More Related Content
Viewers also liked (6)
Similar to Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013 (20)
Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillehammer 22-23 april 2013
- 1. "Kvalitet i fleksibel høgre utdanning" • Norgesuniversitetet, Høgskolen i Lillehammer, NOKUT og Universitets- og høgskolerådet arrangerer den 22. - 23. april 2013 konferansen "Kvalitet i fleksibel høgre utdanning" på Lillehammer. • http://bit.ly/12KN3ef • http://www.facebook.com/groups/357942224246575/ 5/2/2013Hva lærte jeg? 1
- 2. Kvalitet i høgre utdanning får større betydning. • Ti år etter starten på “Kvalitetsreformen” er bruken av IKT i all høgre utdanning blitt svært omfattende, og skillet mellom studier på campus og fleksible studier er blitt utydelig. • Norgesuniversitetet har i over 20 år støttet prosjekter som anvender ny teknologi for å nå større studentgrupper. Ivrige fagfolk og entusiaster på lærestedene har vunnet mange og gode erfaringer for hva som skaper god kvalitet i fleksible studier. • Vi er i en ny fase der avansert undervisningsteknologi tas i bruk i alle fag og på alle nivå. På denne konferansen ønsker vi å framstille hvordan god kvalitet i utdanning kan skapes med fornuftig bruk av nye teknologiske løsninger. 5/2/2013Hva lærte jeg? 2
- 3. Bjørn Stensaker, UiO • Nordiske perspektiver på kvalitet i høyere utdanning • - eller en fortelling om et ledelseskonsept på reise • Kvalitet: et konsept som reduserer det politiske ansvaret, men som også muliggjør politisk handling o OECD, EU: Aktører uten formell autoritet i sektoren, og hvor agendasetting er det sentrale virkemiddelet o På nasjonalt nivå: Konseptet muliggjør politisk ”avlastning” gjennom at ansvaret legges til lærestedene, og der kontrollen utøves av uavhengige kvalitetsorgan • – ”avlastningen” skjer også i form av utbyggingen av kvalitetskontrollen/lover/forskrifter/systemer gir politisk legitimitet 5/2/2013Hva lærte jeg? 3
- 4. Kvalitet: Oversettelser til ulike nasjonale politiske agendaer og tradisjoner Kvalitet handler selvfølgelig om mer enn politisk legitimering… • Danmark: Tradisjon og vekt på koplingen mellom utdanning og arbeidsmarked (egne ”avtakerundersøkelser” for alle studier) • Island: Behov for sterk internasjonal orientering og for å identifisere internasjonale faglige standarder (ikke minst gjennom en sterk kopling til Nordamerika) 5/2/2013Hva lærte jeg? 4
- 5. Kvalitet: Oversettelser til ulike nasjonale politiske agendaer og tradisjoner • Finland: Lite komparativt fokus, sterk orientering mot utviklingsbehov ved det enkelte lærested • Sverige: Tradisjoner for akademisk eksellens, enten i form av at ledelsen styrkes ved lærestedene eller ved gjentatte forsøk på å evaluere kvalitet gjennom resultater 5/2/2013Hva lærte jeg? 5
- 6. Kvalitet: Oversettelser til ulike nasjonale politiske agendaer og tradisjoner • Norge: Kvalitetskonseptet koplet til behovene for statlig regulering av et svært mangfoldig Utdanningssystem - offentlig vs. privat sektor - høyskoler vs. universitet - lærestedenes størrelse 5/2/2013Hva lærte jeg? 6
- 7. Kvalitet i Norden oppsummert: • Standarder i form av ”nasjonale k- systemer”, egne nasjonale evalueringsorgan, peer review • Historisk fellesnevner i ambisjonene om å balansere utvikling og kontroll • Men, store nasjonale variasjoner i hvordan kvalitet brukes i nasjonal politikkutforming 5/2/2013Hva lærte jeg? 7
- 8. Kvalitet: fra vertikal styring til horisontal nettverkskoordinering • Bologna har betydd at K-konseptet er blitt profesjonalisert, formalisert og standardisert: o nasjonalstaten har redusert innflytelse o kvalitetsorganene (ENQA/EQAR), studentene (ESU) og ulike interessegrupper (EUA) har styrket sin innflytelse (med EU kommisjonen i bakgrunnen) • …og i tillegg har man rankinger og nye private aktører som spiller viktige roller 5/2/2013Hva lærte jeg? 8
- 9. Et blikk inn i krystallkulen… • Skillet mellom det nasjonale og det internasjonale er i ferd med å viskes ut på kvalitetsfeltet (jfr MOOCs og de utfordringer som følger med i forhold til kvalitet og evaluering) • Vil nasjonalstaten forsøke å ta tilbake ”kontrollen” over kvaliteten eller abdisere fra feltet? 5/2/2013Hva lærte jeg? 9
