ݺߣ

ݺߣShare a Scribd company logo
Forebygging og konfliktløsning i skolen Roald Tobiassen Høgskolen i Østfold
Konflikt En konflikt foreligger når: Partene hindrer hverandre gjensidig å få oppfylt sine behov ( interessekonflikt ) Partene har ulike verdier og prøver å gjøre verdiene gjeldende for hverandre ( verdikonflikt )
Strategier ved konfliktløsning Tilbaketrekking Glatte over Kompromiss Maktbruk  Konfrontasjon Mål Viktig Ikke viktig Viktig Relasjoner (Johnson & Johnson 1982)
Problemløsningsmodell Kartlegging av problemet  - Partene beskriver situasjonen/sine opplevelser Innhenting av opplysninger  - Hvem eier problemet? Hvordan virker det? Analyse av opplysninger  - Hvilke konsekvenser har problemet? For hvem? Misforståelser? Utarbeiding av alternative løsningsforslag - Bruke idédugnad, kreativitet, ingen sensur Valg av løsninger Vurdere ulike løsninger med konsekvenser og muligheter for realisering.  Bli enig om valget Iverksetting og gjennomføring av tiltak Vær fleksibel, ha positive forventninger, lag en plan, avklar ansvarsforhold, bli enig om konsekvenser, avtale nytt møte, vurdere.
Arbeidsgrunnlag ved konfliktløsning Ta utgangspunkt i egne følelser/opplevelser Hvem eier problemet? Vurdere risiko Innstilling til det andre mennesket Anvend ”jeg-budskap” Ta tid til å lytte Hva er innholdet i konflikten (hva – ikke hvem)? Klargjøre alternative løsninger og konsekvenser Velg løsning og lag en tidsplan
Løsningsfokusert tilnærming LØFT LØFT er en metode for forandring og problemløsning  LØFT bygger på amerikansk tradisjon rundt ”solution focused brief therapy” LØFT forutsetter at alle mennesker har ressurser som kan hentes fram og at alle kan få til positive forandringer LØFT erkjenner at det å fokusere på problemer forsterker dem LØFT fokuserer på muligheter, mål og ønsker, talenter, kloke handlinger og (små) framskritt  LØFT kan brukes i veiledning, i organisasjons- og lederutvikling og konfliktløsning Veilederens oppgave er å inspirere til vekst og selvtillit Han/hun skal gjøre folk bevisste sine ressurser. Veilederen skal stimulere den enkelte til å drømme om og definere sine mål og til å stake ut kursen for å nå dem. ” Tenk på at en natt du sover har det skjedd et mirakel og de problemer som har ført deg hit er borte. Men du vet ikke at det har skjedd et mirakel fordi du sov. Når du våkner om morgenen, hva er det da som vil fortelle deg at et mirakel har skjedd, hva vil være forskjellig? … …Hva annet?”
Åtte antakelser i LØFT: Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om  Det finnes både problem og ikke-problem Du trenger ikke forstå et problem for å løse det: Finn heller nøkkelen til løsning Atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg Språk skaper virkeligheter Små endringer skaper større endringer Endring er uunngåelig og stabilitet er en illusjon  De som saken gjelder, vet best
Å gjøre hverandre sterke Klargjør mål og forventninger  - Fokus: Hva ønsker/vil du selv? - Fokus: Hva ønsker/vil den andre? Utforsk hva som har vist seg å være kloke/virkningsfulle fremgangsmåter/atferd - Legg merke til ting som skjer som dere ønsker skal fortsette å skje - Beskrive og belyse konkete eksempler/tegn på ønskede handlinger (hvem gjorde hva når det fungerte bra og på hvilken måte?) - Hvilke andre tiltak kan være aktuelle? Sett små, konkrete, viktige og realistiske mål for hverdagen Verdsett og begrunn ønskede handlinger/praksis - Legg merke til/gi oppmerksomhet til det du ønsker mer av i hverdagen - Si for eksempel: ”Hvordan har du klart å få det til?” Utprøving og evaluering Et anerkjennende språk skaper energi, overskudd og vekst L Ø F T
Sentrale mål for skolemeglingsprogrammet  Stimulere til utvikling og innføring av holdningskapende tiltak og modeller for konfliktløsning i skolen. Bevisstgjøre barn og unge på holdninger til mobbing og vold, utvikle respekt, forståelse og ferdigheter i kommunikasjon og evne til konstruktiv konfliktløsning Ansvarliggjøre elevene som parter og meglere i ulike konflikter som oppstår i skolen og forebygge at mindre konflikter utvikler seg til større problemer Elevene skal utvikle et naturlig forhold til konflikthåndtering. Elevene skal utvikle et eierskap til sine egne konflikter ved selv å aktivt delta i løsning av disse. Elevene skal se at konflikter og løsning av slike er en naturlig del av hverdagen. En aktiv deltakelse og oppslutning til skolemegling fra lærere, elever og foreldre, kan gjøre skolen til et tryggere, triveligere og bedre sted å være for alle
Elevmegling   - en alternativ form for konfliktløsning Elevmeglingen foregår ved at de elever som har fått opplæring i megling skal veilede andre elever i å løse sine egne konflikter Er et møte mellom to parter som har en konflikt, og som frivillig bestemmer seg for å komme sammen til et meglingsmøte  Hensikten er å komme frem til en løsning begge parter styrkes av  Selve prosessen er viktig (meglingen), hvor partene kan erfare hva som kan ligge bak en konflikt, hvor viktig dialogen er som verktøy og også trenes til å se at sette seg inn i andres situasjon
De fem faser i elevmegling 1. Innledning Velkommen og presentasjon Klargjøring av frivillighetsprinsippet Meglerne: Leder møtet, holder med begge parter, er til at stole på. Taushetsplikt Hensikt: å finne en løsning på  konflikten, så den ikke gjentar seg Partene skal si ja til fire regler for megling: 1) Å lytte til hverandre 2) Å snakke pent om hverandre 3) Å snakke sant 4) Å snakke en av gangen 2. Hva har hendt?- fortiden La begge parter fortelle om deres opplevelse av konflikten Spør om hva partene følte i situasjonen  Gjenta i flere omganger det som partene sier – oppsummére. Spør  ikke  om hvorfor Snakk  ikke  om skyld Avslutt dette punktet med å spørre partene om hva de har bruk for  – partenes behov 3. Hva er problemet?  - definisjon av problemstilling Prøv å formulere problemet som resten av møtet skal handle om  å løse med utgangspunkt i partenes behov   4. Forslag til løsning – framtida  Partene kommer med forslag til løsning av konflikten Hva er partene enige om Forslag til løsning utdypes og konkretiseres Partene prøver å bli enige om hvilket forslag til løsning av konflikten de kan skrive i avtalen  5. Avtalen De forslag som partene er blitt enige om skrives inn i avtalen Dato for et nytt møte avtales.
Ad

