Fungsi Pengawasan Dalam Meningkatkan Mutu SekolahPuspawijaya PutraTeks tersebut membahas tentang fungsi pengawasan dalam meningkatkan mutu sekolah dan konsep manajemen sumber daya manusia pada pendidikan. Fungsi pengawasan bertujuan untuk memastikan pelaksanaan manajemen mutu terpadu berjalan sesuai rencana agar tujuan pendidikan tercapai. Manajemen sumber daya manusia bertujuan memaksimalkan kinerja pegawai sekolah agar tujuan organisasi dan individu dapat terpenuhi.
Manajemen Peningkatan Mutu Berbasis Sekolah PPTGhian VelinaDokumen tersebut membahas tentang manajemen peningkatan mutu berbasis sekolah (MBS) untuk meningkatkan mutu pendidikan. Beberapa poin penting yang diangkat antara lain tujuan MBS adalah meningkatkan mutu, partisipasi sekolah, dan akuntabilitas sekolah; strategi yang ditempuh meliputi peningkatan kapasitas warga sekolah, budaya sekolah yang demokratis dan transparan, serta peran pemerintah dalam monitoring dan evaluasi; pr
Hubungan ekonomi dengan pendidikan (1)joharArtikel ini membahas hubungan antara pendidikan dan ekonomi berdasarkan teori pertumbuhan endogen dan studi empiris. Pendidikan dianggap sebagai investasi modal manusia yang berpengaruh positif terhadap produktivitas dan pertumbuhan ekonomi jangka panjang. Belanja pemerintah untuk pendidikan universal berdampak pada percepatan pertumbuhan ekonomi. Perlu perbaikan akses dan mutu pendidikan yang setara bagi seluruh warga negara.
Implementasi Manajemen Berbasis SekolahYoollan MWDokumen tersebut membahas tentang manajemen berbasis sekolah (MBS) sebagai model manajemen pendidikan yang memberikan otonomi lebih besar kepada sekolah. Implementasi MBS memerlukan pengelompokan sekolah berdasarkan kapasitas manajemen, serta dilaksanakan secara bertahap dengan perencanaan, pemantauan, dan evaluasi. Berbagai negara telah menerapkan berbagai model MBS dengan karakteristik masing-masing.
DzԴڱٳåԻٱԲClaudia Antwi-AdjeiTo dagers kurs i konflikthåndtering for å gi opplæring og styrke kompetansen til de ansatte i arbeidet med utfordrende kunder, atferd og situasjoner. Kurset er utviklet iht.bedriftens behov.
LøFt i barnehagen.Barnehageetaten- Kristiansand kommunePresentasjon av LØFT prosjektet ved Villa Snøringsmoen Montesorribarnehage v. Leder Astrid Schmidt og prosessveileder, Pamela Aasan, PPT Lillesand.
Innlegg på kompetansedag med Barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet 4.februar 2010
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Mia KolbeinsenFolkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Mia KolbeinsenFolkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? BymiljoetatenFolkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019Mona Skogstads undervisning, kommentarer og meninger. UtdragKollegadeling til kontaktlærere og ledelse i vgs, og andre som er opptatt av tilbakemeldinger og relasjoner.
Seminar Konfliktens Anatomimarga_dijkmanInvitasjon til lanseringsseminar av boka Konfliktens anatomi - konfliktløsning i praksis med Gyldendal og The Arbinger Institute Scandinavia
DzԴڱٳåԻٱԲClaudia Antwi-AdjeiTo dagers kurs i konflikthåndtering for å gi opplæring og styrke kompetansen til de ansatte i arbeidet med utfordrende kunder, atferd og situasjoner. Kurset er utviklet iht.bedriftens behov.
LøFt i barnehagen.Barnehageetaten- Kristiansand kommunePresentasjon av LØFT prosjektet ved Villa Snøringsmoen Montesorribarnehage v. Leder Astrid Schmidt og prosessveileder, Pamela Aasan, PPT Lillesand.
Innlegg på kompetansedag med Barnehagenettverket i Knutepunkt Sørlandet 4.februar 2010
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Mia KolbeinsenFolkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? Mia KolbeinsenFolkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
Hvordan vekke interesse, for så å innfri? BymiljoetatenFolkehøyskolene. Foredrag som viser Bymiljøetatens jobb i sosiale kanaler. Vi viser eksempler, ulike kommunikasjonsvirkemidler vi benytter, mål vi har satt oss, hvordan vi evaluerer vårt arbeid, samt dialogen.
