiveness.
Evalueringskonferansen 2013: Lars André SkariUrbanRegionalResearchLars André Skari 19.09.13:
Bruk av evalueringer til innovasjon og læring i frivillige organisasjoner
2. Avgrensninger - arbeidsmotivet godt belyst i
hovedprosjektet
Funn fra hovedprosjektet
• Omtrent like vanlig som bomotiv og flyttemotiv
• Vanligere som tilflyttingsmotiv til storby og distrikt enn byer
• Vanligere for innflyttere enn tilbakeflyttere
• Arbeidsmotivet knyttet like mye til situasjonen før som etter flytting
• Jobbskifte, inntreden eller avgang fra jobb utgjør flertallet av
arbeidsmotivene
Forskjeller fra hovedprosjektet
• Fokus på flytting, ikke bofasthet
• Fokus på flytting mellom BA-regioner, ikke internflytting innen BAregioner (f.eks. innen Osloregionen)
3. Utgangspunkt og problemstillinger
Utgangspunkt i arbeidsmotivet, og de geografiske konsekvenser av
arbeidsmotivert flytting
• Flytting relatert til arbeid – arbeid påvirker bofasthet og flytting
• Karriereflytting – ulike grupper har ulike flyttemønstre
Fokus på arbeidsmarkedet; tilknytning til arbeid og segment i
arbeidsmarkedet
• Påvirker flytteaktivitet
• Gir ulike flyttemønstre
• Arbeidsmotiverte flyttinger vs. andre flyttinger?
• Spesifikke arbeidsmotiv for flyttere?
4. Flytteaktivitet etter relasjon til arbeidslivet
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
7%
4%
24 %
10 %
89 %
66 %
18 %
8%
7%
8%
74 %
85 %
Flyttet mellom BAregioner
Flyttet innen BAregion
Bosatt i samme
kommune
• Størst
flytteaktivitet blant
de som er ut og
inn av arbeid (flest
i unge årskull)
• Minst flytteaktivitet
blant de utenfor
arbeidslivet (eldste
årskullene)
• Også høg andel
bofaste blant de i
arbeid hele
perioden
5. Flytteaktivitet i ulike utdanningsgrupper
100 %
90 %
80 %
70 %
10 % 11 % 10 % 8 %
7% 7% 6% 7%
9%
11 %
19 % 21 % 20 % 21 %
8%
8%
8 % 7 % 11 % 9 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
83 % 82 % 84 % 85 % 83 %
73 % 72 % 69 % 70 %
81 %
Flyttet mellom BA-regioner
Flyttet innen BA-region
Bosatt i samme kommune
6. Flyttemønster etter relasjon til arbeidslivet
Flyttemønster 1999-2006
Sysselsettingsstatus Ikke i
Arbeidsledig I arbeid deler I arbeid hele Total
1998-2005 arbeidslivet i løpet av
av perioden perioden
perioden
Distriktsregioner
42 %
-24 %
-32 %
-25 %
-26 %
Regionale sentra
8%
-13 %
-27 %
-12 %
-16 %
Byregioner
11 %
18 %
-5 %
22 %
7%
Storbyregioner
-31 %
15 %
29 %
15 %
22 %
Osloregionen
-33 %
6%
51 %
0%
20 %
N
2 465
8 057
22 246
15 124
47 892
• Sentraliserende blant grupper inn og ut av arbeidslivet (mest unge)
• Svakt sentraliserende blant de stabilt sysselsatte
• Desentraliserende blant de utenfor arbeidslivet
10. Desentralisert sentralisering i familiefasen –
til byregioner og regionale sentra
Flyttemønster 1999-2006
Utdanning 2005 (4. kv.) Grunn- Vidg. Vidg. Vidg. Vidg. Høg
Høg
Høg
Høg
Uopp- Total
skole almen helse/ øk./
tekn./ ped./ helse/ øk./
tekn./ gitt
sosial adm.
ind.
samf. sosial adm.
nat.vit
1 Distrikt
13 % -22 %
-9 %
-4 %
-7 %
-1 %
-2 %
2 Regionale sentra
16 %
16 %
11 %
14 %
10 %
20 %
16 %
3 Byregioner
20 %
58 %
25 %
42 %
23 %
20 %
32 %
4 Storbyregioner
-29 %
18 %
3 % -14 % -10 %
19 %
-8 %
5 Osloregionen
-29 % -45 %
-37 % -33 % -25 %
-39 %
-36 %
N
1 712
611
282
346 1 026
840
532
333
583
63 6 328
• Byregioner og regionale sentra vekst i alle utdanningsgrupper
– Særlig de med almen/ped. Utdanning til byregioner
• Stor utflytting fra Osloregionen
11. Videre geografiske effekter – forskjeller
mellom segment
Sterkest sentralisering av de med høgere øk./adm. og tekn./nat.vit. utd.
enn de med høgere ped./samf. og helse/sosial utd.
• Størst utflytting fra distrikt og regionale senter i vest og nord
• Størst tilflytting av tekn./nat.vit. utd til Stavanger og Trondheim, for de
andre gruppene størst tilflytting til Osloregionen
Svakere sentralisering av de med vidg. utd., og mindre forskjeller
mellom utdanningsretninger.
• Mer til byregioner enn storbyregioner
• Men litt sterkere sentralisering av de med vidg. almen utd.
