Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Download as PPTX, PDF0 likes673 views
Innholdet er hentet fra www.udir.no/ungdomstrinnet. Det kan komme noen justeringer etterhvert.
![L脱ring og utvikling av jimmy str淡m[5016]](https://cdn.slidesharecdn.com/ss_thumbnails/lringogutviklingavjimmystrm5016-211008150407-thumbnail.jpg?width=560&fit=bounds)
More Related Content
Similar to Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling (20)
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
- 1. Rammeverk skolebasert kompetanseutvikling Rammeverket bygger p奪 Strategi for ungdomstrinnet motivasjon og mestring for bedre l脱ring. Her informerer vi om nasjonale rammer, prinsipper, roller og organisering av skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning og lesing. I tillegg presenterer vi definisjoner og beskrivelser av god klasseledelse, regning, lesing og vurdering for l脱ring.
- 2. Erfaringer Vurdering og analyse p奪 alle niv奪er f淡r endringsarbeid settes i gang Bruk av analyseverkt淡yene skaper arenaer for refleksjon og utvikling av en felles kultur. Felles m奪l for utvikling av skolen som organisasjon og forbedring av pedagogisk praksis Skoleomfattende og systematisk kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling og refleksjon Kompetanseutvikling virker best dersom den knyttes tett opp til den praksisen som skal endres. Der den 淡verste lederen kommuniserer tydelige forventninger til medarbeiderne og til resultatet Ny praksis som supplerer eller erstatter tidligere tanke- og handlingsm淡nstre Der flere akt淡rer samarbeider, blir resultatet best dersom innhold og prosess reforhandles gjennom hele perioden. Erfarne skolefolk som veiledere og eksterne kompetansemilj淡 tett p奪 praksis kan gi inspirasjon og 奪pne for nye perspektiver. Veksling mellom faglig p奪fyll, erfaringsutveksling og eget arbeid mellom samlinger og nettverksm淡ter har vist seg 奪 v脱re meningsfylt og utviklende for alle
- 3. Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres p奪 ulike m奪ter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn: Skolebasert kompetanseutvikling inneb脱rer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess p奪 egen arbeidsplass. Hensikten er 奪 utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter n奪r det gjelder l脱ring, undervisning og samarbeid. Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som m奪l 奪 utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning og lesing, jf. indiaktorene p奪 side 3. Hensikten er varig virkning og 奪 videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan st淡tte arbeidet med elevenes l脱ring. Dette forutsetter: en systematisk utvikling p奪 organisasjons- og individniv奪 over tid. B奪de skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole m奪 v脱re involvert i et forpliktende samarbeid. at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og m奪lsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette m奪 inng奪 som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og st淡ttende tiltak rettet mot skolene. samarbeid mellom elever, l脱rere, ledere, og eksterne kompetansemilj淡er for 奪 utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneoppl脱ringen p奪 skoler med ungdomstrinn.
- 4. Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som m奪l 奪 utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning og lesing, jf. indiaktorene p奪 side 3. Hensikten er varig virkning og 奪 videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan st淡tte arbeidet med elevenes l脱ring. Dette forutsetter: en systematisk utvikling p奪 organisasjons- og individniv奪 over tid. B奪de skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole m奪 v脱re involvert i et forpliktende samarbeid. at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og m奪lsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette m奪 inng奪 som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og st淡ttende tiltak rettet mot skolene. samarbeid mellom elever, l脱rere, ledere, og eksterne kompetansemilj淡er for 奪 utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneoppl脱ringen p奪 skoler med ungdomstrinn.
- 5. Skolebasert kompetanseutvikling - Nasjonal og internasjonal forskning viser at l脱rere opplever at egen l脱ring i skolen har st淡rst betydning for deres egen utvikling og for elevenes utbytte av undervisningen. - Forskningen viser ogs奪 at det er vesentlig for medlemmene i en l脱rende organisasjon 奪 ha en felles visjon, og slik jobbe i felleskap og dele erfaringer for 奪 n奪 ulike m奪lsettinger. - Forbedring av undervisningen b淡r dessuten bygge p奪 forskningsbasert kunnskap, direkte observasjon, analyse, tilbakemeldinger og ny erkjennelse. - Den forskningsbaserte kunnskapen m奪 sees i sammenheng med l脱rernes egne erfaringer og kjennskap til elevene. Dette skjer gjennom l脱ring i en sosial kontekst, og det blir skolelederens oppgave 奪 legge forholdene til rette for l脱ring i et kollegium, og 奪 s淡rge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen. - Skolelederne vil derfor f奪 eget tilbud om kompetanseutvikling innenfor pedagogisk utviklingsarbeid og organisasjonsutvikling.
