More Related Content
What's hot (20)
Viewers also liked (20)
Similar to Vurdering av og for læring (20)
More from Eva Bratvold (20)
Vurdering av og for læring
- 1. Vurdering
- 2. Hvorfor vurdering? • Vurdering skal minske gap mellom nåsituasjon og ønsket måloppnåelse. • For at alle skal vokse opp kreves det at vi gjør hullene mindre og at de får nok mat slik at de ikke faller gjennom senere • På den måten skal vi sikre at alle kommer trygt fram og ikke faller gjennom underveis • Hva gjør du hvis dine elever ikke har vokst seg store nok – og risikerer å falle gjennom hullene?
- 3. •Mange elever føler at skolen består av å gjøre oppgaver og aktiviteter • uten at de vet hvorfor – de forstår ikke relevansen • som det er vanskelig å vite om de lykkes med eller ikke • fordi de ikke vet hva som er viktig, og hvordan de blir vurdert
- 4. Formativ og summativ vurdering Hva er forskjellene?
- 5. Summativ vurdering • Vurdering av læring (VAL) • Omtrent som en obduksjon – vi kan finne ut hva pasienten døde av, men det er for sent å gjøre noe med det • På samme måte som en lege bør vurdere om vurderingen av hva som feilte pasienten var korrekt, og at riktig behandling ble gitt - for å lære av sine feil og lære av situasjonen - bør læreren se på elevenes resultater som en evaluering av sin egen undervisningspraksis og evt. endre kurs
- 6. Formativ vurdering • Vurdering for læring (VFL) • Omtrent som en helsesjekk hos legen – hvor man får avdekket hvordan helsesituasjonen er, og får behandling, medisin eller råd for å holde seg sunn og frisk slik at man kan utvikle seg videre med god livskvalitet • Som legen må undersøke pasienten for å foreskrive riktig kur, må læreren vite mange ting om sin elev – slik at man vet hva eleven trenger for å komme videre
- 7. Trener eller dommer? • Når man arbeider med summativ vurdering er man som en dommer, mens med formativ vurderinger er man mer som en trener • Dessverre kan elever oppfatte en som en dommer når man ønsker å være en trener – og de vil prøve å skjule det de ikke kan framfor å vise hva de trenger hjelp til for å bli bedre • Det er derfor viktig at man har en forståelse og en atmosfære som gjør at man forstår at tilbakemeldingene gjøres som en trener – ikke som en dommer
- 8. Vurdering for læring dreier seg om • Læreplanforståelse • Naturlig progresjon • Forståelige læringsmål • Gjenkjenne at mål er nådd • Forholdet mellom oppgaver og kompetanse/læringsmål • Elevene må forstå vurderingskriteriene • Fokus på læring • Relasjoner og interaksjoner i klasserommet (også peer-to-peer) • Å forstå hvor de lærende befinner seg (hva som mestres, ikke mestres) • Å gi hjelp for at de skal komme videre
- 9. Begreper • Feedback, tilbakemeldinger, kan skje på flere måter • Som formativ vurdering i form av en underveisvurdering, som kan være en fremovermelding (feed forward) eller peke mot overordnet mål (feed up) • Som summativ vurdering, f.eks. i form av en karakter eller poenggivning Kanskje vi kan si at vurdering handler om å gjøre umulig om til mulig?
