Den 28. januar 2016 holdt jeg en forelesning over behandling av PTSD på kurset "Veteraners psykiske helse" arrangert av Rådet for psykisk helse og Veteranforbundet SIOPS.
Prøveforelesning for ph.d.-graden i klinisk voksenpsykologi
Trial lecture over subscribed subject as part of the public defence for the Ph.D.-degree. Lecture given in Norwegian. Subject for the trial lecture was "Which factors contribute to the development of resilience in traumatized refugees?"
Den 19.-20. oktober 2017 ble den regionale traumekonferansen arrangertÌýi regi av Regional enhet for traumebehandling ved Nidaros DPS og Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region Midt (RVTS-Midt). Jeg holdt en presentasjon over problemstillingen om dissosiasjon pÃ¥virker behandlingsutfall ved psykologisk behandling for PTSD som kan sees under. Presentasjonen er en oppdatering av en tidligere presentasjon over samme tema.
English title: Treatment of PTSD: Does dissociation impact treatment outcomes?
Tirsdag 17. november 2015 ble det arrangert debatt om pakkeforløp for psykisk helse hvor blant andre jeg innledet og deltok i debatten. Her er lysbildene fra min innledning.
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstSvein Øverland
Ìý
Mens verden dessverre er i ferd med å glemme kunnskapen fra familieterapiens begynnelse, bruker jeg den stadig mer. Dette er en forelesning jeg hadde for barnespesialistutdanningen i regi av Psykologforeningen i august.
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTSadrianpaulsen
Ìý
Landsforeningen PTSD og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress inviterer til webinar med Karina M. Egeland, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Traumatiske hendelser kan ramme oss alle og forårsake store utfordringer i livet. Men hva betyr det å få diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og hvilken hjelp kan man forvente å få i hjelpeapparatet?
Egeland vil i dette foredraget si litt om hva traumer og PTSD er og hva som kan føre til PTSD. Videre vil hun fortelle om hvilke behandlingsmetoder som er mest anbefalt for behandling av PTSD, og deretter snakke om hvordan hjelpeapparatet er rigget for å tilby behandling til personer med PTSD.
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina Sletteland
Ìý
Helsefremmende satsningsområder er blant annet å reorientere helsetjenesten til større fokus mot helsefremming og forebygging. Motiverende samtale er en metodisk tilnærming til helsefremmende veiledningssamtaler med pasienter og andre som har behov for endring i sine livsvaner. Her presenteres Motiverende samtale i lys av Folkehelsesatsningen.
Introkurset er et tilbud som ca 90% av våre søkere starter med, før de eventuelt går videre i 1:1 terapi eller med veiledet selvhjelp. Kurset består av 4 samlinger a 2 timer.
Prøveforelesning for ph.d.-graden i klinisk voksenpsykologi
Trial lecture over subscribed subject as part of the public defence for the Ph.D.-degree. Lecture given in Norwegian. Subject for the trial lecture was "Which factors contribute to the development of resilience in traumatized refugees?"
Den 19.-20. oktober 2017 ble den regionale traumekonferansen arrangertÌýi regi av Regional enhet for traumebehandling ved Nidaros DPS og Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region Midt (RVTS-Midt). Jeg holdt en presentasjon over problemstillingen om dissosiasjon pÃ¥virker behandlingsutfall ved psykologisk behandling for PTSD som kan sees under. Presentasjonen er en oppdatering av en tidligere presentasjon over samme tema.
English title: Treatment of PTSD: Does dissociation impact treatment outcomes?
Tirsdag 17. november 2015 ble det arrangert debatt om pakkeforløp for psykisk helse hvor blant andre jeg innledet og deltok i debatten. Her er lysbildene fra min innledning.
Fra Winnicott til White: familieterapi i kontekstSvein Øverland
Ìý
Mens verden dessverre er i ferd med å glemme kunnskapen fra familieterapiens begynnelse, bruker jeg den stadig mer. Dette er en forelesning jeg hadde for barnespesialistutdanningen i regi av Psykologforeningen i august.
