Dette er andre gang vi gjennomfører en undersøkelse mot praktiserende terapeuter. Planen er å engasjere meg i Norsk Gestaltterapeut forening og gjennomføre lignende undersøkelser i fremtiden.
Undersøkelse mot praktiserende gestaltterapeuter - Nov 2011Jens Fossum
Ìý
Rapport av undersøkelse gjennomført mot godkjente gestaltterapeuter i følge NGF sin offentlige liste på sine hjemmesider. Undersøkelsen er gjennomført av Roger Slinning og Jens Fossum da de var 2 års studenter ved NGI.
Ved bruk av dataene skal det henvendes til denne undersøkelsen.
Tirsdag 17. november 2015 ble det arrangert debatt om pakkeforløp for psykisk helse hvor blant andre jeg innledet og deltok i debatten. Her er lysbildene fra min innledning.
Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...Joar Øveraas Halvorsen
Ìý
På Psykiatriveka 2018 var jeg invitert til å holde en kort presentasjon og delta i paneldebatt under overskriften "Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen".
Den 28. januar 2016 holdt jeg en forelesning over behandling av PTSD på kurset "Veteraners psykiske helse" arrangert av Rådet for psykisk helse og Veteranforbundet SIOPS.
Om de nasjonale brukerundersøkelsene, Øyvind Andresen Bjertnæs, Kunnskapssenteret. Hvordan innhente og benytte brukernes erfaring til kvalitetsforbedring? Seminar på Kunnskapssenteret 6. november 2014
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HFØystein Eiring
Ìý
Sykehuset Innlandet har gjennom flere år satset målrettet på kunnskapsbasert praksis, blant annet ved å opprette en egen Avdeling for kunnskapsstøtte. Presentasjonen beskriver status, utfordringer og muligheter for avdelingen i mars 2011, et halvt år etter at den ble opprettet.
Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...Joar Øveraas Halvorsen
Ìý
På Psykiatriveka 2018 var jeg invitert til å holde en kort presentasjon og delta i paneldebatt under overskriften "Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen".
Den 28. januar 2016 holdt jeg en forelesning over behandling av PTSD på kurset "Veteraners psykiske helse" arrangert av Rådet for psykisk helse og Veteranforbundet SIOPS.
Om de nasjonale brukerundersøkelsene, Øyvind Andresen Bjertnæs, Kunnskapssenteret. Hvordan innhente og benytte brukernes erfaring til kvalitetsforbedring? Seminar på Kunnskapssenteret 6. november 2014
Avdeling for kunnskapsstøtte i Sykehuset Innlandet HFØystein Eiring
Ìý
Sykehuset Innlandet har gjennom flere år satset målrettet på kunnskapsbasert praksis, blant annet ved å opprette en egen Avdeling for kunnskapsstøtte. Presentasjonen beskriver status, utfordringer og muligheter for avdelingen i mars 2011, et halvt år etter at den ble opprettet.
Informasjonshefte: Organisasjonspsykologi: For deg som lurer på hva fagfeltet innebærer eller skal velge studieretning.
Bakgrunn:
Høsten 2017 ble jeg invitert av Rotary Klubb Lier til å representere organisasjonspsykologi- fagfeltet på en yrkesmesse i Lier januar 2018. I den forbindelse oppdaget jeg at det ikke fantes noen brosjyrer om fagfeltet på norsk og satte derfor sammen et kortfattet informasjonshefte.
Rapport - hvordan norske virksomheter jobber med målstyring, målinger og anal...Arve Kvalsvik
Ìý
Rapporten baserer seg på en undersøkelse av Evidente, gjennomført på 144 norske virksomheter.
Den viser i hvilken grad norske virksomheter bryter forretningsmål ned i mål for HR, og i hvilken grad de benytter analyser for å gjøre prioriteringer eller evaluere effekt. Resultatene er nedslående.
Avdeling for kunnskapsstøtte er hele Sykehuset Innlandets avdeling og betjener alle 8000 ansatte ved sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Reinsvoll, Tynset, Elverum, Kongsvinger og Sanderud. Vi bistår også alle DPSer, DMSer og andre mindre enheter. Avdelingen yter bibliotektjenester, og bistår i utvikling og implementering av kunnskapsbaserte behandlingslinjer, fagprosedyrer, behandlingsplaner og informasjon til pasienter. Vi arbeider for bedre pasientdokumentasjon og gir tilgang til et vidt spekter av kunnskapsressurser. Avdelingen har ansvaret for et prosjekt som skal samordne alle faglige prosedyrer i foretaket. Flere innovasjons- og forskningsprosjekter er knyttet til avdelingens virksomhet.
