ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo
Bærekraftig utdanningsledelse
Øyvind Sørreime, Representantskapet juni 2012
Bærekraftig utdanningsledelse
Styring eller ledelse?
 Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom
styringslogikkens tilnærming
eller
 Endre lederrollen i kraft av profesjonens kunnskap om
hva som virker best på elevenes læring
Bærekraftig utdanningsledelse
Mini status i et profesjonsperspektiv
 Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og
norske skoleledere gir mindre vurdering og færre
konkrete tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid
enn gjennomsnittet i TALIS-landene
 Norske lærere gir i mindre grad tilbakemeldinger om
elevenes arbeid enn lærere i andre deltakerland
(TALIS 2008 - Teaching And Learning International Survey)
 Liten sammenheng mellom ledelsens utviklingsorientering
og lærernes praksis i klasserommet
(Gunn Imsen 2003)
Bærekraftig utdanningsledelse
Det gjør skoleeier noe med – gjennom styringslogikkens tilnærming
Bærekraftig utdanningsledelse
Styringslogikkens tilnærming
 KS møter dette ved å introdusere styringsbegreper om kvalitet i
skolen
 ”Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes
organisasjonskapasitet, kvalitetssikring, resultatstyring”
 KS følger opp innholdet i rapporten på Skoletinget 2012
Skoletingets tre overordnede tilnærminger:
 Hvordan videreutvikle den politiske styringen, i dialog mellom politisk nivå og
administrativt nivå?
 Hvordan videreutvikle den profesjonelle styringen, i dialog mellom administrativt
nivå og skolenivå?
 Hvilken kompetanse trenger dagens skoleledere - og hva slags konsekvenser har
dette for kommuner og fylkeskommuners arbeidsgiverpolitikk?
Bærekraftig utdanningsledelse
Styringslogikkens tilnærming
 Sentralt styringsnivå introduserte NKVS (nasjonalt
kvalitetsvurderingssystem) som skal bidra til
kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens
virksomhet
 NKVS består i dag av nasjonale prøver, kartleggingsprøver,
eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale
undersøkelser, statlig tilsyn, og nettstedet skoleporten.no
 OECD mener systemet må videreutvikles, fordi formålet
med de ulike verktøyene i NKVS ikke har vært
kommunisert tydelig nok
Bærekraftig utdanningsledelse
Styringslogikkens tilnærming
 Kommunene har sine egne styringssystemer i tillegg. Stavanger
har brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, et såkalt
balansert målstyringssystem ”BASIS”, Responsen - dialogen, og
den årlige kvalitetsmeldingen (pluss Rogalands Avis som
fortsatt liker å rangere skoler)
 Politikerne på kommune- og fylkesnivå, skoleeierne, har
ansvaret for å planlegge og gjennomføre god opplæring for å
nå de nasjonale- og lokalpolitiske målene
(Opplæringsloven)
Bærekraftig utdanningsledelse
I et profesjonsperspektiv
 Er styringssystemer best egnet til å
 skape lærende fellesskap
 sikre elevenes et best mulig læringsutbytte
eller
 Kan vi som profesjonsforbund utvikle og presentere bedre
alternativ; med en bærekraftig utdanningsledelse som
orienteres ut fra hva som virker best for elevenes læring?
Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
 Robuste lærer - elev relasjoner
 Høye ambisjoner
 Klare læringsmål med konkrete kriterier for vurdering
 Presise tilbakemeldinger til eleven
 Presis tilbakemelding til læreren
 Elevens evne til å vurdere seg selv
 Elevens evne til å formidle til andre hva som er lært
 Et lærende fellesskap
(Hattie, Robinson, Hargreaves, Shirley,Wiliam, Stobart, Klette, Imsen,
Møller mfl.)
Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
 Sterk effekt på elevenes læring når ledere deltar og
interagerer i læreres læringsprosesser
(Viviane Robinson mfl 2009)
Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
Synlig skoleledelse
 Delta der læring skjer – i klasserom og faste trinnsamtaler
 Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren
om lærerens undervisning
 Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet
motiveres ut fra hva som virker best
 Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må
gjøres
Bærekraftig utdanningsledelse
Dette virker best på elevenes læring
Eksempel fra 1.trinn
Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Kriterier på et lærende fellesskap:
 Et lærende fellesskap består av elevene, lærerne og
ledelsen
 Et lærende fellesskap har et felles språk om læring
 Et lærende fellesskap har et felles mål for utvikling
 Et lærende fellesskap har et sett av verdier som følges
 Et lærende fellesskap har et felles verktøy å jobbe med
 Et lærende fellesskap er dynamisk
 Et lærende fellesskap danner grunnlaget for utvikling av
profesjonen
Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
 Et felles språk om læring
 Læringsmål, kriterier, tilbakemeldinger, framovermeldinger,
elevens ferdigheter i egenvurdering, elevens evne til
videreformidling
 Ikke
 ”Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes organisasjonskapasitet,
kvalitetssikring, resultatstyring”
Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
 Et felles sett av verdier
 Være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på
egne valg (kultur for feiling)
 Ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i
klasserommet (presist språk om læring i planlegging og gjennomføring)
 Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer
(fellesskapskultur og autonomi med læring i sentrum)
Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
Et felles verktøy
 Ukentlige trinnmøter, og månedlige samtaler mellom
trinnlærerne og ledelsen om hvordan
 ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver
læringsøkt
 bruke elevenes førkunnskaper aktivt
 ha avklarte formål med læringsøkten for elevene
 hjelpe elevene til å utvikle et mangfold av læringsstrategier
 være konkret i tilbake- og framovermeldingene
Bærekraftig utdanningsledelse
Lærende fellesskap
 Ledergruppen må ta stilling til hvilken relasjon det skal være
mellom ledergruppen og lærerne
 Skal lærerne oppleve at skolelederne er generaler i kampen om å
ta klasserommet tilbake?
 Lærerne må ta stilling til hvilken relasjon det skal være mellom
lærerne og ledergruppen
 Skal skolelederne oppleve at lærerne er på lag i kampen mot
styringsideene i læringsarbeidet?
Bærekraftig utdanningsledelse
Profesjonen – et lærende fellesskap
Den store ledelsesoppgaven vår blir da å
 ta i bruk det vi vet virker best på læring – ikke fortsette å
gjøre mer av det som ikke virker
 bygge tillit mellom skole og samfunn ved å vise hvordan vi
jobber og begrunne hvorfor dette er best
 samarbeide om å utvikle felles mål for skolens læringsarbeid
 bidra aktivt i å bygge et robust fellesskap på skolen
Bærekraftig utdanningsledelse
Profesjonen – et lærende fellesskap
 Det gjør vi gjennom refleksjon
 Det gjør vi ved å gjøre hverandre gode
 Det gjør vi gjennom å tenke og handle for fellesskapet
 Det gjør vi for at elevene skal få det beste læringstilbudet vi
kan gi
 Det står om troverdigheten til profesjonen vår

More Related Content

What's hot (20)

Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpublisering
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpubliseringFra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpublisering
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpublisering
Henning Fjørtoft
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Utdanningsdirektoratet
Vurdering og undervisning
Vurdering og undervisningVurdering og undervisning
Vurdering og undervisning
Simunen
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas NordahlBedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Utdanningsdirektoratet
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeLærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Utdanningsdirektoratet
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Utdanningsdirektoratet
Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell
Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generellGnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell
Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell
Renate Grytnes
Idrettspsykologi i kroppsøving
Idrettspsykologi i kroppsøvingIdrettspsykologi i kroppsøving
Idrettspsykologi i kroppsøving
olindaberge
29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.
camillawa
Eksamensoppgave - Nadira
Eksamensoppgave - NadiraEksamensoppgave - Nadira
Eksamensoppgave - Nadira
nadirah_91
Presentasjon ingerid
Presentasjon ingeridPresentasjon ingerid
Presentasjon ingerid
ingerid91
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Utdanningsdirektoratet
Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10
Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10
Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10
Morten Vedahl
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, SintefLærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Utdanningsdirektoratet
Jevnaldrendes betydning nr. 2
Jevnaldrendes betydning nr. 2Jevnaldrendes betydning nr. 2
Jevnaldrendes betydning nr. 2
bjorob
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpublisering
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpubliseringFra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpublisering
Fra Hattie til handling. læring og ledelse i effektstudienes tid nettpublisering
Henning Fjørtoft
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Bedre læringsmiljø Trondheim - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og ...
