�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #2: Faglig og sosial læring og utvikling Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.��Overordnet del 2.1 Å lede en klasse innebærer å skape et miljø som støtter og legger til rette for både faglig og sosial læring. Vi lærer��og utvikler oss��sammen med andre��gjennom dialog og samhandlende aktiviteter.��Å forstå læring som en sosialdynamisk prosess, betyr at vi vektlegger og planlegger for både faglig og sosial læring, uansett alder og fag.��
• #3: Empati handler om evnen til å sette seg inn i andres perspektiver, tanker og følelser. Dette er en evne som er viktig både for elevenes sosiale og faglige læring. I læring i fag vil for eksempel forskjellig innhold og arbeidsmåter kunne gi elevene anledning til å møte og reflektere over andres perspektiver og ulike forståelsesmodeller. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene.��Overordnet del 2.1Empati er i tillegg sentralt for å kunne etablere vennskap og nære relasjoner til andre, og kan også fungere som en motvekt mot for eksempel mobbing og andre krenkelser. Empati er situasjonsbestemt, og kan utvikles og endres. Elevene trenger å møte empatiske voksne, for selv å utvikle empati. Etabler en god tilbakemeldingskultur hvor dere voksne anerkjenner empatiske initiativ og handlinger mellom elever.
• #4: Å samarbeide innebærer å jobbe sammen med andre for å oppnå en felles forståelse eller et felles mål. Samarbeid er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Å dele, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre er sentralt i samarbeid. Når lærer leder refleksjon over samarbeid, gjennom prosess- og egenvurdering, kan det bidra til dybdelæring og økt bevissthet om egne ferdigheter og verdien av å løse utfordringer sammen med andre. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar.��Overordnet del 2.1Elevene bør aktivt øve på å samarbeide i realistiske sammenhenger. Legg til rette for arbeidsmåter på varierte læringsarenaer som fremmer positive samarbeid og respekt for hverandres styrker og utfordringer. Elevene kan bl.a. trene på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å bestemme og la andre bestemme. For at samarbeid skal gi positive erfaringer og læring for elevene, må dere aktivt støtter dem.�� Elevene må få veiledning til å forstå hva som kjennetegner et godt samarbeid, og hjelp til hvordan de kan håndtere utfordringer som oppstår.����
• #5: Evne til selvhevdelse omfatter bl.a. å kunne be andre om hjelp, utrykke egne meninger og å reagere adekvat på andres handlinger. Dere kan la elevene øve på selvhevdelse gjennom varierte arbeidsmåter, hvor de kan ta egne initiativ. De kan også trene på å ta ordet og hevde sine meninger i opplæringen i fag. Dette er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Dere må også legge til rette for at elevene blir bevisste på og får øvd på å stå opp for seg selv og andre. Det bør reflekteres rundt og eksemplifiseres hvordan elevene kan si ifra hvis de opplever å bli krenket eller at andre blir krenket. Det er et viktig ansvar for voksne i skolen å legge til rette for at elevene opplever det som trygt å si ifra. Et kontinuerlig arbeid med å etablere trygge læringsmiljø er en forutsetning for at elevene skal utvikle mot og trygghet til å ytre egne meninger både faglig og sosialt. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne.��Overordnet del 2.1 Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. God dømmekraft hos den enkelte er nødvendig for å ivareta personvern og respekt for privatlivet. Respektløse og hatefulle ytringer skal ikke aksepteres i skolen. Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger. Ulike kommunikasjonsformer og bruk av teknologi både beriker og utfordrer det sosiale miljøet. Elevene må lære seg å opptre ansvarlig i alle sammenhenger i og utenfor skolen.