2. OM UNDERSØKELSEN
 Undersøkelsen er gjennomført av Roger Slinning og Jens Fossum som
er studenter ved NGIs 4-Ã¥rige linje for gestaltterapiutdanning. Hensikten
er å fortsette kartleggingen i samarbeid med NGF.
 Den ble sendt ut til ca 350 godkjente terapeuter som er registrert på
NGFs sider.
ï‚¢ Totalt har ca 120 svar blitt avgitt.
 Det er gjort endringer i undersøkelsen, spørsmål er tatt ut, forandret og
lagt til – ved endringer er dette kommentert.
 Undersøkelsen kan du benytte til planlegging av egne aktiviteter,
markedsføring og PR.
 Ved bruk av data fra undersøkelsen skal det refereres til «Undersøkelse
mot praktiserende terapeuter 2013 av R. Slinning og J. Fossum»
 I notatfeltet på en god del slides er det kommentarer, disse er ment til
veiledning. Vi har satt som forutsetning av mottakerne kan lese statistikk
og tolke indeksregulerte verdier.
 Hvis du har spørsmål, henvend disse til jens.m.fossum@gmail.com
4. DEMOGRAFI
ï‚¢ 86 % av besvarelsene er fra kvinner, 14% fra menn.
ï‚¢ 48 % av besvarelsene kommer fra personer bosatt i Oslo og
Akershus.
 Det er et normalt inntektsnivå blant gestaltterapeutene og det
samme blant husholdningsinntekten.
 Gestaltterapeuter har i gjennomsnitt høy utdanning.
 72% av terapeutene er gift/samboende, 9% i et forhold/særbo
og 19 % er single/enslig
ï‚¢ 100 % (n=110) er ferdig utdannet gestaltterapeuter og 98%
praktiserer som terapeuter i dag (n=111).
10. HVORDAN JOBBER TERAPEUTENE
Jobber alene
Sammen med
en eller flere
gestalterapeuter
I tilknytning en
klinikk eller
legesenter*
For en
organisasjon og
tilbyr tjenester
igjennom dem*
NAV eller annen
offentlig
tjeneste*
HR avdeling
eller stilling*
Sammen med
andre
yrkesgrupper
2013 67% 33% 17% 5% 17% 5% 20%
2011 78% 35% 30%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
Prosent
Hvordan jobber terapeuten
*nye spm i 2013. Resultatene blir påvirket av nye svaralternativ
Andre yrkesgrupper (2013): Ulike svar som vi har valgt å ikke kategorisere, de fleste
kan flyttes til eksisterende svaralternativ
11. INDEKS
 Vi benytter oss av en skala fra 1 til 6, der 6 er høyeste skår.
ï‚¢ Gjennomsnittet av svarene kalkuleres til en indeks.
ï‚— 1 i gjennomsnitt er 17 i indeks
ï‚— 2 er 33
ï‚— 3 er 50
ï‚— 4 er 67
ï‚— 5 er 83
ï‚— 6 er 100
 De fleste spørsmålene er stil med et positivt fortegn for å gi
like indeksverdier. Er skalaen snudd gis det beskjed om dette.