- 10. Kvalitet i IKT-støttet utdanning: Hva er Norgesuniversitetets erfaringer? Hilde Ørnes og Gunnar Myklebost Norgesuniversitetet Lillehammer 22. april 2013 5/2/2013Hva lærte jeg? 10
- 11. Studenter: 90 % sier digitale verktøy/medier er viktige hjelpemiddel i min studiehverdag • 82 %: IKT gjør det lettere for meg å samarbeide med andre studenter • 73 %: IKT gir meg frihet til å studere når og hvor jeg vil • 72 %: IKT gjør det enklere å ha kontakt med fagansatte • 66 %: IKT åpner for nye måter å lære pensum på • 43 %: Bruk av IKT bidrar til at jeg lærer fagene bedre 5/2/2013Hva lærte jeg? 11
- 12. Studenter – om læring og kvalitet: • Mer struktur på læringen • Mer variasjon • Enklere å jobbe, mer effektivt • Bedre skriveprosesser • Inspirerer og motiverer • Fleksibelt og tilgjengelig 5/2/2013Hva lærte jeg? 12
- 13. Fagansatte - om hvordan IKT påvirker faglig utbytte og læring hos studenter: • Variert tilgang til innhold, kilder og fagstoff • Varierte studie-/læremåter og repetisjon • Mer egenaktivitet hos studenter • Motiverer og engasjerer • Mer fleksibel og tilgjengelig utdanning • Samfunnsrelevant 5/2/2013Hva lærte jeg? 13
- 14. Kvalitet i IKT-støttet utdanning: • Stram ramme – myk oppfølging Toril Eikaas Eide Senter for etter- og videreutdanning, UiB 5/2/2013Hva lærte jeg? 14
- 15. Tre kjernespørsmål: 1. Hva er det studentene skal lære – hva skal de kunne, mestre, evne å gjøre? 2. Hva er det som skal gjøre at studentene lærer, dvs når målene? 3. Hvordan vil vi finne ut om og i hvilken grad studentene har nådd målene? 5/2/2013Hva lærte jeg? 15
- 16. Hva viser evalueringene om «hardt og stramt» som kvalitetskriterium? Hva har du likt best ved studiet? • Organisering og struktur - gode syklusinstrukser • Hvordan studiet er opplagt. Veldig gode og informative syklusinstrukser. • Syklusinndelingen med spørsmål til hver syklus. • Det var stor hjelp at studiet var så bra strukturert. Veldig god hjelp og tidsbesparende … Uten denne hjelpen tror jeg ikke jeg hadde kommet meg i gjennom studiet. • En konkret arbeidsplan fra syklus til syklus. • Veldig (!) bra oppbygd! At der har en stram plan som tydeliggjør behovet for jevn lesning + hjelper til å strukturere + stiller krav til progresjon. • Bra og egentlig enkelt organisert. Bra med detaljert studieprogresjon. • God struktur og forutsigbarhet. • Studiet har vært helt fantastisk organisert fra universitetets side. • Klar struktur slik at det har vært mulig å komme gjennom pensum. På spørsmål om rangering av «kvaliteten på organiseringen» - fra 1 til 6 der 6 er høyeste – gir 39,7% av studentene 6 mens 37,9% gir 5. 5/2/2013Hva lærte jeg? 16
- 17. Academic knowledge practices and the quality of higher education (22.04.2013) • Kai Hakkarainen • Department of Education, University of Turku • http://bit.ly/105mcGu 5/2/2013Hva lærte jeg? 17
- 18. Strategivalg for et digitalt universitet: DigUiB K. Atakan Viserektor for utdanning, professor Universitetet i Bergen Relevante koblinger mellom forskning og utdanning •Forskningsbasert utdanning eller studentaktiv forskning? •Hva er relevansen av forskningsinfrastruktur for utdanning? • Kan digitalisering være et bindeledd mellom forskning og utdanning? • Hvordan kan vi forbedre koblingen mellom forskergrupper og programstyrer? 5/2/2013Hva lærte jeg? 18
- 19. MOOC -Kvalitet eller kvantitet? "Ja takk begge deler" v/seniorrådgiver Bent Kure, UIO MOOC (Massive open online course) Kan inneholde: • Studieguide • Videoforelesninger • Litteratur • Flervalgstester • Forum/diskusjonsgrupper • Oppgaveskriving og peer review • Slutt‐test (Slags eksamen?) https://www.coursera.org/ • Pluss, pluss… https://www.canvas.net/ 5/2/2013Hva lærte jeg? 19
- 20. Heaven and Hell New technology - New opportunities - New problems Quality issues in Higher Education Henrik Hansson Stockholms Universitet Kvalitet i fleksibel høgre utdanning Lillhammer 23 April 2013 http://bit.ly/ZoMBPA 5/2/2013Hva lærte jeg? 20