More Related Content

Viewers also liked (7)

DzԴڱٳåԻٱԲ
DzԴڱٳåԻٱԲDzԴڱٳåԻٱԲ
DzԴڱٳåԻٱԲ
Claudia Antwi-Adjei
Etiske dilemma elever og sosiale medier
Etiske dilemma elever og sosiale medierEtiske dilemma elever og sosiale medier
Etiske dilemma elever og sosiale medier
digitaldommekraft
Etiske dilemma elever og sosiale medier
Etiske dilemma elever og sosiale medierEtiske dilemma elever og sosiale medier
Etiske dilemma elever og sosiale medier
digitaldommekraft
Tenk over det
Tenk over detTenk over det
Tenk over det
digitaldommekraft
PP k 4 produktutvikling
PP k 4 produktutviklingPP k 4 produktutvikling
PP k 4 produktutvikling
Trine Skarvang
K10 roller ledelse konflikter
K10 roller ledelse konflikterK10 roller ledelse konflikter
K10 roller ledelse konflikter
Trine Skarvang

Similar to Konfliktløsning i skolen (20)

LøFt i barnehagen.
LøFt  i barnehagen.LøFt  i barnehagen.
LøFt i barnehagen.
Barnehageetaten- Kristiansand kommune
Konflikt og konflikthåndtering i idrettslag
Konflikt og konflikthåndtering i idrettslagKonflikt og konflikthåndtering i idrettslag
Konflikt og konflikthåndtering i idrettslag
Johan Conradson
Skolering Av Elevråd
Skolering Av ElevrådSkolering Av Elevråd
Skolering Av Elevråd
Elev- og lærlingombudet i Oslo
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Mia Kolbeinsen
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Mia Kolbeinsen
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Bymiljoetaten
Hvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive teamHvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive team
Kjell Ljøstad
Samarbeid fullversjon
Samarbeid fullversjonSamarbeid fullversjon
Samarbeid fullversjon
iktplan
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 20198 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019
Mona Skogstads undervisning, kommentarer og meninger. Utdrag
Seminar Konfliktens Anatomi
Seminar Konfliktens AnatomiSeminar Konfliktens Anatomi
Seminar Konfliktens Anatomi
marga_dijkman
Akademsik skriving master 2015
Akademsik skriving master 2015Akademsik skriving master 2015
Akademsik skriving master 2015
Stein Laugerud
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
Utdanningsdirektoratet
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellenLærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Utdanningsdirektoratet
Innlegg om metakommunikasjon
Innlegg om metakommunikasjonInnlegg om metakommunikasjon
Innlegg om metakommunikasjon
Rolf K. Baltzersen
Ytringskultur hefte
Ytringskultur hefteYtringskultur hefte
Ytringskultur hefte
Simon Malkenes
Vurdering for læring
Vurdering for læringVurdering for læring
Vurdering for læring
Ann Michaelsen
Konflikt og konflikthåndtering i idrettslag
Konflikt og konflikthåndtering i idrettslagKonflikt og konflikthåndtering i idrettslag
Konflikt og konflikthåndtering i idrettslag
Johan Conradson
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Mia Kolbeinsen
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Mia Kolbeinsen
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Hvordan vekke interesse, for så å innfri?
Bymiljoetaten
Hvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive teamHvordan bygge effektive team
Hvordan bygge effektive team
Kjell Ljøstad
Samarbeid fullversjon
Samarbeid fullversjonSamarbeid fullversjon
Samarbeid fullversjon
iktplan
Seminar Konfliktens Anatomi
Seminar Konfliktens AnatomiSeminar Konfliktens Anatomi
Seminar Konfliktens Anatomi
marga_dijkman
Akademsik skriving master 2015
Akademsik skriving master 2015Akademsik skriving master 2015
Akademsik skriving master 2015
Stein Laugerud
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
LærereNår samarbeid gjør forskjellen 31 05 11
Utdanningsdirektoratet
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellenLærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Lærerutdanning i praksis, Når samarbeid gjør forskjellen
Utdanningsdirektoratet
Ad