• #6: Selvkontroll handler bl.a. om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. La elevene bli kjent med og forstå egne og andres følelser. Da er det lettere å forstå og regulere hvilket uttrykk egne følelser bør ha, og å forstå andres handlinger og reaksjoner. Gjennom utøvelse av klassens verdier og regler, må dere legge til rette for at elevene får tilbakemeldinger og kan reflektere over egen utøvelse av selvkontroll i opplæring i fag og andre situasjoner i skolehverdagen. Dere kan bidra til at elevene blir mer bevisste på egne handlinger ved å sette ord på følelser, reflektere rundt situasjoner som oppstår eller gi konstruktiv tilbakemelding på observerte reaksjoner. Selvkontroll handler bl.a. om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. La elevene bli kjent med og forstå egne og andres følelser. Da er det lettere å forstå og regulere hvilket uttrykk egne følelser bør ha, og å forstå andres handlinger og reaksjoner. Gjennom utøvelse av klassens verdier og regler, må dere legge til rette for at elevene får tilbakemeldinger og kan reflektere over egen utøvelse av selvkontroll i opplæring i fag og andre situasjoner i skolehverdagen. Dere kan bidra til at elevene blir mer bevisste på egne handlinger ved å sette ord på følelser, reflektere rundt situasjoner som oppstår eller gi konstruktiv tilbakemelding på observerte reaksjoner. Film: Traumefeltets viktigaste "terapi"? - Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (rvtsvest.no)
• #7: AnsvarlighetAnsvarlighet dreier seg bl.a. om evnen til å kommunisere og utføre oppgaver. Det handler også om å vise respekt for eget og andres arbeid og eiendeler, og oppføre seg ansvarlig og prososialt overfor andre. Ansvarlighet er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Å få tillit gjennom medbestemmelse og måtte ta konsekvensene av valg en gjør, bidrar til utvikling av ansvarlighet. Elevene må få trene på å gradvis ta mer ansvar ved å få tilpassede faglige og sosiale oppgaver, og reflektere over sin egen læring sammen med andre. I dialog med eleven kan dere kommunisere tydelige forventninger til sosial læring og utvikling. Disse forventningene må dere følge opp med støtte, veiledning og tydelig kommuniserte konsekvenser.
• #8: Å samarbeide innebærer å jobbe sammen med andre for å oppnå en felles forståelse eller et felles mål. Samarbeid er eksplisitt uttrykt i kompetansemål i flere læreplaner for fag. Å dele, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre er sentralt i samarbeid. Når lærer leder refleksjon over samarbeid, gjennom prosess- og egenvurdering, kan det bidra til dybdelæring og økt bevissthet om egne ferdigheter og verdien av å løse utfordringer sammen med andre. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar.��Overordnet del 2.1Elevene bør aktivt øve på å samarbeide i realistiske sammenhenger. Legg til rette for arbeidsmåter på varierte læringsarenaer som fremmer positive samarbeid og respekt for hverandres styrker og utfordringer. Elevene kan bl.a. trene på å vente på tur, hjelpe andre, dele og finne balansen mellom å bestemme og la andre bestemme. For at samarbeid skal gi positive erfaringer og læring for elevene, må dere aktivt støtter dem.�� Elevene må få veiledning til å forstå hva som kjennetegner et godt samarbeid, og hjelp til hvordan de kan håndtere utfordringer som oppstår.