More Related Content
What's hot (20)
Similar to Vurdering for læring i trondheim kommune (20)
![Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]](https://cdn.slidesharecdn.com/ss_thumbnails/lringogutviklingavjimmystrm5016-211008150407-thumbnail.jpg?width=560&fit=bounds)
More from Henning Fjortoft (7)
Vurdering for læring i trondheim kommune
- 1. Vurdering for læring i Trondheim kommune Prinsipper og metoder for formativ vurdering i grunnskolen Henning Fjørtoft (Foto: New Visions for Public Schools, CC-lisens via flickr.com) Copyright Henning Fjørtoft 2010
- 2. Prinsipper for vurdering for læring • Kompetansemålene er en beskrivelse av det elevene kan gjøre etter at de har lært. Kompetansemålene kan brytes ned i kunnskaper, ferdigheter og forståelse. For at den formative vurderingen skal bli best mulig, må vi vite hva det ønskede læringsutbyttet skal være før vi begynner undervisningen. • Vurderingen bør skje i forhold til felles forståtte mål og kriterier. Vi bør planlegge baklengs for å ha en klar forestilling om det forventede læringsutbyttet, og for å kunne gi best mulig tilpasset opplæring til alle. Vi vurderer for å oppklare misforståelser før de påvirker elevenes læring. Vi bør oppdage misforståelser lenge før summative situasjoner som prøver, innleveringer, fremføringer og så videre. • Vi bruker vurdering for å tilpasse undervisningen til elevenes behov. Ved å samle inn mange typer beviser for læring, kan vi tilrettelegge, veilede og lage oppgaver som hjelper elevene frem til kompetansemålene. Det er viktig å balansere støtte og utfordringer til hver enkelt elev. • Vi må sette av god tid til formativ lærervurdering, egenvurdering og kameratvurdering. Den formative vurderingen skal være en sentral del av det vi gjør, og ikke et tillegg i siste liten. • Mange oppgaver med jevne mellomrom gir mer og bedre informasjon enn få og store oppsamlingsprøver. Vi bør unngå overdreven summativ vurdering og å bruke prøver som trussel eller som administrative verktøy. Prosjektarbeid bør ledes med omhyggelig oppgave- og vurderingsdesign. Prosjektarbeid kan ha mange mulige løsninger, men læringsutbyttet må være definert på forhånd i kriteriene. • Elevene må få sjansen til å overføre kunnskaper og ferdigheter til nye og mer komplekse situasjoner. Vi bør planlegge slik at elevene overfører i og mellom fag, og slik at de tar de i bruk kunnskaper og ferdigheter i nye sammenhenger, og bygger videre på det de allerede mestrer. Målet er ikke å ”dekke pensum”, men å lage stadig mer komplekse oppgaver, og få elevene til å forstå hvordan delene i et fag henger sammen. • Foreldrene skal få relevant informasjon om elevens kompetansenivå og behov på avtalte tidspunkt. Vi bruker beviser for læring i kommunikasjon med foreldrene for å vise hva eleven behersker, og hva som fremdeles ikke er forstått og mestret. Vi bør sikre at foreldrene forstår hvordan oppgaver, mål og kriterier fungerer, og at de får råd for å hjelpe eleven best mulig.
- 3. Baklengs planlegging: 1. Beskriv det ønskede læringsutbyttet 2. Design oppgaver og kriterier 3. Planlegg undervisningen Hva slags bevis kan vi bruke i vurdering for læring? • Observasjoner av elevenes atferd • Uformelle dialoger med elevene • Egenvurdering og kameratvurdering • Formative prøver uten karakter • Skisser og arbeidstegninger underveis i prosjekter • Kladder og uferdige tekster med egen- eller kameratvurdering • Førskrivingsoppgaver som tankekart, tidslinjer, begrepskart og oversikter • Elevlogger og refleksjonsoppgaver • Mappevurderinger (alle arbeider samles i arbeidsmapper, elevene velger ut noen etter kriteriene for presentasjonsmappen) • … og mange, mange andre typer!
- 4. Hva slags verktøy kan vi bruke i vurdering for læring? • å쾱 (Elevene velger kriterier og plasserer stjernen i målskiven) • Thumbs Up (Rask egenvurdering for forståelse) • Tenk – Par – Del (individuelt – parvis – felles). Gir mer tid til tenking og skriving • VØL-skjema – egenvurdering av førkunnskaper, bevissthet om læringsstrategier • Førskrivingsoppgaver: tankekart, tidslinjer og oversiktsoppgaver • Rød kopp – gul kopp – grønn kopp: Alle må sjekke sin egen forståelse • Kostymeprøve og generalprøve: Gi tid til forbedring før premieren • To stjerner og et ønske: Fokus på oppnådd utbytte og fortsatt nysgjerrighet • 3, 2, 1: Kjapp kartlegging av egen forståelse • Beskrivende ros (istedenfor allmenn ros): Ros ved å nevne kvalitetene • Gjenfortellinger av fagtekster og skjønnlitteratur • Sertifikatprøver (alle må bestå, kan prøve mange ganger) • Prosessorientert skriving med kriteriebasert elev- og lærerrespons • Sjekklister og rubrikker: læreren eller elevene lager kriteriene • Virkelighetsnære oppgaver: Høres voksne ut, men kriteriene bestemmer vanskegrad • Bruke krevende handlingsverb (analyser, forklar, begrunn, reflekter, gi eksempel på, demonstrer osv.) • Tildele en rolle for å skifte perspektiv (”Du er en snekker som skal…”, ”Du er en sykepleier som skal…”) • Modellering med fremragende prestasjoner: Alle liker å se hvordan et ferdig eksempel ser ut • Prøver som elevene selv har vært med på å lage • Kriterier som elevene selv har vært med på å lage
- 5. To stjerner og et ønske Navn: _________________________________________________ _________________________________________________ _________________________________________________ _________________________________________________ _________________________________________________