Utdanningsdirektoratet
Vurdering og undervisning
Vurdering og undervisningVurdering og undervisning
Vurdering og undervisning
Simunen
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas NordahlBedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Bedre læringsmiljø Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl
Utdanningsdirektoratet
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsrammeLærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Lærerutdanning i praksis, Utvikling felles forsåingsramme
Utdanningsdirektoratet
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Bedre læringsmiljø Tromsø - Thomas Nordahl - Læringsmiljøets betydning og bru...
Utdanningsdirektoratet
Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell
Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generellGnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell
Gnist et partnerskap for en helhetlig lærersatsing generell
Renate Grytnes
Idrettspsykologi i kroppsøving
Idrettspsykologi i kroppsøvingIdrettspsykologi i kroppsøving
Idrettspsykologi i kroppsøving
olindaberge
29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.29.08.2011. klasseledelse.
29.08.2011. klasseledelse.
camillawa
Eksamensoppgave - Nadira
Eksamensoppgave - NadiraEksamensoppgave - Nadira
Eksamensoppgave - Nadira
nadirah_91
Presentasjon ingerid
Presentasjon ingeridPresentasjon ingerid
Presentasjon ingerid
ingerid91
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...
Utdanningsdirektoratet
Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10
Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10
Kvalitetsvurdering i rakkestadskolen foredrag 29 09 10
Morten Vedahl
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, SintefLærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Lærerutdanning i praksis, Håkon Finne, Sintef
Utdanningsdirektoratet
Jevnaldrendes betydning nr. 2
Jevnaldrendes betydning nr. 2Jevnaldrendes betydning nr. 2
Jevnaldrendes betydning nr. 2
bjorob

Similar to Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12 (20)

Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
viken fylkeskommune
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahleRettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingPresentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Robert Lien Pettersen
Skolen som organisasjon
Skolen som organisasjonSkolen som organisasjon
Skolen som organisasjon
rektor
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutvikling
asharift
Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling
Irgens gardermoen 191112  Skolebasert kompetanseutviklingIrgens gardermoen 191112  Skolebasert kompetanseutvikling
Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling
Robert Lien Pettersen
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Klasseledelse glu5 10.ppt-2-1
Gabrielle Hansen
Vurdering for læring
Vurdering for læringVurdering for læring
Vurdering for læring
Karina Wauthier
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnet
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnetKlasseledelse i det digitale nettsamfunnet
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnet
Arne Krokan
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virkerKan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Simon Malkenes
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Lasse Arntsen
Nordahl grieg 7. november
Nordahl grieg 7. novemberNordahl grieg 7. november
Nordahl grieg 7. november
Henning Fjørtoft
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]
viken fylkeskommune
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahleRettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Rettleiing for høgare måloppnåing ved eva kristin p dahle
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingPresentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling
Robert Lien Pettersen
Skolen som organisasjon
Skolen som organisasjonSkolen som organisasjon
Skolen som organisasjon
rektor
Didaktikkoglereplanutvikling
DidaktikkoglereplanutviklingDidaktikkoglereplanutvikling
Didaktikkoglereplanutvikling
asharift
Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling
Irgens gardermoen 191112  Skolebasert kompetanseutviklingIrgens gardermoen 191112  Skolebasert kompetanseutvikling
Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling
Robert Lien Pettersen
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnet
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnetKlasseledelse i det digitale nettsamfunnet
Klasseledelse i det digitale nettsamfunnet
Arne Krokan
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virkerKan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Kan vi ikke bare gjøre det vi vet virker
Simon Malkenes
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Hvordan kan skole og skoleeier spille hverandre gode, til det beste for elevene?
