Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi
Download as PPTX, PDF1 like506 views
Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi - Spot 2017
More Related Content
What's hot (20)
Similar to Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi (14)
More from Magnus Nohr (20)
Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi
- 1. Opplesning av digital tekst Ordforslagsfunksjon Talegjenkjenning Tekstgjenkjennelse. Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi? @magnusnohr ݺߣshare.net/presentasjon: bit.ly/
- 4. Magnus Nohr • Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning • Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT arbeidskrav for AU/GLU studenter siden 2002 • Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk) -> Høgskolelektor i IKT og læring • Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002. • Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs overgang mellom campus- og nettundervisning» • Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014) • Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom) • Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 500 stud. 13/14&14/15 • Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på www.youtube.com/magnusnohr - 500.000 visninger
- 6. Oppstart januar 2017: http://bit.ly/iktpedmooc2017 Oppstart august 2016: http://bit.ly/iktmooc2017
- 7. Hva tenker du på når jeg sier digitale hjelpemidler for elever med lese- og skrivevansker? Skriv inn tre ord du tenker på www.menti.com
- 9. Magnus Nohr født 1971 • Asak barneskole 1978-1984 • Rødbergs ungdomsskole 1984-1987 • Cristian August vgs – 1987-1990 • Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001 • Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
- 10. Magnus Nohr født 1971 • Asak barneskole1978-1984 • Rødbergs ungdomsskole 1984-1987 • Cristian August vgs – 1987-1990 • Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001 • Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015
- 11. Magnus Nohr født 1971 • Asak barneskole 1978-1984 • Rødbergs ungdomsskole 1984-1987 • Cristian August Videregående skole – 1987-1990 • Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001 • Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015 Terje Wahlstrøm
- 12. Magnus Nohr født 1971 • Asak barneskole 1978-1984 • Rødbergs ungdomsskole 1984-1987 • Cristian August Videregåendeskole– 1987-1990 • Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001 • Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015 Elisabeth Løwengreen
- 13. Magnus Nohr født 1971 • Asak barneskole 1978-1984 • Rødbergs ungdomsskole 1984-1987 • Cristian August vgs – 1987-1990 • Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001 • Master Høgskolen i Oslo - 2012-2015 https://youtu.be/PMfnOxK2OUE
- 14. Magnus Nohr født 1971 • Asak barneskole 1978-1984 • Rødbergs ungdomsskole 1984-1987 • Cristian August vgs – 1987-1990 • Høgskolen i Østfold – Lærerutdanning 1990-2001 •MasterHøgskolen i Oslo - 2012-2015
- 15. http://bit.ly/m2mmaster https://youtu.be/GHp56QqobNo «Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?»
- 16. Ingen master uten digitale hjelpemidler!
- 18. På norsk betyr forelesning bokstavelig talt å lese for Universitetet i Bologna år 1233
- 23. 90% av undervisning i videregåendeskole og Høyere utdanning er Tradisjonell frontal/plenum undervisning
- 25. æԲپ
- 26. æԲپ 26 Visuell Jeg husker det jeg ser Jeg husker det jeg leser Jeg liker å tegne og male Jeg foretrekker orden og system Jeg vil heller lese selv enn å høre på andre Jeg arbeider raskt
- 27. æԲپ 27 Auditiv Jeg husker det jeg hører Jeg liker å fortelle andre hva jeg vet Jeg elsker å høre læreren fortelle Jeg liker å prate og diskutere Noen ganger er jeg ”zummete”
- 28. Dyslektiker
- 29. æԲپ 29 Kinestetisk og taktil Jeg synes det er slitsomt å sitte stille Jeg liker å gjøre noe og spille teater Jeg er hendig! Jeg er flink til å bygge og konstruer e Jeg konsentrerer meg best når jeg plukker på noe
- 30. Hva er din læringsstil? Gang sluttsummen med 3
- 31. Æҳո鴡շұ
- 32. Fire filmer om (digital) læring • Er undervisning det sammen som læring? https://youtu.be/RVziwi1IhRw • Lærer vi alle på Samme måte? - æԲپ https://youtu.be/i4V2rY0Eu2c • Fra læringsstiler til læringsstrategier https://youtu.be/DMw7dzPpqzs • Metakognisjon og selvregulert læring: https://youtu.be/4TnO_1O6O_g https://www.youtube.com/playlist?list=PLeYxHW3kH5ofdH4n_gzP3y_acQ2JWbjM6
- 35. Opplesning av digital tekst Ordforslagsfunksjon Talegjenkjenning Tekstgjenkjennelse.