���� Få innsikt i ulike xx Sammenlikne hva som er likt xx og ulikt yy Reflektert mye over hva det vil si å tro, å tro ulikt i forhold til å vite Hva ser du her nå xx, yy ift alt vi har jobbet med Snakk med sidemann. Hva tenker du, hva ser du Metakognisjon: samtale om læren om både tenkning læring og strategi. Hvilken strategi valgte dere når dere snakket om….Hva tenkte dere først? Var det en ide dere forkastet? Kan dere forklare det på en annen måte? Kan du fortelle forklare hvordan du kom frem til det svaret. EFFEKT: Ufarliggjør det å gi et svar. Tenkning og prosess, mer enn selve svaret LOGG BOK: Hva er du stolt av å ha fått til i dag? Hvilken strategi valgte du? Noe du synes jeg bør vite (mål: få opp elevstemmen inn i videre læring og veiledning) EFFEKT: Prosess sammen med hverandre. Inkluderende, lrer best med hverandre. . DELE TANKENE. Jobbe godt, få frem det dere kan. 2+2 Snakk sammen om det dere har tenkt. Elevene skal myndiggjøres, se seg selv som ressurs; forklare, fortelle, samtale om) tørr mer LÆRE Å LYTTE, BEKREFTE, SPØRRE ALLE. Hvordan tenker den som formidler noe, forstår en oppgave, neste skritt, hva de egentlig trenger hjelp til etc. Om de har noe å tilføre. Hva annet snakket dere om? Prosess, tenkning og trygg og inkluderende kiltur. Elevene skal være viktigste ressursen, bli den beste utgaven av deg selv. I en sårbar klasse er det viktig. Kan du si noe om hva dette er? Symnboler? Gva tenker du da? ROS: Lytte til hverandre, fortelle, forjkare, gi hverandre tid, Fortelle, anerkjenne den andre ) se etter mye godt smabarbeid. Vi trenger innspill: Hva lærer dere av det å samarbeide? Hva fungerte best i dag? Og er det noe annet dere vil si til meg om dagen i dag som er viktig for dere.
• #9: Inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle.�� Et raust og støttende læringsmiljø er grunnlaget for en positiv kultur der elevene oppmuntres og stimuleres til faglig og sosial utvikling. Et systematisk arbeid er avgjørende for å skape et trygt og godt skolemiljø.
• #10: Inputs: Klassen viktig. Løse utfordringer sammen. Gi og ta. Noen gjør en helt grei middels jobb, og noen er fremragende (Adam Grant: Gi og ta) Må hjelpe hverandre ‘klassekompisen’. Faget kan være vanskelig. Kraften i at vi er forskjellige, ser nye sannheter (Samarbeid. Resultater) «Å ha kollektiv selvtillit». Optimistisk klasse. Sammen sterkere enn alene. Med innsats, øver nok- får belønning.(forventningsteori) Kommunikasjon og tilbakemeldinger. Ikke godta at noen ikke bidrar. Hold avtaler. Møte presis. Alle møter. (troverdighet, forutsigbarhet, vaner blir automatisert) Output: Engasjement smitter! Resultater sammen. Kvalitet. Bedre læringsmiljø. Positiv oppmerksomhet. Nye dører åpnes på forbausende vis.
• #11: Å JOBBE MED MENNESKER ER FLOTT; MEN TA PAUSER Vi vet at…det koster å jobbe tett på andre, omsorg og støtte de har høy grad av empati og blir påvirket av at ande har det vanskelig, vi lever oss inn i andres opplevelser og følelsesliv. Har du en venn som er lei, kan dette aktivere noe av samme reaksjon hos seg selv. man kan føle den andre personens smerte
• #12: De normene og verdiene som preger læringsfellesskapet, har stor betydning for elevenes sosiale utvikling. Vennskap skaper tilhørighet og gjør oss alle mindre sårbare. Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist tillit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre. Elevene skal lære å respektere forskjellighet og forstå̊ at alle har en plass i fellesskapet.��Overordnet del 3.1 Et godt læringsfellesskap i klassen skapes gjennom lærerens aktive involvering og ledelse. Når læreren legger til rette for positive mestringsopplevelser både sammen med andre og alene, kan elevene oppleve trygghet og tilhørighet. Læringskulturen er med på å understøtte det emosjonelle ved det å lære. Å lære handler om mange prosesser som å prøve noe nytt, feile, øve, men også se nye sammenhenger og forstå. En kultur der alle støtter hverandre og er trygge på hverandre gjør det enklere å være i disse læringsprosessene.