- 6. Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Skoleeiere og skoler har stor frihet til 奪 utforme arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling Kompetanseutvikling p奪 b奪de organisasjons- og individniv奪 Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning og lesing skal rette seg mot alle ansatte p奪 skolen, og bidra til 奪 forbedre praksisen i klasserommet og videreutvikle skolen som organisasjon. Dette betyr at kompetanseutviklingen skal ha innholdselementer som retter seg mot skoleeieren som p奪driver og st淡tte, mot: - rektor og skoleledelsen som skal lede arbeidet p奪 egen skole - en kunnskapsbasert utvikling av ungdomstrinnsl脱rernes kompetanse for 奪 bedre elevenes l脱ring.
- 7. Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Innsats over tid - Arbeidet med 奪 forbedre egen klasseledelse og lese- og regneoppl脱ring krever t奪lmodighet og langsiktighet. - I perioden 2012-2017 vil alle skoler med ungdomstrinn f奪 tilbud om st淡tte til 奪 drive skolebasert kompetanseutvikling. - Nasjonale myndigheter vil som et minimum bidra med st淡tte over tre semestre. - Nasjonal st淡tte forutsetter en langsiktig plan fra skoleeiers side.
- 8. Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Et differensiert tilbud til skolene Skoler med ungdomstrinn er ulike og har kommet ulikt i sin utvikling. Noen har arbeidet lenge med klasseledelse, andre med regning og/eller lesing. Innholdet vil bli tilpasset lokale behov. - Alle tilbud om kompetanseutvikling innenfor regning og lesing vil inneholde elementer av temaene klasseledelse og vurdering for l脱ring. - P奪 samme m奪te vil tilbud om klasseledelse inneholde temaet vurdering for l脱ring og bli eksemplifisert med hva l脱rere som arbeider godt med regning eller lesing gj淡r b奪de i oppl脱ringen i norsk og matematikk og i andre fag. - Arbeidet med fagomr奪dene skal v脱re knyttet opp mot de nasjonale m奪lene for ungdomstrinnet (se innledningen).
- 9. Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Likeverdige tilbud i alle l脱rerutdanningsregionene - Universiteter, h淡yskoler og andre fagmilj淡er i alle l脱rerutdanningsregionene vil bli utfordret til 奪 utvikle differensierte og likeverdige tilbud og bidra i gjennomf淡ringen av skolebasert kompetanseutvikling. - vrige regionale og lokale ressurspersoner vil bli utfordret til 奪 st淡tte skoleeiere og skoler til 奪 identifisere behov og n淡dvendige tiltak. - Alle tilbyderne av kompetanseutvikling er forpliktet til 奪 f淡lge grunnlagsdokumentene og rammeverket i arbeidet sitt.
- 10. Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Lett tilgjengelig materiell Pedagogiske ressurser skal i all hovedsak v脱re nettbaserte og dermed tilgjengelig for alle.
- 11. Prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling Kunnskapsutvikling p奪 alle niv奪er - Skolebasert kompetanseutvikling skal organiseres slik at den bidrar til 奪 utvikle kunnskap p奪 skole-, kommune- og fylkesniv奪 og p奪 nasjonalt niv奪, og blant tilbydere av kompetanseutvikling. - Det betyr at alle involverte m奪 observere, dokumentere, dele og reflektere over praksis. - Nettverk vil v脱re en av flere viktige arenaer for kunnskapsutvikling.
- 12. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinnet omfatter omtrent 1250 skoler (770 kombinerte og 480 rene ungdomsskoler), 190 000 elever og ca. 19 000 l脱rere og ledere. Vi har 25 UH- institusjoner med godkjent l脱rerutdanning. Telemark har 39 skoler med ungdomstrinn og H淡gskolen i Telemark med godkjent l脱rerutdanning Satsingen p奪 ungdomstrinnet har mange akt淡rer p奪 ulike niv奪er slik det er beskrevet i Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre l脱ring. I organisering av den skolebaserte kompetanseutviklingen har Utdanningsdirektoratet, NTNU, Lesesenteret, Matematikksenteret, regional GNIST, fylkesmannsembetene og skoleeiere i alle fylker en sentral rolle.