- 40. Stavekontroll (i Word) Stavekontroll, av og til også kalt retteprogram, er et dataprogram for å kontrollere om ordene i et dokument er skrevet riktig. Stavekontroll kan være laget som et separat program, eller som en integrert funksjon i andre programmer, som for eksempel en tekstbehandler eller en teksteditor. (Wikipedia) http://youtu.be/UkzffA061fc
- 41. • Stavekontrollen fungerer som en database/ordliste. Alle ord i teksten som kontrolleres blir sammenlignet/slått opp i databasen/ordlisten. Hvis et ord med lik stavemåte ikke finnes i ordlista markeres ordet for å vise at databasen/ordlisten ikke har dette ordet, og at det sannsynligvis er feilstavet. I Word markeres ord som ikke finnes i databasen/ordlisten med en rød bølgete strek under ordet. • Stavekontrollen vil komme med forslag på ord fra databasen/ordlisten som staves nesten likt med det markerte ordet du har skrevet. Forslagene er da nesten stavet på sammen måte som det uthevede ordet i teksten. • Stavekontrollen kan brukes fortløpende mens du skriver, eller så kan man aktivisere stavekontrollen først når hele teksten er skrevet. For de fleste vil nok det siste alternativet være det beste. Mange vil oppleve det som forstyrrende med for mye oppmerksomhet på rettskrivingen under selve skrivingen. • Stavekontrollen i Microsoft Word er god. Men ordforslagene som stavekontrollen gjør er basert på statistikk over skrivefeil hele befolkningen gjør. Derfor fungerer den ikke alltid optimalt når den gir ordforslag på feilstavede ord skrevet av dyslektikere. • Dyslektikere har en del særpregedes skrivefeil som blant annet: -Glemme dobbeltkonsonant -Bytte om bokstaver som b og d , p og q -Utelate stumme lyder. Eksempel: Skrive sje istedenfor skje
- 43. Stavekontroll for dyslektikere Derfor har det utviklet seg et marked for spesiallagde stavekontroller som baserer seg på ordlister med ordforslag for «tradisjonelle» dyslektikeres skrivefeil. Det finnes en rekke spesiallagde stavekontroller for dyslektikere. Alle koster penger. Noen av dem kan fås fra hjelpemiddelsentralen: • Lingdys / Lingright • Textpilot • ClaroRead (Lenker til en ekstern side.)