• #13: De normene og verdiene som preger læringsfellesskapet, har stor betydning for elevenes sosiale utvikling. Vennskap skaper tilhørighet og gjør oss alle mindre sårbare. Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist tillit, lærer vi å verdsette både oss selv og andre. Elevene skal lære å respektere forskjellighet og forstå̊ at alle har en plass i fellesskapet.��Overordnet del 3.1 Et godt læringsfellesskap i klassen skapes gjennom lærerens aktive involvering og ledelse. Når læreren legger til rette for positive mestringsopplevelser både sammen med andre og alene, kan elevene oppleve trygghet og tilhørighet. Læringskulturen er med på å understøtte det emosjonelle ved det å lære. Å lære handler om mange prosesser som å prøve noe nytt, feile, øve, men også se nye sammenhenger og forstå. En kultur der alle støtter hverandre og er trygge på hverandre gjør det enklere å være i disse læringsprosessene.
• #15: Det er skolens ansvar at elevene kan bidra og medvirke ut fra alder og forutsetninger. Å se på elevene som ressurser og viktige bidragsytere handler om at voksne justerer og bruker elevenes innspill på en måte som forbedrer og utvikler praksis. Elevene bør oppleve reell innflytelse både i det faglig og det sosiale arbeidet.Elevmedvirkning kan handle om alt fra elevrådsmøter til hvordan elevens førforståelse brukes som inngang til læringsaktiviteter. Like viktig er de små justeringer du tar i daglige møter som handler om å lytte til elevenes innspill og tanker. Elever som trekkes aktiv med vil utvikle en rikere forståelse av sin læring og strategivalg.
• #17: Alle dere��har potensial for læring Dere får ros og oppmuntrende ord underveis I forelesninger snakker jeg til alle. Før, under og etter forelesning må du fortelle meg hva du ikke forstår/ hva dine utfordringene er. Det du lurer på, lurer ofte flere på. Derfor gir dine spørsmål en bedre læring for alle og mer tilpasset opplæring. Du påvirker opplæringen, ved å spørre og argumentere f.eks. hvilken bedrifter dere vil skrive/snakke om, hvem samarbeid med, frister, vurderingskriterier Tilbys fast veiledningstid pr uke, med støtte og regelmessige tilbakemeldinger, både på sosial og faglig utvikling for å nå dine mål Sammen skaper vi en sterk samarbeidskultur og inkluderende skolemiljø Nulltoleranse for knuffing, dytting og mobbing
• #18: Skolen skal støtte og bidra til elevenes sosiale læring og utvikling gjennom arbeid med fagene og i skolehverdagen for øvrig. Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen. Å kunne sette seg inn i hva andre tenker, føler og erfarer, er grunnlaget for empati og vennskap mellom elevene. Dialog står sentralt i sosial læring, og skolen skal formidle verdien og betydningen av en lyttende dialog for å takle motstand. I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid som gir elevene mot og trygghet til å ytre egne meninger og til å si ifra på andres vegne. Å lære å lytte til andre og samtidig argumentere for egne syn gir elevene et grunnlag for å håndtere uenighet og konflikter, og for å søke løsninger i fellesskap. Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar. Elevene og hjemmet har også et ansvar for å bidra til et godt fellesskap og miljø. Slik den enkelte elev bidrar til fellesskapet på skolen, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. God dømmekraft hos den enkelte er nødvendig for å ivareta personvern og respekt for privatlivet.