- 13. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Pilotering I piloteringsperioden fra h淡sten 2012 til v奪ren 2013 skal Utdanningsdirektoratet i samarbeid med NTNU organisere og tilrettelegge tilbudene om skolebasert kompetanseutvikling. NTNU skal koordinere piloteringen av ulike modeller for skolebasert kompetanseutvikling, og f淡lge piloteringen i seks l脱rerutdanningsregioner. De skal ogs奪 innhente og evaluere erfaringer og dokumentasjon fra alle institusjonene som gir tilbud fra h淡sten 2012 til v奪ren 2013. I piloteringen m奪 skoleeiere vurdere omfang og organisering, ogs奪 p奪 den enkelte skole. Institusjoner og skoleeiere som deltar i piloteringen, f奪r tildelt midler fra direktoratet til dette arbeidet.
- 14. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Fullskala - Oppstart skolebasert kompetanseutvikling H淡sten 2013 - GNIST-prosjektleder som st淡tte skoleeiere og skoler i gjennomf淡ringen av satsingen. - Arbeidet ledes av rektor - Forutsetter en aktiv skoleeier som st淡tter og hjelper rektor til 奪 lede arbeidet p奪 egen skole, og til 奪 legge til rette for samarbeid mellom skoler. - Kommuner med liten kompetanse eller f奪 ressurser kan samarbeide med andre kommuner for 奪 f奪 til et godt st淡ttesystem for skolelederne.
- 15. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Nettverk - Skoleeieren skal sammen med Fylkesmannen, KS og regional GNIST sette sammen hensiktsmessige lokale nettverk. - Bruke godt fungerende nettverk som er etablert i for eksempel satsingene NYGiv og Vurdering for l脱ring. - Nettverk handler om 奪 etablere strukturer og arbeidsformer lokalt som bidrar til 奪 forbedre praksis. - Det viktigste er ikke nettverksstrukturene i seg selv, men m奪ten man jobber p奪 i nettverkene. - Nettverkene skal v脱re arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. - Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som st淡ttes opp med teori og forskning. Det m奪 avsettes tid til slikt samarbeid.
- 16. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Faglig oppf淡lging - Utdanningsdirektoratet skal st奪 for den faglige oppf淡lgingen - Nettverk for tilsatte i nyopprettede Gnist-stillinger skal bist奪 skoleeiere og skoleledere i arbeidet med den skolebaserte kompetanseutviklingen. - Skoleeierne, gjerne flere i samarbeid, avgj淡r hvilket kompetansemilj淡 de vil s淡ke st淡tte hos.
- 17. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling L脱rende nettverk avklare felles forst奪else, forventninger, rollefordeling og avgrensninger av samarbeidet, dvs. at nettverksleder og nettverksdeltakere er klar over hva som forventes av dem knytte arbeidet i nettverkene tydelig til utviklingsprosessen p奪 den enkelte skole ha gjennomtenkt og planlagt struktur for samlinger/nettverksm淡ter med forh奪ndsdefinert innhold og forpliktende og gjensidig deltakelse, det vil si at alle deltakere stiller forberedt og bidrar med erfaringer fra praksis p奪 samlinger/nettverksm淡ter ha jevnlige samlinger med krav om arbeid/utpr淡ving i klasserommet mellom samlinger/nettverksm淡ter vektlegge erfaringsdeling og refleksjon over egen praksis. En del av dette handler ogs奪 om 奪 utvikle en kultur i nettverket for 奪 l脱re av hverandre og for 奪 reflektere over og stille sp淡rsm奪l ved egen og andres praksis ha faglige innlegg og litteratur som utfordrer egen praksis og bidrar til kompetanseutvikling
- 18. Organisering av skolebasert kompetanseutvikling Ressurser - L脱rerutdanningsinstitusjoner og andre fagmilj淡er vil tilby skolebasert kompetanseutvikling til alle skoler med ungdomstrinn i strategiperioden. - Institusjonene/fagmilj淡ene og skoleeierne vil f奪 tildelt midler fra nasjonale myndigheter til 奪 finansiere kompetanseutviklingen. - Det forutsetter imidlertid at skoleeierne bidrar med egne ressurser til utviklingsarbeidet. - GNIST-prosjektlederne har ansvar for 奪 koordinere arbeidet i denne satsingen rettet mot institusjoner/fagmilj淡er, skoleeiere og skoler i fylket, og kan bidra i arbeidet i sin region etter hvert som de kommer p奪 plass.