8 stegs Relasjonsbasert tilbakemeldingsmodell for bedre samtaler i skolen 2019Mona Skogstads undervisning, kommentarer og meninger. UtdragKollegadeling til kontaktlærere og ledelse i vgs, og andre som er opptatt av tilbakemeldinger og relasjoner.
Seminar Konfliktens Anatomimarga_dijkmanInvitasjon til lanseringsseminar av boka Konfliktens anatomi - konfliktløsning i praksis med Gyldendal og The Arbinger Institute Scandinavia
Ytringskultur hefteSimon MalkenesNår vi jobber godt sammen skaper vi den beste skolen for elevene våre. Utviklende samarbeid krever at vi snakker godt sammen, og at vi har en god ytringskultur oss i mellom. Da er det viktig at alle som jobber i skolen er trygge på at deres stemme og meninger er ønsket.
Dette heftet har forslag til ulike oppgaver som personalet på skolen kan løse sammen, og hensikten er å legge til rette for gode diskusjoner på skolen om hvordan man sikrer en god ytringskultur, med levende debatt.
Heftet er utarbeidet i et samarbeid mellom Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet.
Det er valgfritt for skolen om de vil bruke opplegget. Ledelsen og tillitsvalgte diskuterer om og hvordan opplegget bør brukes på den enkelte skole.
Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet håper heftet kan bidra til gode og konstruktive diskusjoner på skolene!
2. Konflikt En konflikt foreligger når: Partene hindrer hverandre gjensidig å få oppfylt sine behov ( interessekonflikt ) Partene har ulike verdier og prøver å gjøre verdiene gjeldende for hverandre ( verdikonflikt )
3. Strategier ved konfliktløsning Tilbaketrekking Glatte over Kompromiss Maktbruk Konfrontasjon Mål Viktig Ikke viktig Viktig Relasjoner (Johnson & Johnson 1982)
4. Problemløsningsmodell Kartlegging av problemet - Partene beskriver situasjonen/sine opplevelser Innhenting av opplysninger - Hvem eier problemet? Hvordan virker det? Analyse av opplysninger - Hvilke konsekvenser har problemet? For hvem? Misforståelser? Utarbeiding av alternative løsningsforslag - Bruke idédugnad, kreativitet, ingen sensur Valg av løsninger Vurdere ulike løsninger med konsekvenser og muligheter for realisering. Bli enig om valget Iverksetting og gjennomføring av tiltak Vær fleksibel, ha positive forventninger, lag en plan, avklar ansvarsforhold, bli enig om konsekvenser, avtale nytt møte, vurdere.
5. Arbeidsgrunnlag ved konfliktløsning Ta utgangspunkt i egne følelser/opplevelser Hvem eier problemet? Vurdere risiko Innstilling til det andre mennesket Anvend ”jeg-budskap” Ta tid til å lytte Hva er innholdet i konflikten (hva – ikke hvem)? Klargjøre alternative løsninger og konsekvenser Velg løsning og lag en tidsplan
6. Løsningsfokusert tilnærming LØFT LØFT er en metode for forandring og problemløsning LØFT bygger på amerikansk tradisjon rundt ”solution focused brief therapy” LØFT forutsetter at alle mennesker har ressurser som kan hentes fram og at alle kan få til positive forandringer LØFT erkjenner at det å fokusere på problemer forsterker dem LØFT fokuserer på muligheter, mål og ønsker, talenter, kloke handlinger og (små) framskritt LØFT kan brukes i veiledning, i organisasjons- og lederutvikling og konfliktløsning Veilederens oppgave er å inspirere til vekst og selvtillit Han/hun skal gjøre folk bevisste sine ressurser. Veilederen skal stimulere den enkelte til å drømme om og definere sine mål og til å stake ut kursen for å nå dem. ” Tenk på at en natt du sover har det skjedd et mirakel og de problemer som har ført deg hit er borte. Men du vet ikke at det har skjedd et mirakel fordi du sov. Når du våkner om morgenen, hva er det da som vil fortelle deg at et mirakel har skjedd, hva vil være forskjellig? … …Hva annet?”