- 11. Elever lærer best når de • Forstår hva de skal lære, og hva som blir forventet (læringsmål) • Får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet (kjennetegn på måloppnåelse) • Får råd om hvordan de kan gjøre det bedre (suksesskriterier) • Er involverte i eget læringsarbeid, f.eks. vurdere eget arbeid og utvikling (egenvurdering)
- 12. God vurdering • Effektive fremovermeldinger • Konstruktive • Aktivt involverte elever • Dekonstruksjon • Utvikle kriterier • Elevene vurderer seg selv og forstår hvordan de skal forberede seg • Vurderingskriterier • Lære å lære, læringsstrategier • Lese med hensikt • Timing • Undervisning tilpasset resultat fra vurderingen • Bevissthet om vurderingens rolle for motivasjon og selvfølelse • Klare mål • Umiddelbar respons • Utfordringer tilpasset nivå • Følelse av kontroll og mestring • Individuell eller sosial dimensjon
- 13. Fremovermeldinger • Fremovermeldinger (feed forward) må være konstruktiv kritikk – at elevene får hjelp til å forbedre og komme videre • Fokus på forbedringer fra tidligere (progresjon, evne til å ta til seg tidligere tilbakemeldinger og endre produkt) • Fokus på kvaliteter i produktet (faglig ros) • Fokus på veien videre (konstruktiv kritikk, strategier)
- 14. Vurderingskriterier • Kriteriene må være objektive, ikke subjektive. Lærer oppfattes som subjektiv dersom vurderingskriterier mangler (eleven oppfatter seg som problem, ikke oppgaven) • Må tilbakemeldingene alltid være positive, eller kan dette føre til at man gir mest ros og lite nyttige (konstruktive) tilbakemeldinger? • Det er en forskjell på tilbakemelding basert på mestringsnivå og tilbakemelding basert på engasjement i læringsaktiviteten • I bruk av medelevvurdering (peer-to- peer) er faren at tilbakemeldingene blir for snille eller at de er uærlige. Noen kan «straffe» medelever gjennom negative tilbakemeldinger.
- 15. Mål og kriterier • Noen ganger må man zoome ut for å få oversikt. Det er ikke alltid så enkelt å forstå hvorfor man skal holde på med ulike oppgaver om man ikke ser hvor det fører en – og det har betydning både for motivasjon og relevans. • Tenk omtrent som om du står inne i en hekklabyrint. Da ser du bare de nærmeste hekkene, men du aner ikke hvordan du skal komme fram til målet. Det er lettere hvis du ser hele labyrinten ovenfra – og da kan du planlegge ruta uten å gå feil for mange ganger.
- 16. Vurderinger • Det er ikke kvantiteten, men kvaliteten på dine tilbakemeldinger som har betydning • Tenk over; hjelper din tilbakemelding eleven med å lære? • Hva skal de bruke tiden til og hva fører det til? • Det som har betydning er informasjon om kvalitet på elevens arbeid, prosesser/strategier og hva som må til for å forbedre resultatet og komme videre • Rangering i form av karakterer og poeng hjelper lite – og vær oppmerksom på om du egentlig utfører små summative vurderinger framfor formative • Personrettet ros, ris og råd fungerer dårlig og er ikke læringsfremmende. Det kan også virke mot sin hensikt. Man må heller anerkjenne innsats og faglig kvalitet, ikke fokusere på person
- 17. Dårlige tilbakemeldinger • Det er mange tilbakemeldinger som ikke hjelper; • Blir fortalt at man kan gjøre noe bedre, selv om man selv føler at man har gjort sitt beste • Blir fortalt å jobbe mer og bedre – men ikke hvordan • Får tilbakemeldinger på slutten eller etter en arbeidsprosess, kan ikke bruke informasjonen (timing – tilbakemelding kommer for sent) • Får personrettet ros, men ikke hjelp til å komme videre faglig (bra jobba!) • Får beskjed om at oppgaven er bestått, eller at man har fått en karakter (summativ vurdering) – men ingen øvrig informasjon
- 18. Gode tilbakemeldinger • Mark Barnes mener at dette er kjennetegn på gode tilbakemeldinger (summarize, explain, redirict, resubmit): • Fortelle spesifikt hva eleven har gjort (oppsummering) • Forklare hva man har forstått og ikke (forståelse, avklar misforståelser) • Dirigere i riktig retning, forklare og hvordan det har betydning for hva som skal gjøres. Bygg på elevens forutsetninger. • Be om å få se det nye arbeidet/produktet når det er endret (viser at man er interessert og gir forventning om at eleven begynner å arbeide igjen)