- 19. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Denne delen av rammeverket beskriver hva som kjennetegner god kvalitet p奪 klasseledelse, regning og lesing. Beskrivelsene bygger p奪 forskning, erfaringer fra praksis, oppl脱ringsloven og l脱replanverket. Bakgrunnsdokumentene gir en fyldigere beskrivelse: Vedlegg 1: Bakgrunnsdokument om klasseledelse1 Vedlegg 2: Bakgrunnsdokument om lesing2 Vedlegg 3: Bakgrunnsdokument om regning3 Vedlegg 4: Bakgrunnsdokument om vurdering for l脱ring
- 20. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Klasseledelse forst奪 sitt lederansvar og klassen som et sosialt system Klasseledelse handler om evnen til 奪 skape et positivt l脱ringsmilj淡, hvor elevene kan konsentrere seg og bli motiverte for l脱ring og utvikling. Vi kan si at klasseledelse handler om 奪 skape gode betingelser for b奪de faglig og sosial l脱ring i skolen. L脱rere som forst奪r sin lederposisjon og tar det ansvar som tilh淡rer ledelsen, framst奪r som dyktige l脱rere. Denne ledelsen er sv脱rt komplisert.
- 21. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Forutsetning for god klasseledelse En forutsetning for 奪 beskrive god klasseledelse er en forst奪else av klassen som et sosialt system. Elevene har ulik sosial og kulturell bakgrunn. De har ulik mestringserfaring og ulike forventninger til hva skolen skal v脱re for dem, og hvordan de selv skal bidra i egen l脱ring og i et l脱ringsfellesskap. Skolen skal bygge p奪 mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Oppl脱ringen skal blant annet fremme demokrati, samt allsidig utvikling av evner og egenart. Det er derfor viktig at oppl脱ringen p奪 ungdomstrinnet blir mer praktisk og variert.
- 22. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Paradoks Klasseledelse skal realisere et sentralt pedagogisk paradoks: Hvorledes skal l脱reren lede eleven til 奪 lede seg selv? Hvordan skal eleven gjennom medvirkning bidra til sin egen utvikling? kunne lede seg selv p奪 sikt er kun mulig gjennom en ytre p奪virkning eller gjennom en oppdragelse. Klasseledelse inneb脱rer dermed en asymmetrisk relasjon mellom elev og l脱rer der elevene trekkes med og f奪r ansvar tilpasset alder og utvikling. En relasjon som ikke er likestilt, men likeverdig. L脱reren m奪 ut淡ve en form for myndighet eller ha en viss kontroll, samtidig som l脱reren m奪 v脱re st淡ttende, anerkjennende og n脱r den enkelte elev. Nedenfor er det presentert fire grunnleggende premisser eller arbeidsoppgaver for l脱reren i ut淡velse av en hensiktsmessig klasseledelse.
- 23. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Hovedelementer - En positiv og st淡ttende relasjon til hver enkelt elev - Etablering av en god l脱ringskultur og et l脱ringsfellesskap - Etablering av struktur, regler og rutiner - Tydelige forventninger og motivering av elevene - Klasseledelse er en integrert kompetanse
- 24. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Regning kunne regne er en viktig forutsetning for egen utvikling, og for 奪 ta hensiktsmessige avgj淡relser p奪 en rekke omr奪der i eget dagligliv og arbeidsliv. Det 奪 forst奪 kvantitative sammenhenger er ogs奪 n淡dvendig for 奪 kunne vurdere og ta stilling til samfunnssp淡rsm奪l p奪 en reflektert og kritisk m奪te.