Lasse Arntsen

Bærekraftig utdanningsledelse repskapet jun12

  • 2. Bærekraftig utdanningsledelse Styring eller ledelse?  Opprettholde tradisjonell skoleledelse gjennom styringslogikkens tilnærming eller  Endre lederrollen i kraft av profesjonens kunnskap om hva som virker best på elevenes læring
  • 3. Bærekraftig utdanningsledelse Mini status i et profesjonsperspektiv  Skoleledelsen er overveiende av administrativ karakter, og norske skoleledere gir mindre vurdering og færre konkrete tilbakemelding på lærernes pedagogiske arbeid enn gjennomsnittet i TALIS-landene  Norske lærere gir i mindre grad tilbakemeldinger om elevenes arbeid enn lærere i andre deltakerland (TALIS 2008 - Teaching And Learning International Survey)  Liten sammenheng mellom ledelsens utviklingsorientering og lærernes praksis i klasserommet (Gunn Imsen 2003)
  • 4. Bærekraftig utdanningsledelse Det gjør skoleeier noe med – gjennom styringslogikkens tilnærming
  • 5. Bærekraftig utdanningsledelse Styringslogikkens tilnærming  KS møter dette ved å introdusere styringsbegreper om kvalitet i skolen  ”Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes organisasjonskapasitet, kvalitetssikring, resultatstyring”  KS følger opp innholdet i rapporten på Skoletinget 2012 Skoletingets tre overordnede tilnærminger:  Hvordan videreutvikle den politiske styringen, i dialog mellom politisk nivå og administrativt nivå?  Hvordan videreutvikle den profesjonelle styringen, i dialog mellom administrativt nivå og skolenivå?  Hvilken kompetanse trenger dagens skoleledere - og hva slags konsekvenser har dette for kommuner og fylkeskommuners arbeidsgiverpolitikk?
  • 6. Bærekraftig utdanningsledelse Styringslogikkens tilnærming  Sentralt styringsnivå introduserte NKVS (nasjonalt kvalitetsvurderingssystem) som skal bidra til kvalitetsutvikling, åpenhet og dialog om skolens virksomhet  NKVS består i dag av nasjonale prøver, kartleggingsprøver, eksamensresultater, brukerundersøkelser, internasjonale undersøkelser, statlig tilsyn, og nettstedet skoleporten.no  OECD mener systemet må videreutvikles, fordi formålet med de ulike verktøyene i NKVS ikke har vært kommunisert tydelig nok
  • 7. Bærekraftig utdanningsledelse Styringslogikkens tilnærming  Kommunene har sine egne styringssystemer i tillegg. Stavanger har brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, et såkalt balansert målstyringssystem ”BASIS”, Responsen - dialogen, og den årlige kvalitetsmeldingen (pluss Rogalands Avis som fortsatt liker å rangere skoler)  Politikerne på kommune- og fylkesnivå, skoleeierne, har ansvaret for å planlegge og gjennomføre god opplæring for å nå de nasjonale- og lokalpolitiske målene (Opplæringsloven)
  • 8. Bærekraftig utdanningsledelse I et profesjonsperspektiv  Er styringssystemer best egnet til å  skape lærende fellesskap  sikre elevenes et best mulig læringsutbytte eller  Kan vi som profesjonsforbund utvikle og presentere bedre alternativ; med en bærekraftig utdanningsledelse som orienteres ut fra hva som virker best for elevenes læring?
  • 9. Bærekraftig utdanningsledelse Dette virker best på elevenes læring  Robuste lærer - elev relasjoner  Høye ambisjoner  Klare læringsmål med konkrete kriterier for vurdering  Presise tilbakemeldinger til eleven  Presis tilbakemelding til læreren  Elevens evne til å vurdere seg selv  Elevens evne til å formidle til andre hva som er lært  Et lærende fellesskap (Hattie, Robinson, Hargreaves, Shirley,Wiliam, Stobart, Klette, Imsen, Møller mfl.)
