More Related Content
Viewers also liked (13)
Similar to Disputasforelesning copy (8)
Disputasforelesning copy
- 1. Avoidance, Cognitive Behavior Therapy and Mental Distress in Hearing Impaired Employees Katharine Cecilia Williams Spesialist i klinisk arbeidspsykologi Veiledere Professor Dr. med Egil Wilhelm Martinsen Professor Dr. med Erik Falkum
- 2. Prevalens I f?lge offentlige estimeringer vil prevalensen av h?rselshemming innen 2020 overstige 1 million nordmenn Prevalens for aldersgruppen 40-59 ?r H?rselsnedsettelse Alvorlig h?rselsnedsettelse Storbritannia 34.0 % 6.9 % Norge 28. 5 % 9.2 %
- 3. H?rselshemning og psykososiale vansker ? Det er funnet at h?rselshemning er relatert til h?yere forekomst av arbeidsl?shet blant unge voksne og til en uforholdsmessig h?y andel av f?rtidspensjonering blant eldre voksne (Kramer, 2008) ? Tidligere studier har avdekket en forh?yet skilsmisserate og en generell negativ innvirkning p? familien (Het, Jones, & Getty, 1993) ? H?rselstap var assosiert med svekket psykisk helse (h?yere niv?er av depressive symptomer) i HUNT-materialet (Helseunders?kelsen i Nord-Tr?ndelag, 2004)
- 4. Stigma Goffman (1963): Stigmatisering er en prosess der en sosial betydning, som regel negativ, kobles p? atferd eller individ Jones et al (1984): Identifiserte seks dimensjoner ved stigma, deriblant concealability Het et al (90-tallet): The reluctance to acknowledge hearing problems stems from the negative consequences of diclosing this status Stigma har v?rt koblet til det s?kalte hearing aid effect. Stortingsmelding 34: H?reapparat for 100 millioner brukes ikke som foreskrevet Helvik et al (2008): 23% takker nei til h?reapparat
- 5. ?penhet vrs unnvikelse Ved problemfokusert mestring vil individet pr?ve ? endre eller fjerne problemet som utl?ser stress Ved emosjonsfokusert mestring vil innsatsen sikte seg inn p? ? regulere det emosjonelle ubehaget Lazarus og Folkman (1988)
- 6. Self-efficacy (Albert Bandura) Valg av mestringsstrategi, innsats og utholdenhet et individ legger i helsefremmende atferd vil i stor grad p?virkes av mestringstro (self-efficacy). Mestringstro har vist seg ? predikere behandlingsresultat for en rekke, somatiske tilstander som krever atferdsendringer for adekvat tilpasning.
- 7. Activating event Den kognitive modellen for h?rselshemning Beliefs Consequences (behavioral) Consequences (emotional) Sl?r blikket ned Later som har oppfattet Forlater m?tet Angst, uro, skam Automatiske trusselrelevante kognisjoner Jeg er til bry Jeg er ikke i stand til ? utf?re jobben min Oppdager at du ikke har oppfattet hva som er blitt sagt under det viktig m?te i ledelsen
- 8. Inntil 10 deltakere i grupper som m?ttes 8 ganger 2 timer Elementer som inngikk i intervensjonen: ? Undervisning i grunnprinsippene for kognitiv terapi og psykoedukasjon ? Identifisering av deltakernes automatiske, trusselrelevante tanker ? Kognitive intervensjoner for ? motvirke automatiske, trusselrelevante tanker (kognitiv restrukturering, sokratisk utsp?rring) ? Identifisering av deltakernes trygghetss?kende strategier ? Planlegging og gjennomf?ring av atferdseksperiment Intervensjonen
- 10. Variablene og m?leinstrument Objektivt h?rsel (audiogram) Subjektiv h?rsel (Likert skala) The Hospital Anxiety and Depression Scale (HAD) Angstsymptomer (HAD-A): utfallsm?let i studien Conversation Tactics Checklist (CONV) Terapeutens kompetanse og etterlevelse av manual: CTACS Self-efficacy: VAS Frykt for negativ evaluering: Fear of Negative Evaluation scale
- 11. Objektivt h?rselstap Grader av h?rselstap Korresponderende audiometriske ISO verdi 0 - Normal/god h?rsel 25 dB eller bedre (det beste ?ret) 1 - Mild h?rselsnedsettelse 26-40 dB (det beste ?ret) 2 - Moderat h?rselsnedsettelse 41-60 dB (det beste ?ret) 3 - Stor h?rselsnedsettelse 61-80 dB (det beste ?ret) 4 - Alvorlig h?rselsnedsettelse 81 dB eller over (det beste ?ret)
- 12. Ingen line?r sammenheng Individ #1: ? 27.5 dB i h?yre ?ret ? 33.8 dB i venstre ?ret ? Grad av h?rselstap= ? Individ #2: ? 33.8 dB i h?yre ?ret ? 108.8 dB i venstre ?ret ? Grad av h?rselstap= ?