- 44. Intervju med Bente Moxness om Textpilot og Lingdys. https://youtu.be/xELC3DoGsXc
- 47. Prediksjon / Ordfullføring Prediksjon betyr forutsigelse, dvs. at programmet prøver å gjette seg til hva man har tenkt å skrive. Når du har skrevet første bokstaven i et nytt ord i tekstbehandleren, kommer det opp ord som har denne bokstaven som første bokstav, i et felt på skjermen. Du fortsetter å skrive til det ønskede ordet kommer opp. Dersom du skriver feil i ordet vil du ikke få hjelp. Prediksjonsprogram kan være til god hjelp hvis du er usikker eller skriver sakte på tastaturet. Programmet CD-ord har en prediksjon som tar hensyn til at du kan skrive feil, og gir deg alternative forslag underveis. http://youtu.be/XdRa228FWfc
- 52. fire typer lydbøker - NCC-bøker og fulltekst-bøker •1. lydbok – lest inn av et menneske •2. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese •3. lydbok lest inn av et menneske med tekst •4. lydbok lest inn ved hjelp av talesyntese med tekst http://youtu.be/cohGCVaO3Z8
- 55. 2 slor metoden - Leseteknikk https://youtu.be/lZXqgS6RQSI
- 57. Talesyntese «Talesyntese er namnet på ein spesiell type dataprogram, som simulerer menneskeleg tale. Talesynteseprogram er av to typar. Dei kan enten lese opp tekst dei får som input (som når ein brukar får eit program til å lese opp e-posten for seg), eller dei kan generere tale ut frå eit visst sett av inputdata (som når programmet formidlar informasjon på grunnlag av inputdata, t.d. kan det generere ei setning Neste buss går om 25 minutt. ut i frå informasjon henta i ein busstabell, og kunnskap om kva klokka er akkurat no).» (Kilde: Wikipedia) http://youtu.be/Q2_DzDuIEZU
- 58. CD – Ord
- 59. Tekstpilot
- 60. Lingdys
- 61. Word online - Engasjerende leser
- 62. Speakit! - Gratis Talesyntese som tillegg til Chrome nettleser https://youtu.be/7eDRYokHwOI
- 63. VOXIT
- 67. Overføre lydbok til smarttelefon https://youtu.be/0_Xe-vlABO4
- 70. Talegjenkjenning • Talegjenkjenning kan være et fantastisk verktøy for en dyslektiker, og kanskje andre også? Tenk å kunne snakke til datamaskinen, og at den skriver ned alt du sier. Plutselig har du fått din egen sekretær! • «Talegjenkjenning (engelsk: Speech Recognition) kalles prosessen å gjenkjenne menneskelig tale av en maskin. Denne teknologien gjør det mulig å styre en maskin ved hjelp av tale. Gjenkjenningen skjer vanligvis ved hjelp av et dataprogram som igjen styrer andre programmer eller utstyr koblet til datamaskinen. Mennesker med fysiske funksjonsnedsettelser, som ikke kan styre en datamaskin ved hjelp av tastatur og mus, kan ha spesiell utbytte av talegjenkjenning.» (Kilde: Wikipedia) http://youtu.be/AR6nPqS5WGU
- 73. Stemmestyrt skriving i Google Disk
- 74. Stemmestyrt skriving i Onenote (lærerverktøy) https://www.onenoteforteachers.com/
- 75. iOS 8 iPhone og senere
- 77. 23 ord per minutt - https://10fastfingers.com/
- 78. Jeg snakker 126 ord per minutt
- 81. C-Pen
- 82. Hånd skanner
- 83. Bordskanner
- 85. Ta OCR av dette bilde i onenote
- 86. OCR -fra PDF til et redigerbart worddokument http://youtu.be/2Fzwwh05oPw
- 88. Office lens APP – Engasjerende leser https://youtu.be/8dfy0qOL9tI
- 93. Spill inn lyd og video i LMS
- 96. Onenote •Sill inn lyd •Spill inn video Som oppsummering og «self-explanation» Skjemutklipp
- 97. Forskning på læring innenfor en rekke ulike fagområder og forskjellige kontekster har demonstrert at studenter lærer bedre når de må forklare det de studerer for seg selv. I litteraturen refereres dette fenomenet til som «self-explanation» (Chi, Bassok, Lewis, Reimann & Glaser, 1989: Fonseca & Chi, 2011). Når studenter forklarer lærestoff for seg selv, øker sjansen betydelig for at de prøver å forstå nytt stoff i lys av det de allerede vet, blant annet gjennom å trekke slutninger og å sammenligne fenomener. Det er positive indikasjoner fra en relativt stor mengde studier på at slik «self-explanation» fører til bedre læring, mer effektiv problemløsing og økt bevissthet om hva man kan og ikke kan. (Mayer et al., 2009).
- 100. Skjermutklipp i Microsoft Office programmene youtu.be/1JxevdmE-Hg?t=5m52s https://youtu.be/Lha1HwN0OQU?list=UUagvFOT0oXZTXTv_hvgWzew (onenote)