  • 10. Bærekraftig utdanningsledelse Dette virker best på elevenes læring  Sterk effekt på elevenes læring når ledere deltar og interagerer i læreres læringsprosesser (Viviane Robinson mfl 2009)
  • 11. Bærekraftig utdanningsledelse Dette virker best på elevenes læring Synlig skoleledelse  Delta der læring skjer – i klasserom og faste trinnsamtaler  Gi konkrete tilbakemeldinger og framovermeldinger til læreren om lærerens undervisning  Kombinere erfaring og forskning slik at læringsarbeidet motiveres ut fra hva som virker best  Vektlegge den pedagogiske ledelsen når prioritering av tid må gjøres
  • 12. Bærekraftig utdanningsledelse Dette virker best på elevenes læring Eksempel fra 1.trinn
  • 13. Bærekraftig utdanningsledelse Lærende fellesskap Kriterier på et lærende fellesskap:  Et lærende fellesskap består av elevene, lærerne og ledelsen  Et lærende fellesskap har et felles språk om læring  Et lærende fellesskap har et felles mål for utvikling  Et lærende fellesskap har et sett av verdier som følges  Et lærende fellesskap har et felles verktøy å jobbe med  Et lærende fellesskap er dynamisk  Et lærende fellesskap danner grunnlaget for utvikling av profesjonen
  • 14. Bærekraftig utdanningsledelse Lærende fellesskap  Et felles språk om læring  Læringsmål, kriterier, tilbakemeldinger, framovermeldinger, elevens ferdigheter i egenvurdering, elevens evne til videreformidling  Ikke  ”Forventningsbasert ansvarsstyring, ansvarsdialog, skolenes organisasjonskapasitet, kvalitetssikring, resultatstyring”
  • 15. Bærekraftig utdanningsledelse Lærende fellesskap  Et felles sett av verdier  Være pedagogisk og metodisk modig, helhjertet og tro på egne valg (kultur for feiling)  Ha et sterkt, bevisst læringsfokus på alt som gjøres i klasserommet (presist språk om læring i planlegging og gjennomføring)  Opptre selvstendig innenfor kollektivets mål og rammer (fellesskapskultur og autonomi med læring i sentrum)
  • 16. Bærekraftig utdanningsledelse Lærende fellesskap Et felles verktøy  Ukentlige trinnmøter, og månedlige samtaler mellom trinnlærerne og ledelsen om hvordan  ha en tydelig start og en tydelig oppsummering av hver læringsøkt  bruke elevenes førkunnskaper aktivt  ha avklarte formål med læringsøkten for elevene  hjelpe elevene til å utvikle et mangfold av læringsstrategier  være konkret i tilbake- og framovermeldingene
  • 17. Bærekraftig utdanningsledelse Lærende fellesskap  Ledergruppen må ta stilling til hvilken relasjon det skal være mellom ledergruppen og lærerne  Skal lærerne oppleve at skolelederne er generaler i kampen om å ta klasserommet tilbake?  Lærerne må ta stilling til hvilken relasjon det skal være mellom lærerne og ledergruppen  Skal skolelederne oppleve at lærerne er på lag i kampen mot styringsideene i læringsarbeidet?
  • 18. Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonen – et lærende fellesskap Den store ledelsesoppgaven vår blir da å  ta i bruk det vi vet virker best på læring – ikke fortsette å gjøre mer av det som ikke virker  bygge tillit mellom skole og samfunn ved å vise hvordan vi jobber og begrunne hvorfor dette er best  samarbeide om å utvikle felles mål for skolens læringsarbeid  bidra aktivt i å bygge et robust fellesskap på skolen
  • 19. Bærekraftig utdanningsledelse Profesjonen – et lærende fellesskap  Det gjør vi gjennom refleksjon  Det gjør vi ved å gjøre hverandre gode  Det gjør vi gjennom å tenke og handle for fellesskapet  Det gjør vi for at elevene skal få det beste læringstilbudet vi kan gi  Det står om troverdigheten til profesjonen vår