![Endra Pp[1]](https://cdn.slidesharecdn.com/ss_thumbnails/endrapp1-1227613734751813-9-thumbnail.jpg?width=560&fit=bounds)
More Related Content
Similar to Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet (20)
More from NVL - DISTANS (20)
Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet
- 1. Hvordan tilby høyere utdanning av god kvalitet til voksne i et tynt befolket område? Nordisk symposium: Utdanning – en nøkkel til utvikling i Nord. Samisk høgskole, Kautokeino, 17. september 2012 Førstelektor Mariann Solberg, U-vett
- 2. Problemstillinger • Ulike fleksible studiemodellers treffsikkerhet, fortrinn og ulemper mhp voksne studenter i nord • Hva er god kvalitet i fleksibel høyere utdanning? • Hvordan fremme akademisk danning / sosialisering til akademisk læringskultur i fleksible studier? 2 19.09.2012
- 3. Fleksibel høyere utdanning - nøkkel til utvikling i nord? • Tilføre kvalifisert arbeidskraft • Hindre fraflytting • Øke evnen til innovasjon i regioner • Bidra til utjevning av sosial og geografisk ulikhet • Utdanning til demokratisk medborgerskap • Personlig utvikling for den enkelte 3 19.09.2012
- 4. Type fleksible studier • Grunnutdanninger og etter- og viderutdanning • Skreddersøm eller konfeksjon? • Campusutdanninger og fleksibel utdanning – i stadig større grad sammenfallende 4 19.09.2012
- 5. Ulike modeller for fleksibel høyere utdanning i tynt befolkede områder • Samlingsbaserte studier Sentralt Lokalt • Rent nettbaserte studier • Studier i regionale studiesentra • Blandingsmodeller 5 19.09.2012
- 7. Ny modell
- 8. En og samme ”klasse” +
- 9. Roos og Rydningen (2007) om studenter ved studiesentra • Kvinner søker i større grad til studiesentra enn menn • Studiesentra gir bredere sosial rekruttering (3/4) • Studiesentra rekrutterer nye studenter til HU (2/3) • Oppleves nærmere sosialt, økonomisk og kulturelt enn campus • De fleste studentene ville ikke ha begynt å studere uten studiesentra (sml campus) Stedbundne • Studentene blir boende etter utdanning 9 19.09.2012
- 10. Studenter i nettbaserte studier • Vi mangler kunnskap (forskning) på feltet. • Ved UiT er dette en modell som har fått volum først f.o.m. høsten 2010 • Generelt: Bedre mulighet til å nå også de minst befolkede områdene i landsdelen – med god kost/nytte Trenger ikke skjele til geografisk avgrensede grupperinger av studenter 10 19.09.2012
- 11. Hva er våre erfaringer med nettbaserte kurs mht studentene? • Det grove bildet ved UiT: To grupperinger: 19- åringer av begge kjønn og kvinner med omsorgsoppgaver på 37 • Har gjennomgående ”bedre” resultater enn de på campus, vi vet lite om årsak (alder, motivasjon, mer overvåket læringsarbeid, annet) • Har en tendens til å bli mye skriving • Vanskeligere å fremme ”danning” / sosialisering til akademisk (lærings-) kultur – en mindre grad av ”egen stemme” i møtet med faget
- 13. Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett, fördelat på åldersgrupper. 100 80 Procent 60 Ja Nej 40 20 0 ≤ 25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 Åldersklasser
- 14. Hade börjat studera om utbildningen enbart går på nett 100 80 Procent 60 Ja 40 Nej Vet 20 inte 0 Kvinnor Män Totalt
- 15. Studenter i blandede modeller i grunnstudier - erfaringer • Førstesemesterstudenter (19-åringene) er ikke tilfredse med sterkt nettstøttede studier. De forventer å møte andre, sitte på forelesning og lesesal etc for identitetsbygging som studenter • 37-åringene er tilfredse, dette er studier som passer dem godt enten de deltar noe på campus eller følger studiene kun på nett. I særlig grad ser dette ut til å gjelder studenter hvis grunnutdanning har funksjon av videreutdanning 15 19.09.2012
- 16. Felles, uansett modell • 1/5 menn i fleksible studier, 4/5 kvinner • Mer utdanning for offentlig sektor, mindre privat • Middelalder 37 år • Matteuseffekten: de som har skal få, eller: de som har vil ha mer 16 19.09.2012
- 17. Hva vil og gjør UiT mht fleksible studiemodeller? • Desentraliserte studier må underlegges grundige kost-nytte analyser • Økt vekt på utdanningstilbud basert på grunnutdanninger i etablerte studieprogrammer • Korte skreddersydde tilbud gis bare ved tilstrekkelig ekstern finansiering fra oppdragsgiver • Langt større andel av tilbudene skal være nettbaserte, også for campusstudentene • Studiesentermodellen bør bare brukes på steder/regioner med langsiktig og god tilgang på studenter 17 19.09.2012
- 18. God kvalitet i høyere fleksibel utdanning – hva er det? • God faglig kvalitet - Forskningsbasert undervisning • God pedagogisk / didaktisk kvalitet – vurderes på vanlig vis: Didaktiske relasjonsmodellen MAKVIS(E) • God teknologisk kvalitet (nå: eCampus) • Dannende undervisning – som kan gi reell omstillings- og utviklingskompetanse • Læringsresultat, læringsutbytte – i vid betydning • Relevans (samfunn, arbeidsliv) 18 19.09.2012