Konfliktløsning i skolen

  • 1. Forebygging og konfliktløsning i skolen Roald Tobiassen Høgskolen i Østfold
  • 2. Konflikt En konflikt foreligger når: Partene hindrer hverandre gjensidig å få oppfylt sine behov ( interessekonflikt ) Partene har ulike verdier og prøver å gjøre verdiene gjeldende for hverandre ( verdikonflikt )
  • 3. Strategier ved konfliktløsning Tilbaketrekking Glatte over Kompromiss Maktbruk Konfrontasjon Mål Viktig Ikke viktig Viktig Relasjoner (Johnson & Johnson 1982)
  • 4. Problemløsningsmodell Kartlegging av problemet - Partene beskriver situasjonen/sine opplevelser Innhenting av opplysninger - Hvem eier problemet? Hvordan virker det? Analyse av opplysninger - Hvilke konsekvenser har problemet? For hvem? Misforståelser? Utarbeiding av alternative løsningsforslag - Bruke idédugnad, kreativitet, ingen sensur Valg av løsninger Vurdere ulike løsninger med konsekvenser og muligheter for realisering. Bli enig om valget Iverksetting og gjennomføring av tiltak Vær fleksibel, ha positive forventninger, lag en plan, avklar ansvarsforhold, bli enig om konsekvenser, avtale nytt møte, vurdere.
  • 5. Arbeidsgrunnlag ved konfliktløsning Ta utgangspunkt i egne følelser/opplevelser Hvem eier problemet? Vurdere risiko Innstilling til det andre mennesket Anvend ”jeg-budskap” Ta tid til å lytte Hva er innholdet i konflikten (hva – ikke hvem)? Klargjøre alternative løsninger og konsekvenser Velg løsning og lag en tidsplan
  • 6. Løsningsfokusert tilnærming LØFT LØFT er en metode for forandring og problemløsning LØFT bygger på amerikansk tradisjon rundt ”solution focused brief therapy” LØFT forutsetter at alle mennesker har ressurser som kan hentes fram og at alle kan få til positive forandringer LØFT erkjenner at det å fokusere på problemer forsterker dem LØFT fokuserer på muligheter, mål og ønsker, talenter, kloke handlinger og (små) framskritt LØFT kan brukes i veiledning, i organisasjons- og lederutvikling og konfliktløsning Veilederens oppgave er å inspirere til vekst og selvtillit Han/hun skal gjøre folk bevisste sine ressurser. Veilederen skal stimulere den enkelte til å drømme om og definere sine mål og til å stake ut kursen for å nå dem. ” Tenk på at en natt du sover har det skjedd et mirakel og de problemer som har ført deg hit er borte. Men du vet ikke at det har skjedd et mirakel fordi du sov. Når du våkner om morgenen, hva er det da som vil fortelle deg at et mirakel har skjedd, hva vil være forskjellig? … …Hva annet?”
  • 7. Åtte antakelser i LØFT: Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om Det finnes både problem og ikke-problem Du trenger ikke forstå et problem for å løse det: Finn heller nøkkelen til løsning Atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg Språk skaper virkeligheter Små endringer skaper større endringer Endring er uunngåelig og stabilitet er en illusjon De som saken gjelder, vet best
