More Related Content
What's hot (20)
Viewers also liked (20)
Similar to Det handler om oppførsel (20)
More from Eva Bratvold (20)
Det handler om oppførsel
- 1. Det handler om oppførsel Klasseromsledelse
- 2. • Klasseledelse og vurdering er kanskje de to tingene som har størst betydning for elevenes læring i klasserommet
- 4. «Ordenspoliti» • Elevene må bli kontrollert • Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang • Voksne fortjener automatisk respekt, barn må gjøre seg fortjent til det samme • Undervisning er en kamp jeg må vinne – hver dag • Jeg må true dem med straff • Jeg må fortelle dem hva de skal gjøre • I verste fall får jeg sende dem til noen andre • Dårlige relasjoner, stress, ingen sammenheng mellom læring, risikotaking og motivasjon
- 5. «Bestevenn» • Forhandlinger i klasserommet er løsningen • Hvis jeg er snill og grei liker elevene meg • Man må pusle rundt elevene og gi omsorg • Planlegging hindrer dårlig oppførsel • Hvor mange ganger må jeg be dere om å være stille (oppgitt) • Hvorfor gjør du fortsatt dette (fortvilet) • Gå ut på gangen, jeg klarer ikke mer (emosjonell • Ubestemthet gir usikkerhet og hvem som helst kan ta styringen i klasserommet. Det er ingen sammenheng mellom æring, risikotaking og motivasjon
- 6. «Tøff omsorg» • Å ha omsorg betyr å kunne si nei, og mene nei når det er nødvendig • Det er alltid flere sider ved elevene enn bare problemer • Jobben min er å sette grenser, elevenes jobb er å teste dem • At de prøver seg er naturlig • Elevene må få oppleve mestring • Elevene må ta ansvar for egne handlinger, egen oppførsel er et valg man tar • Sanksjoner når nødvendig • Man må ha fokus på det elevene er gode på, og sosiale ferdigheter må læres for å kunne ta bedre valg om egen oppførsel • Elevene må få pekt ut retningen mot suksess • Grensesetting uten at elevene «mister ansikt», lærer er både leder og coach. Læring, risikotaking og motivasjon henger sammen
- 7. Egenrefleksjon: Hvor er du? • På en skala fra 0 til 10 – hvor 0 er dårligst og 10 er best; hvor er du i forhold til stilen «tøff omsorg»? • Hvilke ting lykkes du med i dag? • Hva er det minste du kan gjøre for å klatre 1 trinn oppover?
- 8. Innflytelse eller kontroll? • Det er ikke mulig å kontrollere oppførsel direkte, men du kan gjøre noen valg i forhold til hvordan du reagerer på dårlig oppførsel. • Du har også kontroll over hvordan du hilser på elevene, hvordan du starter samtaler, hva slags innstilling du har i forhold til elevene, hvordan du viser fram elevarbeid, hvordan du organiserer klasserommet fysisk -> og det kan ha en innflytelse på hvordan de oppfører seg.
- 9. Sanksjoner • Kan begrense oppførsel, men ikke endre oppførsel. • Det er ikke antall sanksjoner som har betydning, men at elevene er klar over at du kommer til gjøre noe – hver gang. • Start med en advarsel, hvis oppførsel ikke endres kan du øke konsekvensnivå (sitte et annet sted i rommet, sitte igjen etter timen, beskjed med hjem, sendes ut av klasserommet). • La eleven få et valg; hvis du velger å fortsette slik velger du samtidig å få en advarsel – jeg anbefaler at du gjør et bedre valg nå -> eleven må ta ansvar for egne handlinger
- 11. Planlegg god oppførsel • To kritiske elementer; forhindre og redusere • Hvilke strategier kan du bruke for å forhindre dårlig oppførsel? • Hvordan kan du sørge for at «temperaturen» synker når det blir hett i klasserommet? Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
- 12. Skill mellom elev og dårlig oppførsel • Men god oppførsel skal alltid knyttes mot person. • Vær tydelig på at det er oppførselen og ikke eleven du ønsker å endre. • Oppførsel er hva de gjør, ikke hvem de er. • Å sette merkelapper (problemelev) vil bare styrke elevens dårlige selvbilde. • Elevene lever opp (eller ned) til bildet du har av dem (dine forventninger). • Elever trenger håp for å endre oppførsel. • Begrens oppførselen til bare å gjelde i en kontekst (denne vi er i akkurat nå), og vis at man kan lykkes ved å velge en bedre oppførsel neste gang.
- 13. Gi valg • Gi dem valg -> påvirk dem til å ta de rette valgene -> konsekvens av valget de tar (belønning/straff) • Forskjell på; • Hvis du ikke slutter nå, flytter jeg deg over hit • og • Hvis du ikke slutter nå, da velger du å måtte flytte stolen din over hit • Man kan også gi råd før advarsler; hvis du slår andre vil de ikke leke med deg, skru på korken ellers vil tusjen tørke ut osv.
- 14. Fokuser på primærhandlinger • Ofte slår eleven over i sekundærhandlinger som kan være ikke-verbale (sukk, heve øyebryn) når de blir snakket til. Overse slikt kroppsspråk, flytt evt eleven vekk fra sitt publikum, forbli rolig, gi korreksjonen igjen på en rolig – men presis – måte, be dem velge en bedre oppførsel, få dem tilbake til aktiviteten de skal gjøre. • Sekundærhandlingene kan også være verbale, f.eks. at de sier at «ja, men også xx gjorde det samme», «hvorfor er det bare jeg som…», «andre lærere lar oss få lov til å ….» osv. En effektiv måte å håndtere dette på er ved å bruke «kanskje» og «men likevel» -> «kanskje lar andre dere få lov å sitte i grupper, men jeg har likevel behov for at dere sitter enkeltvis. Takk.» Det som kommer i forbindelse med «men likevel» er handlingen du ønsker de skal gjøre.