12. TILFREDS MED ANTALL KLIENTER 2011
Indeks 2011 = 66
3.97 i gjennomsnitt
Indeks 2013 = 64
3,85 i gjennomsnitt
Terapeuter med 30
klienter eller mer har
indeksen gått ned fra
89 (n=12) i 2011 til 64
(n=15) i 2013
De som har «ingen»
eller 1-5 klienter er
indeksen 51 (n=32) i
2013
13. 2011:
Indeks = 66
3.96 i
gjennomsnitt
2013:
Indeks = 64
3,77 i
gjennomsnitt
*Spørsmålet er omformulert fra å bruke mer tid til arbeidstid
14. Se kommentater i notatfelt til slide på «andre svar»
Dette er
ikke
relevant
for meg
Ã… finne
flere
klienter
Ã…
beholde
klienten
e mine
over tid
Usikker
inntekt
Helsem
essige
Ã¥rsaker
*
Tvil på
egne
evner
Forplikt
elser
ovenfor
familien
At tiden
ikke
strekker
til
Forplikt
elser
ovenfor
annen
arbeids
giver
Stor
konkurr
anse i
mitt
geografi
ske
område
*
DÃ¥rlig
inntekts
grunnla
g
Vanskel
ig å
marked
sføre
meg
Mangle
nde
godkjen
ning for
henvisni
ng fra
det
offentlig
e*
Høy
pris på
mine
tjeneste
r*
Alle
andre
svar
2013 18% 38% 4% 31% 7% 4% 16% 20% 32% 13% 17% 16% 24% 11% 13%
2011 20% 33% 4% 32% 3% 12% 25% 31% 19% 22% 27%
0%
5%
10%
15%
20%
25%
30%
35%
40%
Prosent
Forhindre fra å praktisere mer
19. HVA BIDRAR TIL AT DU UTVIKLER DEG SELV
SOM TERAPEUT?
Egenter
api
Etterutd
anning
Faglitter
atur
Interess
e for
faget
Klientar
beid
Konfera
nser
Kurs
Refleksj
oner
Samarb
eid med
andre
Veiledni
ng
Videreut
danning
Worksh
ops
2013 4% 5% 19% 15% 40% 4% 30% 18% 31% 74% 16% 16%
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
Prosent
Utvikle seg som terapeut (Ã¥pent spm)
Spm er nytt i 2013
21. TILBAKEMELDINGER TIL NGF 2013
 Ønsker mer arbeid for offentlig godkjenning for henvisninger fra f.eks lege
ï‚¢ Det nye bladet er bra
 Ønsker at gestaltterapi blir bedre kjent i befolkningen
 Gjort et godt arbeid over tid med å heve kvaliteten på gestaltterapeutene. Må
fortsette med dette
 Mer fokus på organisasjonsutvikling og annet som ikke er direkte relatert til
«vanlig» privat praksis
 Kan være litt vanskelig å få kontakt med NGF
 For mye fokus på Stor-Oslo området
 Kan være mer kontakt mellom medlemmer og foreningen
 Ønsker flere kveldskurs
Gjennomgående meget positive tilbakemeldinger til NGF sitt arbeid!
22. 2011:
Indeks = 87
5,24 i
gjennomsnitt
2013:
92 / 5,55 !
6% av de som deltok får
ikke veiledning
30. OPPSUMMERING 2013
 Vi har ikke gjort så mange segmenteringer, hvis du
har ønske om ytdypende informasjon om spesifikke
spørsmål som filtreres, send oss en e-post.
 Ved revisjon av resultatene ber vi om å referere til
siste utgave.
Editor's Notes
#3: I 2011 var undersøkelsen sendt til ca 320 godkjente terapeuterI 2011 ble det avgitt ca 100 svar i gjennomsnitt per spørsmål, totalt var det 113 svarI 2013 var det totalt xxx svar
#5: 201181,3% kvinner, 18,7% menn – 2013 har andelen mannlige svar gått svakt ned49% av besvarelsene kom fra personer bosatt i Oslo/AkershusNormalt inntektsnivå og husholdningsinntektGjennomsnittlig høy utdannelseGift/sambo 72,1%Forhold/særbo 6,7%Single/enslig 21,2%
#12: Dette spørsmålet er fra 2011 og ble forandret i denne gjennomføringen
#13: I 2011 var dette et åpent spørsmål, vi har nå kategorisert dette. Resultatene fra 2011 og 2013 er ikke sammenlignbare.
#14: Dette spørsmålet er fra 2011 og ble forandret i denne gjennomføringen
#18: Terapeuter som har svart at de er meget tilfreds med antall klienter de har (svar = 6 av 6) er litt flere som har par (64,3%) og litt flere studenter ved NGI (50.0%) enn gjennomsnittet.