12. Forskjeller i sentralisering mellom
næringer/sektorer
• Sterkest sentralisering innen forretningsmessig tjenesteyting
• Klar sentralisering innen transport/kommunikasjon/informasjon og
varehandel/pers.tjen.yt.
– Gjelder alle grupper høgere utd. og vidg. utd.
• Også klar sentralisering innen offentlig sektor: off./adm., undervisning
og helse/sosial
– Gjelder alle grupper høgere utd., bare enkelte vidg. utd.
• Mindre sentralisering innen industri og bygg og anlegg
– Sentralisering bare av grupper med høgere utd.
• Ikke sentralisering innen primærnæringene
13. Yrkesaktivitet påvirker flyttemønster
100 %
90 %
27 %
19 %
25 %
18 %
18 %
37 %
21 %
14 %
15 %
13 %
14 %
15 %
60 %
50 %
15 %
28 %
80 %
70 %
11 %
25 %
24 %
29 %
24 %
31 %
25 %
Osloregionen
37 %
23 %
40 %
Byregioner
30 %
21 %
24 %
21 %
33 %
15 %
19 %
25 %
7%
20 %
10 %
Storbyregioner
14 %
13 %
17 %
12 %
13 %
15 %
15 %
13 %
16 %
0%
bosted bosted bosted bosted bosted bosted bosted bosted
før
etter
før
etter
før
etter
før
etter
yrkesaktiv før Yrkeaktiv før, ikke yrkesaktiv Ikke yrkesaktiv
og etter
ikke etter før, men etter før eller etter
Regionale sentra
Distrikt
• Sentralisering
ved inntreden i
arbeidsmarkedet
• Desentralisert
sentralisering
ved avgang
• Desentralisert
sentralisering
av stabilt
yrkesaktive
15. Arbeidsmotiverte flyttinger er sentraliserende
100 %
90 %
80 %
13 %
17 %
27 %
16 %
18 %
33 %
28 %
15 %
15 %
70 %
60 %
29 %
29 %
22 %
40 %
25 %
17 %
Byregioner
24 %
15 %
17 %
25 %
17 %
16 %
15 %
12 %
13 %
13 %
bosted
før
bosted
etter
bosted
før
bosted
etter
bosted
før
bosted
etter
0%
Arbeid viktigste
motiv
Osloregionen
Storbyregioner
27 %
31 %
20 %
10 %
16 %
23 %
50 %
30 %
15 %
18 %
Arbeid motiv nr. 2 Arbeid ikke motiv
og 3
Regionale sentra
Distrikt
• Flyttere med
arbeidsmotiv
flytter til
storbyer, mest
Osloregionen
• Flyttere med
andre motiv
flytter til
regionale
sentra og
byregioner
16. Arbeidsmotivet etter relasjon til arbeidslivet
100 %
90 %
28 %
80 %
70 %
2%
60 %
50 %
32 %
15 %
20 %
10 %
27 %
48 %
10 %
5%
37 %
31 %
9%
31 %
Utdanning
40 %
30 %
20 %
10 %
0%
18 %
20 %
18 %
11 %
12 %
18 %
11 %
22 %
13 %
5%
2%
1%
yrkesaktiv yrkesaktiv
ikke
ikke
før og etter før men yrkesaktiv yrkesaktiv
flytting
ikke etter før flytting, verken før
flytting yrkesaktiv eller etter
etter
flytting
flytting
9%
Arbeid
Familieforhold
16 %
18 %
3%
Alle
Bolig
Sted og miljø
Helse
• Arbeidsmotivet
klart vanligst
for de som skal
inn i
arbeidslivet
• Dernest for de
som er i
arbeidslivet
18. Mer om arbeidsmotivet blant flyttere mellom
BA-regioner
Var arbeidsmotivet knyttet til situasjonen før eller etter flytting?
• Generelt oppgir 1/3 før, 1/3 etter og 1/3 begge deler
– Blant høgere utd. oppgir 40% situasjonen etter
– Blant vidg. utd. oppgir 25% situasjonen etter
Var arbeidsmotivet eget valg?
• På fraflyttingsstedet: 91% av høgere utd., 77% av vidg. utd.
• På tilflyttingsstedet: 93% av både høgere utd. og vidg. utd.
Tilflyttingsmotiver rangert:
1. Forandring, nye utfordringer
2. Fag/arbeidsmiljø
3. Lønn
19. Flytteaktivitet og flyttemønster i segment i
arbeidsmarkedet
Flytteaktivitet relatert til arbeidsmarkedet
• Størst flytteaktivitet ved bevegelser inn og ut av arbeid
• Større flytteaktivitet blant de med høgere enn vidg.utd.
Flyttemønster relatert til segment i arbeidsmarkedet og livsfase
• Sterkest sentralisering blant høgere utdannede
• Sterk sentralisering i utdannings-/arbeidsetableringsfasen
• Svakere sentralisering i familieetableringsfasen – til byregioner
• Desentralisert sentralisering i familiefasen – til byregioner og
regionale senterregioner
20. Flyttemønster og flyttemotiv
Arbeidsmotiverte flyttinger er sentraliserende
Arbeidsmotivet viktigere for høgere utdannede enn vidg. utd., men også
klare kjønnsforskjeller som gir forskjeller mellom segment
Arbeidsmotivert flytting er som regel et eget valg, knyttet til:
1. Forandring, nye utfordringer
2. Fag/arbeidsmiljø
3. Lønn