Hvordan engasjere og involvere elevene i undervisningen med digitale verktøyMagnus Nohr
Ìý
"Hvordan engasjere og involvere elevene i undervisningen med digitale verktøy" er en presentasjon av Magnus Nohr laget for foredrag til Nyutdannede lærere i Oslo-skolen mars 2018
Masteroppgave: «Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som ...Magnus Nohr
Ìý
Dette er en oppsummering av masteroppgaven «Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?» skrevet av Magnus Nohr og
Magnus Johansson ved HiOA i 2014. Hele Masteroppgaven finner du her: http://bit.ly/m2mmaster
Hvordan engasjere og involvere elevene i undervisningen med digitale verktøyMagnus Nohr
Ìý
"Hvordan engasjere og involvere elevene i undervisningen med digitale verktøy" er en presentasjon av Magnus Nohr laget for foredrag til Nyutdannede lærere i Oslo-skolen mars 2018
Masteroppgave: «Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som ...Magnus Nohr
Ìý
Dette er en oppsummering av masteroppgaven «Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?» skrevet av Magnus Nohr og
Magnus Johansson ved HiOA i 2014. Hele Masteroppgaven finner du her: http://bit.ly/m2mmaster
Mutual feedback in e portfolio assessmentMagnus Nohr
Ìý
This document summarizes a paper that presents an alternative e-portfolio system called a "netfolio." [1] A netfolio allows students to view and provide feedback on each other's e-portfolios, promoting collaboration, discussion, and continuous improvement. An exploratory study found that students using the netfolio system performed better and revised their work more than those using individual e-portfolios. The netfolio overcomes limitations of working alone and provides a more complete learning experience than traditional e-portfolios.
Suksessfaktorer for selv å lage undervisningsvideoerMagnus Nohr
Ìý
I denne presentasjonen deler jeg hva jeg mener er suksessfaktorer for å lage gode undervisningsvideoer. Dette er bygget på mine egne erfaringer og min Masteroppgave "Hvordan opplever studenter lærerens egenproduserte video som læringsressurs?"
2016.11.19 magnus nohr flipped - Flipped Classroom -Videobasert undervisning og digital studieteknikk – Magnus Nohr undervisning flipped classroom digital video mp4 s
Magnus Nohr is an associate professor of ICT and learning who has developed 11 online studies. He has experience as a project manager and co-worker on MOOCs covering topics like introduction to ICT, pedagogical use of ICT, programming, and online pedagogy. Many of the MOOCs he has worked on are available to take openly on the web. He recently published a taxonomy framework for video genres to assist teachers in creating learning videos and received a grant to create a MOOC about designing MOOCs.
The document outlines a modular blueprint course that includes files and tasks. The course is called 17BLU Blueprint and is offered through IKTMOOC for students 17MAGLU and 18MAGLU. Access to the course content is provided through an open online platform and institutional authentication is required via Feide/FS.
The document discusses a Blueprint course on IKTMOOC. It lists the modules, files, tasks, and pages within the course. It also provides statistics on course completion for students in 2017 and 2018, including a student who completed 17BLU at 100% and students who completed 17MAGLU and 18MAGLU at lower percentages. It concludes with a link to access the open Blueprint course on IKTMOOC through the institution's FS system.
Hvordan digitale verktøy kan minimere eller eliminere dysleksi Magnus Nohr
Ìý
Frogn drøbakk ikt dag
1. Digitale hjelpemidler for elever med
lese/skrivevansker.
Gratis digitale læringsressurser.
Flippet classroom/Omvendt undervisning.
Magnus Nohr
Høgskolen i Østfold
2. Magnus Nohr
• Jobber på Høgskolen i Østfold (HiØ) – avdeling for lærerutdanning
• Undervist i IKT på lærerutdanning siden 1996. 10 Obligatoriske IKT
arbeidskrav for AU/GLU studenter siden 2002
• Utdannet lærer ( IT-drift -> pedagogiskbruk)
• Ansvar for IKT for lærere –innføring i IKT siden 2002.
