More Related Content
Similar to UiB Konferanse Dannelse (1) (20)
UiB Konferanse Dannelse (1)
- 1. Kunnskap, dannelse og handling perspektiver fra industrien Tom Sudmann Therkildsen ttherkil@gmail.com 17. mars 2010 1
- 2. Startpunktet: En enkel industrimodell Industribedriftenes oppgaver er: skape verdier for eierne dekke ettersp淡rsel i markedet Dette gj淡r de ved 奪: Tilby produkter som markedet vil ha V脱re konkurransedyktige/l淡nnsomme Industriens rammer er gitt ved: Lover og reguleringer Konkurranse med andre bedrifter om markeder og innsatsfaktorer Industriens verdiskaping skjer ved: At kostnadene ved produksjonen (innsatsfaktorene) holdes lavere enn markedsverdien av det som produseres St淡rre marginer betyr h淡yere l淡nnsomhet 2
- 3. Industriens virksomhet handler om mer enn tilbud og ettersp淡rsel Bedriftene p奪virker og p奪virkes av omgivelsene Teknologi- og produktutvikling p奪virker atferd Produksjon, transport og forbruk p奪virker milj淡et Industriens aktivitet p奪virker vekst og sysselsetting Bedriftenes risiko er sjelden avgrenset til egen bunnlinje Bedriftene representerer og praktiserer verdier Ved gjennomf淡ring av p奪lagte krav og reguleringer Ved ledelse, styring, rekruttering og bel淡nningssystemer Ved h奪ndtering av risiko De har et syn p奪 sin egen virksomhet og egne rammebetingelser Bedriftene m淡ter reelle etiske problemstillinger Kundekontakt, konkurranselovgivning, finansmarkedet Ved valg og gjennomf淡ring av investeringer (prosjekter, geografi, risiko) I kontakt med ber淡rte interessenter (myndigheter, lokalmilj淡, interessegrupper) Som f淡lge av globalisering (h奪ndheving av egne standarder p奪 tvers av ulike rammebetingelser og reguleringer) 3
- 4. Industriens kompetansebehov er sammensatte Industri er langsiktig og kapitalkrevende virksomhet L淡nnsomhet krever gode investeringsvalg, solid prosjektgjennomf淡ring og effektive operasjoner gjennom lang tid (typisk flere ti奪r) Skal dette lykkes m奪 en rekke kompetansebehov dekkes Forst奪else av teknologi, produkt og prosess Forst奪else av markeder og konkurranseforhold Forst奪else av organisasjons- og styringssystemer, inklusive gode arbeidsprosesser Forst奪else av risiko Risiko for helse, milj淡- og sikkerhet (HMS) Kostnads- og prosjektrisiko Politisk risiko Markedsrisiko Ressursrisiko Teknologisk risiko Omd淡mmerisiko 4
- 5. Globaliseringen forsterker kompetansekravene Investeringer og operasjoner i flere ofte sv脱rt ulike land Kulturforst奪else, mestring av spr奪k og evne til 奪 operere lokalt Detaljert politisk forst奪else M淡te med nye etiske problemstillinger, basert p奪 ulike reguleringer, standarder, normer og forventninger Evne til 奪 bygge solide relasjoner lokalt Evne til 奪 overf淡re og hente inn kompetanse Personal- og organisasjonsutfordringer Nye utfordringer for bedriftens omd淡mme kt behov for 奪 forst奪 globale trender Demografi, 淡konomisk utvikling Teknologiske endringer, endringer i ettersp淡rselsm淡nstre Internasjonale reguleringer (WTO, EU, klimapolitikk) Politiske og industrielle drivkrefter i andre land b奪de produsentland og konsumentland Eksponering mot globale politiske problemer; fordeling, menneskerettigheter, demokrati og milj淡 5
- 6. Kompetansen settes sammen p奪 nye m奪ter Grenseflatene mellom de ulike kunnskapsfeltene 淡ker I antall flere sp淡rsm奪l krever bidrag fra flere fagfelt I dybde flere sp淡rsm奪l krever tung faglig innsikt Kravene til faglig oppdatering 淡ker Industrien er ikke bare en betydelig produsent av forskning, men ogs奪 en betydelig bruker av forskningsresultater Relasjonene mot andre kompetansemilj淡er blir viktigere Leverand淡rer FoU institusjoner Myndighetsorganer Bransjeorganisasjoner Konsulentselskaper 6
- 7. Krav til kompetanse All industri er kunnskapsbasert tilgang p奪 kompetanse er derfor en del av bedriftens konkurranseevne Kompetanse er summen av Kunnskaper Ferdigheter Holdninger og adferd Det er ikke noe bytteforhold mellom krav til faglige kunnskaper og evne til 奪 jobbe p奪 tvers av fagomr奪der Evne til 奪 inng奪 i flerfaglige prosjekter og nettverk blir stadig viktigere Den enkeltes generelle d淡mmekraft og orienteringsevne blir mer kritisk for bedriftene 7