- 15. Tillit og støtte • Tillit må bygges, det kommer ikke sammen med stillingen som lærer. Vis at du er til å stole på gjennom f.eks. - Ha klare og tydelige grenser - Vær konsistent i forventninger og krav - Hold løfter - Vær sensitiv i forhold til den enkelte elev - Legg merke til detaljer (husk navn, ønsk dem velkommen, lån dem blyant osv) - Positiv innstilling (smil, nikk, tommel opp, positive kommentarer) - Gi ros når det er fortjent - Vis at du lytter • Gi støtte gjennom gode tilbakemeldinger – husk vurdering for læring. • Dersom noen ikke arbeider med det de skal så kan du minne dem på det «du har ikke startet med å gjøre xx ennå» eller «xx, nå har du reist deg fra stolen din igjen»
- 16. Modeller oppførselen du ønsker • Vær en god rollemodell. • Husk at de skal beholde verdighet og integritet – selv om de har oppført seg dårlig • Når man løser konflikter kan det være sanksjoner, men uten nag • Unngå sarkasmer • Å gjøre feil er en del av læringen, vis elevene at dette var valg som ikke virket og hvordan man kan gjøre nye valg • Ikke la følelsene ta overhånd
- 17. Velg dine slag med omhu • Hva kan du overse og hvor lenge? • Når er den beste tiden til å gripe fatt i dette problemet? • Hva er det minst påtrengende du kan gjøre for å få dem tilbake «i sporet»?
- 18. Før timen er slutt • Sørg for å få snakket med eleven så kort tid etter korreksjonen som mulig, og i alle fall før timen er slutt, slik at eleven skjønner at når korreksjon er gitt og eleven har endret oppførsel så henger det ikke noe mer igjen i lufta til neste time. • Kanskje det ikke skal mer til enn et smil og «hvordan går det» eller «trenger du hjelp».
- 19. Kort og enkelt, gi klare beskjeder • Gjør det så enkelt som mulig • «Nå har du ikke hørt etter når jeg har sagt at dere skal legge ned lokket på PC’en, og hvis du hadde brukt mer tid på å høre etter enn å snakke med sidemannen ville du ha lykkes mye bedre i timene. Så slå ned lokket på PC’en din nå, takk» versus «Slå ned lokket på PC’en nå, takk.» Fokus på nøkkelproblem Identifiser nøkkelproblem Løs nøkkelproblem
- 20. Passende oppførsel må ha prioritet i klasserommet Lag klare, forutsigbare rutiner Lær dem å ta ansvar Modeller hva som er passende oppførsel Vis respekt, også når elever oppfører seg dårlig Fokus på å dirigere mot ønsket resultat Gi regelmessige, beskrivende og positive tilbakemeldinger Ikke lær dem å ignorere deg og dine instrukser Bruk kroppsspråk som viser autoritet og selvsikkerhet Gi klare valg som gjør at de må ta ansvar for egne handlinger Beskytt elevenes selv- følelse Skill oppførsel og person Bruk den minst truende strategien som er mulig i situasjonen Ikke dvel for lenge ved dårlig oppførsel, ikke bær nag Gi elevene tid til å endre oppførsel, gå litt vekk og se om de gjør som de har fått beskjed om Vær rettferdig i straff, døm på bakgrunn av brutte regler og ikke sinne
- 22. Dårlig klasseledelse forsterkes av teknologi • Du må være «sjefen» i klasserommet – hvis ikke er den jobben ledig • Du må være forberedt – hvis du blir stående og fomle med teknologien gjør elevene noe annet • Du må gi tydelige beskjeder om hva som er forventet, tidsbruk og hva som skal være ferdig resultat – og du må ha raske overganger mellom oppgaver. Får elevene tid til å gjøre noe annet – da gjør de det. • Man må ha tydelige regler for bruk – som må være forstått
- 23. SMIL-rapporten • Digital kompetanse hos læreren er en forutsetning for god klasseledelse (i teknologirike omgivelser) • Elever med høy digital kompetanse har mindre utenomfaglig bruk • Lærer må være forbilde • Formativ vurdering viktig • Lærere har god redskapskompetanse, men mangler kompetanse på pedagogisk bruk av IKT • Lærere med god digital kompetanse gjør at elevene får økt læringsutbytte med IKT
- 24. Hva er god digital kompetanse? • Grunnleggende digitale ferdigheter • Digital navigeringskompetanse • Kildekritisk vurderingskompetanse • Digital bearbeidingskompetanse • Digital samarbeidskompetanse • Digital dannelse
- 25. Læreren må være trygg • Trygg på sin rolle som klasseleder • Trygg på sin digitale kompetanse • Trygg på når man skal bruke IKT og når man ikke skal det • Trygg på å velge gode digitale læringsressurser og tjenester • Trygg på sosiale medier
- 26. Organisering • God planlegging og organisering • Møblering, hvordan skal elevene sitte • Klare regler • Tydelige og positive forventninger • Strukturere innhold (f.eks. i læringsplattform) • Konkrete oppgaver, korte frister • Hva som skal produseres (modellering, forventning) • Lenker til gode ressurser • Ikke lage oppgaver hvor man skal søke fram faktasvar
- 27. Aktiver og motiver elevene • Skrive notater – sammen eller hver for seg. Lær dem hvordan de skal ta gode notater for å støtte sin egen læring. • Interaktivitet • Publisering • PC-bruk må ha faglig forankring, formål og være meningsfylt