- 19. Tilbakemeldinger • Elevene må se at det er en sammenheng mellom innsats og faglig fremgang • Elevene må tro det er mulig å komme videre • Rangering og karakterer fører ofte til at de sammenligner seg med andre, og det fører til at de viktige tingene (hvilken framgang har du hatt, progresjon, og hvordan du kan komme videre) ikke blir brukt/kommer fram • Å få en karakter kan prege framtidig utførelse, man har blitt satt i en bås – noe som fører til at det er vanskelig å få løftet eleven opp på et høyere nivå • Elevene kan tenke tilbakemeldingen som ren kritikk, mens læreren har tenkt den som konstruktiv kritikk – elevene ser hva tilbakemelding er på en bestemt oppgave, lærer tenker i et lengre tidsspenn • Å rette store bunker og gi summative vurderinger hjelper lite, bruk heller tid på underveisvurderinger • Det er ikke vurderingen som skal være bra (den skal hjelpe) – husk å være trener, ikke dommer
- 20. Ulike nivåer • Oppgavenivå (oppgave, produkt, feil, mangler, utseende) • Prosessnivå (fokuserer på prosesser og læringsstrategier for å forbedre oppgave, produkt og læringsprosess) • Selvregulering (bevisstgjøring av eleven – hva gjør eleven når de skal i gang med et arbeid, reflektere over egen kompetanse og hvordan man handler; hvor er jeg, hvor skal jeg, hvordan kommer jeg dit) metaforståelse på prosesser, kjenne til målet (hva skal jeg lære), suksesskriterier (kjennetegn på måloppnåelse) – først da får man retningen og kan finne ut i hvilken grad man har lyktes • Personnivå – informasjon blir rettet mot person, tar fokus vekk fra arbeidsprosess/oppgave, dyrker fram unnvikelsesstrategier (vi ønsker jo mestring, unngår oppgaven hvis vi ikke tror vi kan mestre den). Dette nivået bør unngås. Oftest gis tilbakemeldinger på oppgavenivå – det gjør det vanskelig å overføre informasjon til andre kontekster. Hvorfor er det oftest dette man gjør? Kilde: Hattie og Timperley
- 21. Aktivt engasjerte elever • Hvordan vet man at man kan det man skal? • La elevene være med på å utforme kriterier. Her er to metoder; • Dekonstruksjon – dette er et eksempel på en god besvarelse/produkt – hvorfor er besvarelsen/produktet bra? Bruk kriteriene man finner til å lage ny besvarelse eller nytt produkt • Placemat – elever i grupper skriver hver for seg hva de mener kan være gode kriterier. Deretter diskuterer man i gruppa hvilke av kriteriene man kan være enige om
- 22. Involverte elever • De må vite hvor de er – hva de kan, hva de har lært • De må vite hvor de skal – hva de skal kunne, hva de skal lære • De må kunne sammenligne det de kan nå og målet for å finne gapet • De må kunne tette gapet – i samarbeid med lærer
- 23. Endret undervisning • Læreren må evaluere sin undervisning basert på elevenes resultater, og eventuelt endre kurs • Det er derfor viktig å overvåke progresjon og forståelse • Forstår elevene hva de skal gjøre (oppgave, relevans) • Forstår elevene hvordan de skal jobbe (strategi, suksesskriterier) • Klarer de å løse oppgavene eller forstå konseptene (underveisvurdering) • En metode for å planlegge med innlagte sjekkpunkt er baklengs planlegging (backward design) – slik at man får endret undervisningen i tide
- 24. Timing • Når skal man vurdere? Vurdere før det er for sent! Man må gi underveisvurdering når det er nyttig – i prosessen – ikke når man er ferdig. • Rett etter framføring gjør at man ikke får endret noe – bedre å være tilstede på generalprøve • Enkelttimer, perioder, hele fagløpet – tidsperioden man tenker har betydning for når og hva man skal vurdere • Raske tilbakemeldinger er mest effektivt • På hvilke måter kan du sørge for at elevene får raske tilbakemeldinger mens de er i arbeidsprosessen?
- 25. Forstår elevene hva det betyr og hvorfor de skal lære det? Tydelige læringsmål og vurderingskriteri er, Endre og/eller forklare bedre Elevene kan svare på; Hva gjør du nå? Hvorfor gjør du dette? Hvordan henger dette sammen med det du skal kunne når du er ferdig med utdanningen? Undervisning pågår, elevene jobber med oppgaver og aktiviteter Vurdering for læring Star t Underveis - vurdering, framover- meldinger NEI JA Kan elevene ta del I arbeidet med å utforme Fokus på prosess og strategier Fokus på oppgave/arb eid Det spesifikke i oppgaven (feiltolking ) Kvalitet på arbeidet For å løse og forbedre oppgave og behandling av informasjo n Strategi- bruk/ lærings- prosesser Fokus på egenregulerin g Hvor er jeg og hvordan kommer jeg videre Timing