  • 8. Å gjøre hverandre sterke Klargjør mål og forventninger - Fokus: Hva ønsker/vil du selv? - Fokus: Hva ønsker/vil den andre? Utforsk hva som har vist seg å være kloke/virkningsfulle fremgangsmåter/atferd - Legg merke til ting som skjer som dere ønsker skal fortsette å skje - Beskrive og belyse konkete eksempler/tegn på ønskede handlinger (hvem gjorde hva når det fungerte bra og på hvilken måte?) - Hvilke andre tiltak kan være aktuelle? Sett små, konkrete, viktige og realistiske mål for hverdagen Verdsett og begrunn ønskede handlinger/praksis - Legg merke til/gi oppmerksomhet til det du ønsker mer av i hverdagen - Si for eksempel: ”Hvordan har du klart å få det til?” Utprøving og evaluering Et anerkjennende språk skaper energi, overskudd og vekst L Ø F T
  • 9. Sentrale mål for skolemeglingsprogrammet Stimulere til utvikling og innføring av holdningskapende tiltak og modeller for konfliktløsning i skolen. Bevisstgjøre barn og unge på holdninger til mobbing og vold, utvikle respekt, forståelse og ferdigheter i kommunikasjon og evne til konstruktiv konfliktløsning Ansvarliggjøre elevene som parter og meglere i ulike konflikter som oppstår i skolen og forebygge at mindre konflikter utvikler seg til større problemer Elevene skal utvikle et naturlig forhold til konflikthåndtering. Elevene skal utvikle et eierskap til sine egne konflikter ved selv å aktivt delta i løsning av disse. Elevene skal se at konflikter og løsning av slike er en naturlig del av hverdagen. En aktiv deltakelse og oppslutning til skolemegling fra lærere, elever og foreldre, kan gjøre skolen til et tryggere, triveligere og bedre sted å være for alle
  • 10. Elevmegling - en alternativ form for konfliktløsning Elevmeglingen foregår ved at de elever som har fått opplæring i megling skal veilede andre elever i å løse sine egne konflikter Er et møte mellom to parter som har en konflikt, og som frivillig bestemmer seg for å komme sammen til et meglingsmøte Hensikten er å komme frem til en løsning begge parter styrkes av Selve prosessen er viktig (meglingen), hvor partene kan erfare hva som kan ligge bak en konflikt, hvor viktig dialogen er som verktøy og også trenes til å se at sette seg inn i andres situasjon
  • 11. De fem faser i elevmegling 1. Innledning Velkommen og presentasjon Klargjøring av frivillighetsprinsippet Meglerne: Leder møtet, holder med begge parter, er til at stole på. Taushetsplikt Hensikt: å finne en løsning på konflikten, så den ikke gjentar seg Partene skal si ja til fire regler for megling: 1) Å lytte til hverandre 2) Å snakke pent om hverandre 3) Å snakke sant 4) Å snakke en av gangen 2. Hva har hendt?- fortiden La begge parter fortelle om deres opplevelse av konflikten Spør om hva partene følte i situasjonen Gjenta i flere omganger det som partene sier – oppsummére. Spør ikke om hvorfor Snakk ikke om skyld Avslutt dette punktet med å spørre partene om hva de har bruk for – partenes behov 3. Hva er problemet? - definisjon av problemstilling Prøv å formulere problemet som resten av møtet skal handle om å løse med utgangspunkt i partenes behov 4. Forslag til løsning – framtida Partene kommer med forslag til løsning av konflikten Hva er partene enige om Forslag til løsning utdypes og konkretiseres Partene prøver å bli enige om hvilket forslag til løsning av konflikten de kan skrive i avtalen 5. Avtalen De forslag som partene er blitt enige om skrives inn i avtalen Dato for et nytt møte avtales.