• #25: Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Innsikt i vår historie og kultur er viktig for utvikling av elevenes identitet og skaper tilhørighet til samfunnet. Elevene skal lære å kjenne de verdiene og tradisjonene som bidrar til å samle menneskene i landet. Kristen og humanistisk arv og tradisjon er en viktig del av landets samlede kulturarv og har spilt en sentral rolle for utvikling av vårt demokrati. Den samiske kulturarven er en del av kulturarven i Norge. Vår felles kulturarv har utviklet seg gjennom historien og skal forvaltes av nålevende og kommende generasjoner. Felles referanserammer er viktig for den enkeltes tilhørighet til samfunnet. Dette skaper samhold og forankrer den enkeltes identitet i et større fellesskap og i en historisk sammenheng. En felles ramme gir og skal gi rom for mangfold, og elevene skal få innsikt i hvordan vi lever sammen med ulike perspektiver, holdninger og livsanskuelser. De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner, bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Språk gir oss tilhørighet og kulturell bevissthet. I Norge er norsk og de samiske språkene sør-, lule- og nordsamisk likeverdige. Norsk omfatter de likestilte skriftspråkene bokmål og nynorsk. Norsk tegnspråk er anerkjent som et fullverdig språk i Norge. Kunnskap om samfunnets språklige mangfold gir alle elever verdifull innsikt i ulike uttrykksformer, ideer og tradisjoner. Alle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet. Gjennom opplæringen skal elevene få innsikt i det samiske urfolkets historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. Elevene skal lære om mangfold og variasjon innenfor samisk kultur og samfunnsliv. Fem folkegrupper med århundrelang tilknytning til Norge har status som nasjonale minoriteter i tråd med våre internasjonale forpliktelser: jøder, kvener/norskfinner, skogfinner, rom og romanifolket/tatere. Disse folkegruppene har bidratt til å forme den norske kulturarven, og opplæringen skal gi kunnskap om disse folkegruppene. Gjennom alle tider har det norske samfunnet blitt påvirket av ulike strømninger og kulturtradisjoner. I en tid der befolkningen er mer sammensatt enn noen gang, og der verden knyttes tettere sammen, blir språkkunnskaper og kulturforståelse stadig viktigere. Skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.
• #28: Faglig og sosial læring og utvikling Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Sosial læring skjer både i undervisningen og i alle andre aktiviteter i skolens regi. Faglig læring kan ikke isoleres fra sosial læring. I det daglige arbeidet spiller derfor elevenes faglige og sosiale læring og utvikling sammen.��Overordnet del 2.1 Å lede en klasse innebærer å skape et miljø som støtter og legger til rette for både faglig og sosial læring. Vi lærer��og utvikler oss��sammen med andre��gjennom dialog og samhandlende aktiviteter.��Å forstå læring som en sosialdynamisk prosess, betyr at vi vektlegger og planlegger for både faglig og sosial læring, uansett alder og fag.��
• #32: BLÅ: Sakte tempo, lite å gjøre, lav kontroll, lave krav. = Sløvt og understimulerende, lav kontroll og lav krav. Eks. Jobber som postmann, få brev å levere kan være utilfredstillende dag på jobb GUL: Kjeder seg. Veldig lave krav til tempo og altfor lette oppgaver så man sløves, kjeder seg i timen på skolen. Eks. Frilans journalist, få oppdrag GRØNN (best): Høy grad av krav og også høy grad av kontroll: Positiv, utviklende stimulerende, Ikke skadelig så lenge man har en del innflydelse, medbestemmelse og opplevelse av VALG. Bestemmer en del selv. Opplever ikke stress, jobb positivt og stimulerende. RØD. Ikke bra. Opplever lav grad av egenkontroll, og veldig høye krav og veldig mange oppgaver samtidig Eks før eksamen, før innleveringer, mange oppgaver fra lærere som man skal sjonglere. RÅD: Lære seg å jobbe jevnt og trutt, ikke skippertak, jobbe effektivt, spør lærer om mulig tips/ utsette frist prøve å få mer innflytelse hjemme, på skolen eller på jobben din. Negativt stress er farlig. Kan bli veldig syk og utbrendt. Risiko for utbrenthet! RÅD: Du er et del av et felleskap i klassen, snakk sammen og legg det sammen frem for lærer. Prøv å finne på noe gøy, eller spør læreren om dere kan ha noe gøy som avbrekk. Jobb med å inkludere alle så man føler at klassen er et viktig fellesskap- da dere, da kan man tåle ganske mye! Og vær selvivaretagende! Samtidig som du gleder deg over et støttende klassefellesskap. Sosial støtte hjelper masse