#19: Dette spm var åpent i 2011, har kategorisert dette i 2013.Annet: Terapi/Behandling, Ansatt, Foreldreveiledning i barnevernsaker
#21: Generelt sett er en indeks på 67 eller mer et godt resultat, og 83 og høyere er veldig høyt. Dette må relateres til spørsmålene som er stilt.Vi har formulert alle spørsmål med positivt fortegn, derfor er det ikke i denne undersøkelsen noen omvendt skala.Generelt har personer en tendens til å svare høyere på spørsmål om sine egne evner enn når de svarer på spørsmål om f.eks organisasjoner eller selskaper.Ex. «Jeg har evner til å markedsføre mine tjenester» – her vil en indeks på 80 eller høyere være meget bra.«Jeg er fornøyd med NGIs opplegg for videreutdanning» – her vil en indeks på 67 eller høyere være meget bra.Hvis du har spørsmål om enkelte resultater, ber vi deg om å sende oss en e-post på jens.m.fossum@gmail.comTolkningene er basert på Jens Fossum’s erfaring med utføring av markedsundersøkelser i selskaper og organisasjoner.
#22: 2011 vs 2013: Terapeuter som har 30 klienter eller mer var meget tilfreds med antall klienter, indeksen var her 89. (n=12). Her har det gått kraftig ned i 2013 til 64 (n=15)2011 vs 2013: Terapeuter som har «ingen» eller «1-5 klienter» er indeksen 54. (n=38). Her er skåren på 51 (n=32) i 2013Tolkning: De som har 30 klienter eller mer ønsker flere klienter. Mulig kritisk masse er høyere eller at forventningene har endret seg?
#24: 2011Terapeuter med 30 klienter eller mer har en indeks på 50. (n=11)Terapeuter som har «ingen» eller «1-5 klienter» er indeksen 77. (n=37)Vi tolker det som at de fleste terapeuter ønsker å praktisere mer hvis de har få klienter, grunnen til at de ikke gjør det er en blanding av ulike faktorer, men den største hindringen er å finne flere klienter (46,2% har svart dette), vanskeligheter med markedsføring (35,9%), forpliktelser ovenfor annen arbeidsgiver (33,3%), usikker inntekt (33,3%) og at tiden ikke strekker til (25,6%).
#25: Andre svar: Mangel på mulighet til å jobbe tverrfaglig, utvikling av kurs og andre konsepter, å drive som selvstendig næringsdrivende (f.eks ved sykdom, pensjon), tar tid å bygge opp egen praksis, dårlig samarbeid med andre lokale gestaltterapeuter. (n=14)Endel av disse svarene kan kategoriseres inn i eksisterende kategorier, det er ikke gjort.
#26: 2011: Terapeuter med mer enn 30 klienter har indeks på 81. (n=12), denne skåren gikk ned til 74 i 2013 (n=16)
#27: Terapeuter med mer enn 30 klienter har en indeks på 82. (n=12)
#28: Det er absolutt ingen tvil om at praktiserende terapeuter trives i denne rollen!2011Terapeuter med mer enn 30 klienter har en indeks på 99! (n=12)Terapeuter som har «ingen» eller «1-5 klienter» er indeksen 92. (n=37)De fleste som er utdannet gestaltterapeuter trives i rollen som praktiserende terapeuter uavhengig av hvilke andre utfordringer de har. Dette vitner om en veldig høy yrkesstolthet – et spørsmål vi kan vurdere i en eventuell gjentagende undersøkelse.
#29: Det er heller ingen tvil om at det er viktig for terapeutene å praktisere
#31: Generelt sett er dette en god skår for et forbund slik som NGF. Over tid ville vi foreslått å arbeide for å få skåren opp, men da måtte det blitt gjort en undersøkelse for å avsjekke hvilke områder som kan forbedres og ikke minst gjøres en regresjonsanalyse av viktigheten av de ulike tiltakene.
#36: Dette bør være et måleparameter som påvirkes over tid, tilsvarende spørsmål kan også stilles til befolkningen i f.eks en omnibus
#37: Dette bør være et måleparameter som påvirkes over tid, tilsvarende spørsmål kan også stilles til befolkningen i f.eks en omnibus
#38: Sprikende tall, vi tolker det som det er nok praktiserende terapeuter. Spørsmålet bør omformuleres hvis det skal være med i en gjentagende undersøkelse.
#39: God skår i forhold til spørsmålet som er stilt.
#40: Dette var relativt bra. Trodde det var en større usikkerhet rundt å forklare hva gestaltterapi går ut på enn hva svarene tilsier.(Vi går kun i 2 klasse, så det er kanskje naturlig).