- 8. Vi trenger ogs奪 industrielt tvisyn Industrisamfunnet har v脱rt under langvarig og omfattende kritikk Milj淡perspektiver Maktkonsentrasjon Ekspertvelde Nye former for sosial utst淡ting Omstendighetenes diktatur Georg Henrik von Wright (1916-2003) Samfunnet blir presset inn i en tvangstr淡ye. Man sp淡r seg om ikke den form for rasjonalitet som vitenskap og teknologi representerer, har f奪tt noen f淡lger for livet som er alt annet enn fornuftige og 淡nskelige. En p奪tvunget mars mot fremtiden uten alternativer kan ikke oppleves som annet enn motbydelig og urovekkende. Georg Henrik von Wright, Vitenskapen og fornuften, 1991 8
- 9. Har bedriftene et eget moralsk ansvar? Nei, bedriftenes eneste ansvar er 奪 opptre innenfor loven og skape verdier for eierne Bare aktiviteter og beslutninger som 淡ker eiernes verdier er akseptable Om bedriftene tar p奪 seg oppgaver eller utgifter ut over dette, p奪f淡rer de i virkeligheten en skatt p奪 eiernes profitt Milton Friedman (1912-2006) Ja, bedriftene har et ansvar som g奪r ut over det rent lovp奪lagte Bedriftene inng奪r i en sosial kontrakt med sine omgivelser Det er verdiskapende for bedriften p奪 lang sikt at den oppfattes som rimelig og im淡tekommende overfor forventinger fra ulike interessenter Oppst奪r det store ubalanser mot slike forventninger er bedriftens langsiktige utvikling truet John Rawls (1921-2002) 9
- 10. Statens eierskapspolitikk vise samfunnsansvar inneb脱rer at selskapene forholder seg 奪pent til alle som har legitime interesser knyttet til virksomheten. ivareta selskapets interesser er hovedoppgaven. Det betyr 奪 drive l淡nnsomt innenfor de rammer som er trukket opp. Samfunnsansvaret handler om 奪 drive virksomheten slik at den i det store og hele gir et positivt bidrag til samfunnet. En slik tenkning krever at selskapene tar et bredt ansvar, blant annet i forhold til milj淡konsekvenser, etisk forsvarlig opptreden med videre. Aktivt samfunnsansvar inneb脱rer at 淡konomi og etikk omforenes i alle deler av virksomheten fra valg av samarbeidspartnere til investeringer i for eksempel ansattes arbeidsvilk奪r lokalt og globalt. Arbeidet med samfunnsansvar er ikke, og b淡r ikke ses som, l淡srevet fra arbeidet med forretningsstrategi og virksomhetsutvikling. Det dreier seg om 奪 integrere slike hensyn i strategiprosessen og driften av virksomheten. 10
- 11. Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) 11
- 12. B淡rs og katedral: Forholdet mellom utdanning og industri Dagens studenter er morgendagens akt淡rer og beslutningstakere En solid utdanning skal danne grunnlag for fortsatt l脱ring gjennom hele livet. Sv脱rt mye av denne l脱ringen vil skje p奪 arbeidsplassen Men grunnlaget legges ved institusjonene. Det er derfor viktig 奪 sp淡rre b奪de om hva som l脱res og hvordan det l脱res; - hvilke normer som formidles: Studentene m奪 l脱res i 奪 h奪ndtere usikkerhet, inkludert usikkerhet om kunnskapen selv Studentene m奪 l脱res til 奪 stille sp淡rsm奪l ved det som formidles, og de m奪 kunne reflektere over etiske og normative problemstillinger Studentene m奪 l脱res til ikke 奪 bli overveldet av kompleksitet, men heller til 奪 systematisere inntrykk og skape oversikt som grunnlag for egen forst奪else Studentene m奪 l脱res til 奪 gi grunner for og kommunisere sine egne vurderinger Referanse: Geoffrey Boulton and Colin Lucas: What are universities for?, LERU 2008 12
- 13. Et normativt fundament for utdanning: Utvikling av den enkeltes orienteringsevne hevde verdien av den menneskelige evnen til 奪 danne seg moralske og religi淡se overbevisninger inneb脱rer mye mer enn 奪 hevde at man har rett til sine overbevisninger. Det medf淡rer ogs奪 at jeg b淡r bli den slags handlende menneske som evner 奪 utvikle egne overbevisninger, at jeg b淡r v脱re 脱rlig mot mine overbevisninger og ikke leve med en livsl淡gn eller selvbedrag p奪 grunn av redsel eller for egen vinnings skyld, at jeg under visse omstendigheter b淡r fremme denne evnen hos andre, at jeg b淡r oppdra mine barn til 奪 videref淡re den, at jeg ikke b淡r hindre den hos andre ved 奪 lokke dem til 奪 snu seg etter vinden osv. Det forholder seg slik fordi vi har 奪 gj淡re med en karakteristisk menneskelig evne som kan sl奪 feil eller forvrenges eller forbli uutviklet eller forhindres, eller som p奪 den andre siden kan virkeliggj淡res riktig eller til og med til sitt ypperste. Charles Taylor (1931-) Charles Taylor, Atomisme, 1979 13