Behandling - PTSD - Karina M. Egeland / NKVTSadrianpaulsen
Ìý
Landsforeningen PTSD og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress inviterer til webinar med Karina M. Egeland, forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Traumatiske hendelser kan ramme oss alle og forårsake store utfordringer i livet. Men hva betyr det å få diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og hvilken hjelp kan man forvente å få i hjelpeapparatet?
Egeland vil i dette foredraget si litt om hva traumer og PTSD er og hva som kan føre til PTSD. Videre vil hun fortelle om hvilke behandlingsmetoder som er mest anbefalt for behandling av PTSD, og deretter snakke om hvordan hjelpeapparatet er rigget for å tilby behandling til personer med PTSD.
Helsefremmende veiledning gjennom motiverende samtaleNina Sletteland
Ìý
Helsefremmende satsningsområder er blant annet å reorientere helsetjenesten til større fokus mot helsefremming og forebygging. Motiverende samtale er en metodisk tilnærming til helsefremmende veiledningssamtaler med pasienter og andre som har behov for endring i sine livsvaner. Her presenteres Motiverende samtale i lys av Folkehelsesatsningen.
Introkurset er et tilbud som ca 90% av våre søkere starter med, før de eventuelt går videre i 1:1 terapi eller med veiledet selvhjelp. Kurset består av 4 samlinger a 2 timer.
Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen: En kortfattet og selektert litter...Joar Øveraas Halvorsen
Ìý
På Psykiatriveka 2018 var jeg invitert til å holde en kort presentasjon og delta i paneldebatt under overskriften "Et kritisk blikk på psykoterapiforskningen".
"Pasienten som sin egen terapeut" (Foredrag ved Einar Lunga, 2012)Einar Lunga
Ìý
Fra brukermedvirkning og brukerstyring til pasienten som sin egen behandler: Pasienten som terapeut: Betydningen av endoklinisk kompetanse. Hva er autoterapi eller egenterapi? Hvordan bidrar terapeuten til pasientens fungering som egenterapeut
P5 inger stølan hymer - en ubenyttet behandlingsressurskaribrattegaard
Ìý
P4 gunnar morken - psykoedukasjon ved BP lidelse
1. Psykoedukasjon i grupper ved
bipolar lidelse
Erfaringer og forskning
Gunnar Morken, Professor,
Leder av Institutt for psykisk helse, NTNU
Overlege St. Olavs Hospital
2. Hva er bipolar lidelse?
• Tilbakevendende lidelse
• Veksler mellom
• Friske perioder
• Depresjoner
• Oppstemte perioder:
• Mani –med fall i funksjon
• Hypomani – uten fall i funksjon
• Aktivering – passivisering/retardasjon går på tvers av disse kategoriene
• Aktuelle episode
• Type
• Varighet
• Alvor
• Langtidsforløpet
• Bipolar 1, 2
• Tilbakevendende depresjon
7. Depresjon - et syndrom.
Samling av symptomer og funn. 2 uker
Samme ved uni- og bipolar lidelse
• nedtrykt - trist
• redusert lyst eller interesse
• redusert energi - økt trettbarhet
• redusert selvfølelse/selvtillit
• selvbebreidelser eller skyldfølelse
• tanker om død eller selvmord
• konsentrasjonsvansker
• Agitasjon/uro eller psykomotorisk hemning
• søvnforstyrrelser
• appetitt eller vektendring
8. Psychomotor activation and retardation
Actigraphically Assessed Activity in Unipolar
Depression
– A Comparison of Inpatients with and
without Motor Retardation
Krane-Gartiser K, Henriksen TEG, Vaaler A, Fasmer OB, Morken G
J of Clinical Psychhiatry 2016
9. Hva inneholder psykologisk behandling?
• Livsførsel
• Regelmessighet
• Søvn
• Arbeidsvaner
• Forholdet til nære
• Alkohol og andre rusmidler
• Håndtering av vanskelige situasjoner
• Personlige varselsymptomer for nye episoder
• Forebyggings, tiltaks- og behandlingsplan
• Bruk av medisiner
10. Psykoterapiformer
• Kognitiv atferdsterapi (CBT). Lam , Scott
• Familiebehandling. Miklowitz
• Interpersonlig terapi med social rytme terapi, Frank
• Psykoedukasjon I gruppe. Colom og Vieta
• 15-20 sesjoner, ukentlig. Hjemmeoppgaver. Felles tema
12. Psykososial behandling
Investering. Best virkning
i det lange løp
Avgjørende punkt. Effekt
avhengig av tiltaksplan
Antidepressiv støtte,
aktivisering, problemløsning
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
14. Forebyggende behandling, medisiner
• Kun syv preparater med dokumentert god effekt
• I tillegg noen antipsykotiske legemidler med sannsynlig effekt
• Før start med et medikament, bør en bestemme seg for å
prøve i en del mndr, vanligvis minst et halvt år
• Såfremt det ikke kommer betydelige bivirkninger
• En mister behandlingsmuligheter hvis en ikke prøver
medikamentene ordentlig
• Ofte bedre å ikke bruke forebyggende medisin enn å ta
medikamentene usystematisk av og til eller kun periodevis
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
16. Tema pasientkurs
1. Hva er bipolar lidelse?
2. Årsaker til og forløp av bipolar lidelse
3. Mani og hypomani – symptomer og tiltak
4. Depresjon og blandet tilstand – symptomer og tiltak
5. Stress og mestring av stress ved bipolar lidelse
6. Medikamentell behandling av bipolar lidelse
7. Somatisk helse ved bipolar lidelse
8. Pårørende
9. Livsførsel og regelmessighet
10. Fysisk aktivitet og trening
11. Oppsummering, evaluering og avslutning
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
17. Hensikten med pasientkurs
Øke kunnskap om bipolar lidelse
(teori)

Lære metoder
(praktiske verktøy)

Bedre funksjonsnivå
&
Forebygge tilbakefall
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
18. Før vi begynner…
• Praktiske opplysninger
• Melding av fravær, taushetsplikt, komme presis,
egenandel, frikort, egenandel ved ikke-møtt, maks
fravær: 3 ganger i løpet av kurset.
• Kurslederne styrer gruppa og passer på at alle er i god
nok form til å delta.
• Kursdeltakerne - hvem er dere?
• Navn, alder, hvor lenge syk, hvor lenge i behandling,
forventninger til kurset?
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
19. Faste punkter på programmet
• Gå gjennom egenaktivitet til i dag
• Undervisning i dagens tema
• Pause
• Summegruppe (liten diskusjonsgruppe)
• Plenumsdiskusjon
• Egenaktivitet til neste gang
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
20. Egenaktivitet (hjemmeoppgaver)
• Oppgaver fra arbeidsboka
• To egenaktiviteter går igjen:
1. Stemningsdagbok
2. Forebyggelsesplan
• Forberedelse til neste tema ved å tenke gjennom
eksempler fra eget liv og sykdomsforløp
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
21. Arbeidsboka
1. Om bipolar lidelse
– Teori og faktakunnskap
2. Forebyggelsesplan
– Beskriver ditt sykdomsbilde og hva du trenger hvis du
blir syk igjen. Skal fylles ut i løpet av kurset
3. Verktøykassa
– Tips og råd for hva du selv kan gjøre for å opprettholde
et stabilt stemningsleie og forebygge nye
sykdomsepisoder i hverdagen
– Diverse verktøy
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
22. Hva er stemningsdagbok?
• Stemningsdagbok er et skjema hvor du hver dag
fører opp:
• medisiner og medisindoser
• om det har skjedd noe spesielt
• antall timer søvn
• stemningsleie
• eventuelle symptomer
• for kvinner: menstruasjonssyklus
• Stemningsdagboken gir en kronologisk oversikt og
en grafisk fremstilling av sykdomsforløpet siste
måned
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
24. 1. Behandling
• Før opp navn på
medikament
• Antall milligram
• Skriv opp hvor mange
tabletter du tar hver
dag
• Samtalebehandling –
sett kryss de dagene
du har vært i samtale
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
25. 2. Daglige notater
• Før opp stikkord for dagen
• Særlig hva som stresser deg i hverdagen
og spesielle hendelser som gjør at du
bryter med daglige rutiner eller som
forstyrrer søvnen osv.
• Eksempler
• Ferie
• Krangel/konflikt
• Hatt besøk, vært på besøk hos noen
• Ny jobb
• Slått opp med kjæreste
• Vært på fest (hvor mye drakk du?)
• osv
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
26. 3. Angst / irritabilitet og søvn
• Skala fra 0 – 3
• om du har hatt angst
• og/eller har vært irritert
• Før opp antall timer søvn sist natt
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
27. 4. Stemning og humør
• Tallene i denne kolonnen
markerer dato
• Kvinner setter ring rundt
dato for menstruasjon
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
28. 4. Angi stemningsleie for dagen
• Skravere eller sett kryss
• Deprimert? (grått felt)
• Normalt? (grønt felt)
• Forhøyet? (rødt felt)
• Både oppstemt og
deprimert på samme dag –
skravere på begge sider
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
30. Forebyggingsplan – hvorfor?
1. Du kan miste vilje og motivasjon til å gjøre gode
valg når du blir oppstemt
2. Det er vanskelig å bremse i tide når
varselsymptomene føles gode
• Viktigste tiltak:
– Ha ferdig forebyggelsesplan og avtaler med folk i
nettverket før du blir syk
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
31. Gode råd ved begynnende
hypomani/mani
• Senk aktiviteten, ro ned, gjør kun det som er
høyst nødvendig. Hvil mye i løpet av dagen.
• Unngå kaffe, te, cola og energidrikker.
• Ikke øke fysisk aktivitet, selv om du føler deg
rastløs.
• Om kvelden: Omgi deg med stillhet, få
mennesker og demp lyset. Unngå skjermlys.
• Prøv å sove så mye som 6-8 timer per natt, om
mulig. Ta tillegg av medisin om nødvendig
32. Egenaktivitet til neste gang
• Fortsett å føre stemningsdagbok
• Forebyggelsesplan:
• A)Symptomer/varselsymptomer på depresjon
• B) Risikosituasjoner
• C) Aktuelle tiltak
• Fyll også ut kriseplan ved selvmordsfare i
forebyggelsesplanen
Bipolarklinikken زõ³Ù³¾²¹°ù°ì²¹
33. RÃ¥d ved begynnende depresjon
• Unngå å sove for lenge. Vedlikehold normal lengde.
• Ikke sov om dagen.
• Vedlikehold aktivitetsnivået om du greier: Lag deg en
timeplan/program for dagen.
• Beveg deg ved å gå turer ca 1/2 time to ganger daglig
eller annen lett trening.
• Prøv å distrahere deg fra grubling
34. Group psychoeducation for stabilised
bipolar disorders: 5-year outcome of a
randomised clinical trial
F. Colom, et al British J of Psychiatry Feb 2009, rettelse juni 2009
35. Langtids effekt av psykoedukasjon i gruppe
ved bipolar lidelse
•Randomisert kontrollert studie
•Sammenlignet psykoedukasjon i gruppe
med mer ustrukturerte samtalegrupper
•5 års oppfølging
•120 deltakere, 99 deltakere ga resultater
etter 5 år
38. Resultater
• Tid til første tilbakefall var betydelig lengre P<0.002
• Færre tilbakefall i nye episoder med depresjon eller mani/hypomani i løpet
av 5 år. (3.86 v. 8.37, P<0.0001)
• Færre dager med sykdom I løpet av fem år (154 v. 586 dager, P=0.0001)
• Depresjon 93 dager mot 399 dager I ordinær behandling
• Median dager innlagt var lavere (45 v. 30, P=0.047).