7. Åtte antakelser i LØFT: Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om Det finnes både problem og ikke-problem Du trenger ikke forstå et problem for å løse det: Finn heller nøkkelen til løsning Atferd som gis oppmerksomhet, gjentar seg Språk skaper virkeligheter Små endringer skaper større endringer Endring er uunngåelig og stabilitet er en illusjon De som saken gjelder, vet best
8. Å gjøre hverandre sterke Klargjør mål og forventninger - Fokus: Hva ønsker/vil du selv? - Fokus: Hva ønsker/vil den andre? Utforsk hva som har vist seg å være kloke/virkningsfulle fremgangsmåter/atferd - Legg merke til ting som skjer som dere ønsker skal fortsette å skje - Beskrive og belyse konkete eksempler/tegn på ønskede handlinger (hvem gjorde hva når det fungerte bra og på hvilken måte?) - Hvilke andre tiltak kan være aktuelle? Sett små, konkrete, viktige og realistiske mål for hverdagen Verdsett og begrunn ønskede handlinger/praksis - Legg merke til/gi oppmerksomhet til det du ønsker mer av i hverdagen - Si for eksempel: ”Hvordan har du klart å få det til?” Utprøving og evaluering Et anerkjennende språk skaper energi, overskudd og vekst L Ø F T
9. Sentrale mål for skolemeglingsprogrammet Stimulere til utvikling og innføring av holdningskapende tiltak og modeller for konfliktløsning i skolen. Bevisstgjøre barn og unge på holdninger til mobbing og vold, utvikle respekt, forståelse og ferdigheter i kommunikasjon og evne til konstruktiv konfliktløsning Ansvarliggjøre elevene som parter og meglere i ulike konflikter som oppstår i skolen og forebygge at mindre konflikter utvikler seg til større problemer Elevene skal utvikle et naturlig forhold til konflikthåndtering. Elevene skal utvikle et eierskap til sine egne konflikter ved selv å aktivt delta i løsning av disse. Elevene skal se at konflikter og løsning av slike er en naturlig del av hverdagen. En aktiv deltakelse og oppslutning til skolemegling fra lærere, elever og foreldre, kan gjøre skolen til et tryggere, triveligere og bedre sted å være for alle
10. Elevmegling - en alternativ form for konfliktløsning Elevmeglingen foregår ved at de elever som har fått opplæring i megling skal veilede andre elever i å løse sine egne konflikter Er et møte mellom to parter som har en konflikt, og som frivillig bestemmer seg for å komme sammen til et meglingsmøte Hensikten er å komme frem til en løsning begge parter styrkes av Selve prosessen er viktig (meglingen), hvor partene kan erfare hva som kan ligge bak en konflikt, hvor viktig dialogen er som verktøy og også trenes til å se at sette seg inn i andres situasjon
11. De fem faser i elevmegling 1. Innledning Velkommen og presentasjon Klargjøring av frivillighetsprinsippet Meglerne: Leder møtet, holder med begge parter, er til at stole på. Taushetsplikt Hensikt: å finne en løsning på konflikten, så den ikke gjentar seg Partene skal si ja til fire regler for megling: 1) Å lytte til hverandre 2) Å snakke pent om hverandre 3) Å snakke sant 4) Å snakke en av gangen 2. Hva har hendt?- fortiden La begge parter fortelle om deres opplevelse av konflikten Spør om hva partene følte i situasjonen Gjenta i flere omganger det som partene sier – oppsummére. Spør ikke om hvorfor Snakk ikke om skyld Avslutt dette punktet med å spørre partene om hva de har bruk for – partenes behov 3. Hva er problemet? - definisjon av problemstilling Prøv å formulere problemet som resten av møtet skal handle om å løse med utgangspunkt i partenes behov 4. Forslag til løsning – framtida Partene kommer med forslag til løsning av konflikten Hva er partene enige om Forslag til løsning utdypes og konkretiseres Partene prøver å bli enige om hvilket forslag til løsning av konflikten de kan skrive i avtalen 5. Avtalen De forslag som partene er blitt enige om skrives inn i avtalen Dato for et nytt møte avtales.