- 19. Kvalitetsdimensjoner, NOKUT 2011 • Fokuset i kvalitetsarbeidet endres: mer prosess og resultat (mindre på innsatsfaktorer) mer fokus på program (mindre på systemer) • Mer fokus på undervisning og tilrettelegging for læring, interaksjon mellom student, lærer og fag • Mer fokus på samfunnsrelevans i vid forstand (arbeidslivsrelevans / akademisk dannelse) • Mer fokus på betydningen av utdanningsledelse 19 19.09.2012
- 20. Hva er danning i utdanning? • Et normativt begrep – kan neppe være nøytralt • Egalitært begrep om danning (demokratisering) • En tilstand eller en prosess? • Tilpasning eller kritisk tenkning? • Danningens potensial for frigjøring (opplysning) • Etiske aspekt • Eksistensielle aspekt • Et pedagogisk grunnbegrep 20 19.09.2012
- 21. Hva er akademisk danning? • En tilnærmingsmåte til fagstoff og autoriteter – kritisk tenkning • Personlig tilegnet innsikt – etisk & eksistensielt • Norsk akademisk danning - tradisjonelt preget av forskningskultur forskningsbasert undervisning som kjennetegn for universitetsstudier • Uten akademisk fagkunnskap – ingen akademisk danning • Akademisk danning er mer enn akademiske kunnskaper og ferdigheter 21 19.09.2012
- 22. Kjennetegn på akademisk danning • Fagkunnskap • Analytiske evner • Kritisk tenkning – evne til å problematisere • Ydmykhet – selvkritisk holdning • Selvstendighet • Integritet • Evne til å sette i sammenheng • Evne til å skape • Personlig tilegnet kunnskap – modning • Den egne stemmen – autonomi 22 19.09.2012
- 23. Sammenheng mellom undervisningsformer og akademisk dannelse? • Studentene må få praktisere: tenke med tenke mot tenke sjøl • Ved å tenke sjøl – prøve ut sin egen stemme sammen med andre – lærer om det mangelfulle i egne argumenter – personlig tilegnelse • Feiltakelse som betingelse for danning • Vitenskapelig kunnskap tilegnes ikke fra tilskuerplass 23 19.09.2012
- 24. Tekno-optimistene: Den faglige autoritetens rolle i akademisk dannelse er (snart) over; self-learning • Påstander: Universitet og høyskoler vil snart ikke lenger være sentrale instanser for læring Studentene kan selv velge ut det de finner relevant av læringsressurser på nett Formell læring vil erstattes av uformell læring • Kan man oppnå akademisk danning / lære å bli en potensiell forsker ved å hente, reklassifisere og dele innhold på nett? • Høyere utdanning kan ikke være frikoplet fra forskning! 24 19.09.2012
- 25. Hvis vi går ut fra at… dannelse kan foregå uten piano – egalitært akademisk dannelse skjer gjennom fagtilegnelse akademisk dannelse handler om tilegnelse av forskningskultur den legitime faglige autoriteten spiller en vesentlig rolle for studentenes akademisk dannelse målet for dannelsen er at studenten skal bli en deltaker, en borger av akademia 25 19.09.2012
- 26. …hvordan kan vi så støtte studentenes akademiske danningsprosess på nett? • Overordnet: samhandling mellom lærer og student & mellom studentene i læring av faget – med mål om autonomi Undervisning bør alltid inneholde: • Aktiv utøvelse av fag i fellesskap • Veiledning fra lærer • Samarbeid mellom studentene: f.eks. Skriftlig diskusjon i diskusjonsforum Muntlig diskusjon i nettmøter 26 19.09.2012
- 27. Forskjell mellom etter- og viderutdanning og grunnutdanning? • Fasilitering av akademisk danning - sentralt for kvalitet i alle tre typer av utdanning • Vil kunne arte seg forskjellig, ha ulik innretning, grunnet studentenes ulike bakgrunn 27 19.09.2012
- 28. Litteratur • Dannelsesutvalget: Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Innstilling fra Dannelsesutvalget for høyere utdanning, UiO, UiB, HiB, 2009 www.uib.no/filearchive/innstilling-dannelsesutvalget.pdf • Kant, Immanuel: “An Answer to the Question: What is Enlightenment?” (1784) in Pauline Kleingeld (red): Immanuel Kant. Toward Perpetual Peace and Other Writings on Politics, Peace, and History. New Haven and London: Yale University Press, 2006 • Roos, Gunilla og Arne Rydningen: Samarbeid om stabil tilgang til høgere utdanning i Øst-Finnmark, U-vett, Tromsø 2007 • Roos, Gunilla og Gunnar Grepperud: Tredje vågens studerande em casestudie av studerande vid studiecentra i Norge, U-vett, Tromsø 2010 • Högskoleverket: E-learning quality. Aspects and criteria for evaluation of e-learrning in higher education. Report 2008:11 R, Stockholm 2008 • Hiim, Hilde and Else Hippe: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling. En studiebok i didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk, 2006. • NFF: Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning. Kvalitet i alle ledd, Oslo 2011 http://www.nadenff.no/files/kvalitetsnormer%20for%20nettbasert%20utdanning%2 0NFF%20Web.pdf 28 19.09.2012
- 29. Takk for oppmerksomheten! Førstelektor Mariann Solberg U-vett, Universitetet i Tromsø 9012 Tromsø Norge E-post: mariann.solberg@uit.no Hjemmeside: http://bit.ly/bu7LUI Twitter: http://twitter.com/msolberg 29 19.09.2012