• Konklusjoner
• Seks måneder med psykoedukasjon i gruppe har langtids forebyggende
effekt.
• Psykoedukasjon gruppe var den første psykologiske behandlingen som viste
slik langtidseffekt
39. A randomized controlled trial comparing
group psychoeducation to individual
psychoeducation for patients with bipolar disorder
8 års oppfølging. J Affect Disord. 2016
Kallestad, Wullum, Scott, Stiles, & Morken
Norwegian University of Science and Technology (NTNU)
St. Olav’s University Hospital
Newcastle University
40. Metode
• Inklusjon
• Bipolar type I eller II
• 18 til 70 år
• Pågående behandling hos fastlege eller psykiatrisk poliklinikk
• Eutym klinisk vurdert
Eksklusjon
• Tydelige kognitive vansker
medikasjon
• Stemningsstabilerende medikasjon gjennom studien
43. Resultater over 8 år
•Psykoeduksjon i gruppe reduserer innleggelser og
antalll dager innlagt
•Pasienter med samtidig rusmisbruk gjorde det værre I
gruppe enn ved en kort individuell opplæring
44. Hvem bør delta I behandling som krever
konsentrasjon og psykologisk arbeid av
deltakerne?
45. Cognitive–behavioural therapy for severe and recurrent
bipolar disorders. Randomised controlled trial. J. Scott et al
British J Psychiatry Mar 2006
• 22 timer med kognitiv atfersterapi (CBT) vs vanlig behandling
• 253 deltakere med bipolar lidelse
• Resultater:
• Mer enn halvdelen fikk tilbakefall I løpet av 18 måneder.
• Ingen forskjeller mellom gruppene
• Post hoc analyser:
• CBT mer effektivt hos pasienter med mindre enn 12 tidligere episoder
• CBT mulig skadelig til mennesker med mange episoder
• Konklusjon: Pasienter med bipolar lidelse og få episdoer kan ha nytte
av CBT.
48. Treatment in a specialised out-patient mood disorder
clinic v. standard out-patient treatment in the early
course of bipolar disorder: randomised clinical trial
Kessing et al, British J of Psychiatry Mar 2013
50. Spesialisert poliklinikk sammenlignet med ordinær
desentralisert behandling.
Unge med bipolar lidelse.
• København
• Pasienter med bipolar lidelse utskrevet etter sin første til tredje innleggelse
• Rendomisert til et spesialisert team eller vanlig poliklinisk behandling
• Resultater
• 158 patienter
• Tid til første innleggelse var lengre for pasienter behandlet I spesialisert klinikk for bipolare
lidelser. (4,1 år vs 3,2 år P = 0.034).
• Brukte mer stemningsstabiliserende medisin
• Pasientene mer fornøyde med behandlingen.
• Høyere polikliniske kostnader, men lavere totalkostnader pga flere innleggelsesdøgn ved ordinær
behandling.
• Konklusjoner
• Behandling i spesialiserte poliklinikker tidlig i forløpet av bipolare lidelser reduserer nye
innleggelser og gir bedre tilfredshet med behandlingen
51. Psykoedukasjon I gruppe ved Bipolar lidelse
• Opplæring må pågå over noen uker, 12-20?
• Stort utbytte av andres erfaringer I gruppen
• Hjemmelekse og utarbeiding av forebyggingsplan og tiltak ved nye episoder
• RESULTATER
• Reduserer tid I sykdomsepisoder
• Reduserer antall episoder
• Reduserer antall innleggelser
• ORGANISERING
• Bør gjennmføres av behandlere med en god del erfaring fra behandling av bipolar lidelse
• Bør trolig konsentreres til ett sted i et helseforetak
• St Olav: 300 000 innbyggere. Fire kurs I året, to I hvert semester