- 25. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Regning som grunnleggende ferdighet Kunnskapsl淡ftet (K06) beskriver fem grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansem奪lene og danner grunnlaget for l脱ring i alle fag. 1.Forst奪else: Forst奪 matematiske begreper, representasjoner, operasjoner, prosedyrer og relasjoner 2.Beregning: Utf淡re prosedyrer som involverer tall, st淡rrelser og figurer, effektivt, n淡yaktig og fleksibelt 3.Anvendelse: Formulere problemer matematisk og utvikle strategier for 奪 l淡se problemer ved 奪 bruke passende begreper og prosedyrer 4.Resonnering: Forklare og begrunne en l淡sning av et problem, eller utvide fra noe kjent til noe som ikke er kjent 5.Engasjement: V脱re motivert for 奪 l脱re matematikk, se p奪 matematikk som nyttig og verdifullt, og tro at innsats bidrar til 淡kt l脱ring i matematikk
- 26. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen God regning p奪 ungdomstrinnet I l淡pet av ungdomstrinnet 淡ker kravene til elevenes regneferdigheter. Elever p奪 ungdomstrinnet skal kunne tolke, forst奪 og l淡se sammensatte problemer i forskjellige kontekster. Det kan for eksempel v脱re 奪 anvende matematikk i praktiske situasjoner i dagliglivet og i ulike faglige sammenhenger. Videre skal de kunne vurdere l淡sningene kritisk og presentere strategier og l淡sninger skriftlig og muntlig.
- 27. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Regneferdigheter Elever p奪 ungdomstrinnet med gode regneferdigheter: - har en grunnleggende forst奪else av matematiske begreper og ideer og forst奪r sammenhengen mellom dem - behersker forskjellige prosedyrer i matematikk og andre fag - har utviklet varierte strategier for 奪 l淡se ulike problemer, og de kan utvikle nye strategier ved behov. - reflekterer over og vurderer prosessen fra problem til l淡sning. I tillegg vurderer de om l淡sningen(e) p奪 et problem er gyldig(e - er motiverte for 奪 l脱re 奪 regne b奪de i matematikk og i andre fag Elevene utvikler gode regneferdigheter gjennom 奪 arbeide variert og ta utgangspunkt i b奪de praktiske og teoretiske situasjoner. Dette er n脱rmere beskrevet i bakgrunnsdokumentet for regning.
- 28. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Lesing Lesekompetanse defineres gjerne som 奪 kunne forst奪, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for 奪 kunne n奪 sine m奪l, for 奪 utvikle sine kunnskaper og evner, og for 奪 delta i samfunnet. En slik forst奪else av lesing ligger ogs奪 til grunn for planer, dokumenter og unders淡kelser som er sentrale i norsk skolekontekst, for eksempel Kunnskapsl淡ftet, Pisa, nasjonale pr淡ver i lesing og rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
- 29. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen Lesing som grunnleggende ferdighet I Kunnskapsl淡ftet blir lesing beskrevet som en av fem grunnleggende ferdigheter. Lesing som grunnleggende ferdighet inneb脱rer at lesing er et redskap for tekstbasert l脱ring i alle fag, og er slik tett knyttet til l脱ring i fagene. Lesing er b奪de en forutsetning for 奪 utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag. Elevene lytter og taler, og de leser og skriver elevenes l脱ring foreg奪r for en stor del i og med spr奪ket.
- 30. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen kte krav til lesing p奪 ungdomstrinnet Gjennom ungdomstrinnet vil kravene til elevenes leseferdighet 淡ke. Tekstene som elevene skal lese og forst奪, blir vanskeligere. Fagtekstene inneholder nye emner med ukjent terminologi, setningene blir mer komplekse, og informasjonstettheten i tekstene 淡ker. For 奪 m淡te denne kompleksiteten m奪 elevene kunne veksle mellom hensiktsmessige posisjoner i forhold til teksten.
- 31. Faglige innholdselementer i kompetanseutviklingen God lesing p奪 ungdomstrinnet En god leser p奪 ungdomstrinnet er en aktiv og engasjert leser. En engasjert leser er motivert for 奪 lese for 奪 oppn奪 personlige m奪l, er strategisk ved at han/hun bruker ulike tiln脱rminger for 奪 forst奪, konstruerer ny forst奪else fra en tekst p奪 en kyndig m奪te basert p奪 tidligere erfaring, og deltar i sosial interaksjon omkring teksten. God leseferdighet p奪 ungdomstrinnet inneb脱rer: - sikker og automatisert ordlesing og god leseflyt. - at man kan lese p奪 ulike m奪ter. - at leseren kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten, alt etter hva som er form奪let med lesingen - inneb脱rer kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangere b奪de papirbaserte og digitale.