160427 Romerike nettverkLars Arild MyhrForelesning 26. april om
- elevers mestring og motivasjon i skolen
- skoleledelsens arbeid med oppfølging av kvalitet
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpubliseringHenning FjørtoftMitt foredrag om skoleforskning, John Hattie og hvordan vi skal forstå effektstudier ved Confex Skolelederforum mars 2012
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommuneEt veldig godt stykke arbeid av viken har blitt et veldig godt rammeverk for den videregående skolen.
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)Konferansen: Vurdering for læring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bjørnsrud
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpubliseringHenning FjørtoftMitt foredrag om skoleforskning, John Hattie og hvordan vi skal forstå effektstudier ved Confex Skolelederforum mars 2012
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommuneEt veldig godt stykke arbeid av viken har blitt et veldig godt rammeverk for den videregående skolen.
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)Konferansen: Vurdering for læring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bjørnsrud
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingRobert Lien PettersenInnholdet er hentet fra www.udir.no/ungdomstrinnet. Det kan komme noen justeringer etterhvert.
Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutviklingRobert Lien PettersenProfessor Eirik Irgens NTNU har mange kloke tanker om skolebasert kompetanseutvikling og organisasjonsendringer
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnetArne KrokanForedrag holdt på Kongsbergkonferansen, i regi av Buskerud fylkeskommune 3. februar 2010. Utfordringen er klasseledelse i det digitale nettsamfunnet.
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?Lasse ArntsenInnlegg om skoleeiers rolle og ansvar på Utdanningsdirektoratets konferanse i forbindelse med satsingen "Bedre læringsmiljø", Gardermoen 19.09.14.
2. Bærekraftig utdanningsledelse
Styring eller ledelse?
Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom
styringslogikkens tilnærming
eller
Endre lederrollen i kraft av profesjonens kunnskap om
hva som virker best på elevenes læring
3. Bærekraftig utdanningsledelse
Mini status i et profesjonsperspektiv
Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og
norske skoleledere gir mindre vurdering og færre
konkrete tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid
enn gjennomsnittet i TALIS-landene
Norske lærere gir i mindre grad tilbakemeldinger om
elevenes arbeid enn lærere i andre deltakerland
(TALIS 2008 - Teaching And Learning International Survey)
Liten sammenheng mellom ledelsens utviklingsorientering
og lærernes praksis i klasserommet
(Gunn Imsen 2003)
5. Bærekraftig utdanningsledelse
Styringslogikkens tilnærming
KS møter dette ved å introdusere styringsbegreper om kvalitet i
skolen
”Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes
organisasjonskapasitet, kvalitetssikring, resultatstyring”
KS følger opp innholdet i rapporten på Skoletinget 2012
Skoletingets tre overordnede tilnærminger:
Hvordan videreutvikle den politiske styringen, i dialog mellom politisk nivå og
administrativt nivå?
Hvordan videreutvikle den profesjonelle styringen, i dialog mellom administrativt
nivå og skolenivå?
Hvilken kompetanse trenger dagens skoleledere - og hva slags konsekvenser har
dette for kommuner og fylkeskommuners arbeidsgiverpolitikk?
6. Bærekraftig utdanningsledelse
Styringslogikkens tilnærming
Sentralt styringsnivå introduserte NKVS (nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem) som skal bidra til
kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens
virksomhet
NKVS består i dag av nasjonale prøver, kartleggingsprøver,
eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale
undersøkelser, statlig tilsyn, og nettstedet skoleporten.no
OECD mener systemet må videreutvikles, fordi formålet
med de ulike verktøyene i NKVS ikke har vært
kommunisert tydelig nok
7. Bærekraftig utdanningsledelse
Styringslogikkens tilnærming
Kommunene har sine egne styringssystemer i tillegg. Stavanger
har brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, et såkalt
balansert målstyringssystem ”BASIS”, Responsen - dialogen, og
den årlige kvalitetsmeldingen (pluss Rogalands Avis som
fortsatt liker å rangere skoler)
Politikerne på kommune- og fylkesnivå, skoleeierne, har
ansvaret for å planlegge og gjennomføre god opplæring for å
nå de nasjonale- og lokalpolitiske målene
(Opplæringsloven)
8. Bærekraftig utdanningsledelse
I et profesjonsperspektiv
Er styringssystemer best egnet til å
skape lærende fellesskap
sikre elevenes et best mulig læringsutbytte
eller
Kan vi som profesjonsforbund utvikle og presentere bedre
alternativ; med en bærekraftig utdanningsledelse som
orienteres ut fra hva som virker best for elevenes læring?
9. Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
Robuste lærer - elev relasjoner
Høye ambisjoner
Klare læringsmål med konkrete kriterier for vurdering
Presise tilbakemeldinger til eleven
Presis tilbakemelding til læreren
Elevens evne til å vurdere seg selv
Elevens evne til å formidle til andre hva som er lært
Et lærende fellesskap
(Hattie, Robinson, Hargreaves, Shirley,Wiliam, Stobart, Klette, Imsen,
Møller mfl.)
10. Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
Sterk effekt på elevenes læring når ledere deltar og
interagerer i læreres læringsprosesser
(Viviane Robinson mfl 2009)
11. Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
Synlig skoleledelse
Delta der læring skjer – i klasserom og faste trinnsamtaler
Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren
om lærerens undervisning
Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet
motiveres ut fra hva som virker best
Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må
gjøres
13. Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Kriterier på et lærende fellesskap:
Et lærende fellesskap består av elevene, lærerne og
ledelsen
Et lærende fellesskap har et felles språk om læring
Et lærende fellesskap har et felles mål for utvikling
Et lærende fellesskap har et sett av verdier som følges
Et lærende fellesskap har et felles verktøy å jobbe med
Et lærende fellesskap er dynamisk
Et lærende fellesskap danner grunnlaget for utvikling av
profesjonen
14. Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Et felles språk om læring
Læringsmål, kriterier, tilbakemeldinger, framovermeldinger,
elevens ferdigheter i egenvurdering, elevens evne til
videreformidling
Ikke
”Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes organisasjonskapasitet,
kvalitetssikring, resultatstyring”
15. Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Et felles sett av verdier
Være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på
egne valg (kultur for feiling)
Ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i
klasserommet (presist språk om læring i planlegging og gjennomføring)
Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
(fellesskapskultur og autonomi med læring i sentrum)
16. Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Et felles verktøy
Ukentlige trinnmøter, og månedlige samtaler mellom
trinnlærerne og ledelsen om hvordan
ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver
læringsøkt
bruke elevenes førkunnskaper aktivt
ha avklarte formål med læringsøkten for elevene
hjelpe elevene til å utvikle et mangfold av læringsstrategier
være konkret i tilbake- og framovermeldingene
17. Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Ledergruppen må ta stilling til hvilken relasjon det skal være
mellom ledergruppen og lærerne
Skal lærerne oppleve at skolelederne er generaler i kampen om å
ta klasserommet tilbake?
Lærerne må ta stilling til hvilken relasjon det skal være mellom
lærerne og ledergruppen
Skal skolelederne oppleve at lærerne er på lag i kampen mot
styringsideene i læringsarbeidet?
18. Bærekraftig utdanningsledelse
Profesjonen – et lærende fellesskap
Den store ledelsesoppgaven vår blir da å
ta i bruk det vi vet virker best på læring – ikke fortsette å
gjøre mer av det som ikke virker
bygge tillit mellom skole og samfunn ved å vise hvordan vi
jobber og begrunne hvorfor dette er best
samarbeide om å utvikle felles mål for skolens læringsarbeid
bidra aktivt i å bygge et robust fellesskap på skolen
19. Bærekraftig utdanningsledelse
Profesjonen – et lærende fellesskap
Det gjør vi gjennom refleksjon
Det gjør vi ved å gjøre hverandre gode
Det gjør vi gjennom å tenke og handle for fellesskapet
Det gjør vi for at elevene skal få det beste læringstilbudet vi
kan gi
Det står om troverdigheten til profesjonen vår