- 13. Ant. (%) Gj.snitt St.avvik Range Kj?nn Menn 41 (38.7) Alder 105 54.9 (10.1) 22-72 Utdanning Grunnskole 12 (11.3) Videreg?ende skole 9 (9.4) H?yskole/universitet <4 ?r 32 (30.2) H?yskole/universitet >4 ?r 53 (50) Sosiodemografiske karakteristiska ved utvalget (N=105)
- 14. Subjektiv gradering av h?rselsfunksjon Objektivt h?rselstap Mild Moderat Stor Alvorlig Sum Oppfylte ikke diagnosekriteriet 3 3 Unilateralt h?rselstap 1 10 10 1 22 Mild (> 26 dB, < 40 dB) 2 23 8 2 35 Moderat (> 41 dB, < 60 dB) 15 15 30 Stor (> 61 dB, < 80 dB) 2 6 4 12 Alvorlig ( 81 dB) 1 2 3 Sum 3 54 41 7 105 Williams, K. C., Falkum, E., & Martinsen, E. W. (2015)
- 15. Tverrsnittstudien T p-verdi Kj?nn 0,28 3.4 0,001 Objektivt h?rselstap -0.04 -0.48 ns Subjektiv h?rselsfunksjon -0.07 -0.73 ns Fear of Negative Evaluation 0,31 3.57 0,001 Unnvikelse (CONVavoid) 0,41 4,25 <0.001 R2 = 0.42 Predictors of Depression Symptoms (HAD-D) in a Sample of Hearing-impaired Employees Hierarchical Linear Regression (N=105)
- 16. Pilotstudie (N=15) Vi ?nsket ? se om et tilpasset KAT program ville vise seg hensiktsmessig, mulig ? gjennomf?re, oppleves som relevant, samt redusere symptomer p? angst blant yrkesaktive h?rselshemmede. Change T p Effect size F p HAD anxiety 10.03 <.001 Pilot -2.40 -3.70 1.001 1.310 TAU 1.50 2.53 1.017 1.170 HAD depression 0.13 1.879 Pilot 0.07 0.14 1.894 1.001 TAU 0.22 0.49 1.627 1.008 CONV(AVOID) 4.59 1.018 Pilot -2.33 -2.62 1.013 1.182 TAU 1.22 1.51 1.142 1.068
- 17. Intervensjonsstudie (N=87) For ? gjennomf?re en grundigere test av modellen, gjennomf?rte vi en randomisert, kontrollert studie. H?rselshemmede ble tilfeldig trukket til enten intervensjonsgruppe eller til venteliste/kontrollgruppe. Endringer i pre- og post intervensjonsniv? av symptomatisk stress ble gjennomf?rt med HAD og endringer i unnvikelse ble m?lt med The Conversation Tactics Checklist CONV (AVOID). Analysene viste ingen hovedeffekt for intervensjonen, men en n?rsignifikant interaksjonseffekt for angstniv? ved baseline for intervensjonsgruppen.
- 18. Vi fant et m?nster n?r vi utledet tre subgrupper (deltakere med hhv. lav (7), middels (8-11) og h?y () sk?re) ut fra angstsk?ren de hadde pre- intervensjon og sammenliknet disse med kontrollgruppen. -5. -3.8 -2.5 -1.3 0. 1.3 7 8-11 12 Intervensjonsgruppen Kontrollgruppen
- 19. Vi fant ogs? et m?nster i gjennomsnittlig endring i depresjon, unnvikelse og mestringstro i den gruppen som hadde h?y angstsk?re pre- intervensjon, sammenliknet med kontrollgruppen. -3.75 0. 3.75 7.5 11.25 15. Depression Avoidance Self efficacy Intervensjonsgruppen Kontrollgruppen
- 20. Hvor g?r skillelinjene mellom psykiske helseplager og konsekvenser av den somatiske tilstanden? Hvorfor fant vi ikke det samme i piloten og i RCTen? Klinisk signifikante niv? av psykiske helseplager Ved intervensjonsstudier med somatiske tilstander er det viktig ? kontrollere at deltakere har f?tt n?dvendig rehabilitering Menn ser ut til ? v?re s?rlig s?rbare Hvilke ubesvarte sp?rsm?l gjenst?r?