• Prosjektleder Norgesuniversitets prosjekt 2013-2015 «eStudent – grenseløs
overgang mellom campus- og nettundervisning»
• Master i IKT-støttet læring HiOA (2012-2014)
• Filmet alle egne forelesninger siden 2009 (auditorium/klasserom)
• Brukt flipped classroom på tre klasser med totalt 250 stud. 13/14&14/15
• Laget korte undervisningsvideor på kontoret siden 2008 og delt de på
www.youtube.com/magnusnohr - 140.000 visninger
3. #IKTMOOC
• Første MOOC i lærerutdanning i Norge
• 700 kursdeltagere
• 150 studenter oppmeldt til mappe eksamen
• Gratis
• 15 stp. mappeeksamen (560,-)
• Ta en titt:
http://bit.ly/iktmoocstart
11. La oss ta en undersøkelse på
Elev: https://kahoot.it lærer: https://getkahoot.com/
12. La oss ta en undersøkelse på
Hvilket tema interesserer deg mest i dagens program?
1 Digitale hjelpemidler for elever med lese/skrivevansker
2 Gratis digitale læringsressurser til bruk i skolen
3 Flippet classroom
Elev: https://kahoot.it lærer: https://getkahoot.com/
13. La oss ta Quiz på
Den store IKT Quizen
Elev: https://kahoot.it lærer: https://getkahoot.com/
14. Oppgave: Presenter deg selv med navn, bilde
og skole du jobber på
Skriv inn ditt bidrag på felles Padlet. Padlet er et Brainstorming og
presentasjonsprogram.
https://padlet.com
http://youtu.be/yU3DWSpffrw
15. Google Disk (tidligere Google dokumenter)
• Nå skal dere samarbeide to og to (eller 3)
• Skriv inn deres felles ideer på et delt lysark. Bruk deres fra ideer fra
forrige oppgave (padlet) som utgangspunkt.
• Dere har 2 minutter
http://iktfl.wordpress.com/google-dok/
17. Audacity – Et godt gratis lydinnspillingsprogram
• http://audacity.sourceforge.net/?lang=nb
http://youtu.be/N7BuceavV-Y
19. Photostorry – lage bildehistorier med lyd
• Digitale fortellinger bruker ulike teksttyper som lyd, bilde og tekst. Digitale
fortellinger nevnes ofte sammen med sammensatte tekster, eller
multimodale tekster. I norskskole er det økte forventninger om bruk av
digitale verktøy og sammensatte tekster. Den digitale fortellingen er et
nyttig verktøy for lærere som vil motivere elever ved lansering av et
undervisningstema, det kan være et instruktivt innslag i undervisningen og
det kan gi også elever anledning til å lage personlige uttrykk med bruk av
tekst, bilde og musikk som del av sin læreprosess.
• Du kan laste ned programvaren her: http://www.microsoft.com/nb-no/
download/details.aspx?id=11132
http://youtu.be/FeSnle20t-c
21. MovieMaker - Videoretting av analoge tekster
http://youtu.be/Q05WWKVr4Fg?t=1m36s
http://youtu.be/Q05WWKVr4Fg
22. MovieMaker - Klipp og redigering
http://youtu.be/ftKFWOFOCVw
MovieMaker - Sett sammen klipp til en film,
overganger og visuelle effekter
http://youtu.be/1nQQKIPojts
24. Skype –
et flott verktøy for å øve dialog på engelsk?
http://youtu.be/_70-h-EkKyk
25. Hvordan er dine brukervaner på skype?
• https://getkahoot.com/
https://getkahoot.com/ https://kahoot.it
26. Et enkelt gratis videomøte verktøy uten
innlogging - https://appear.in/
https://appear.in/ https://appear.in/magnusnohr
27. Bruk elevenes mobiltelefoner som en resurs:
Spill inn filmer som legges inn i programmer eller
legg filmene på Youtub slik at de kan Embedes
• Eksempel: http://iktfl.wordpress.com/bildebehandling/
http://youtu.be/AZvq82Szx10
Overfør bilder fra telefon til datamaskin.
http://youtu.be/kxlOYp6ufFk
29. Photostorry
1
Bilde
presentasjons
program
Resurs: http://microsoft-photo-story-3.norwegian.toggle.com/
Opplæring: http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/photostory3/photostory3.html
30. Tux, of Math Command!
3
Regnespill
utformet som et
dataspill for
barn
Resurs: http://tux4kids.alioth.debian.org/tuxmath/
Opplæring: http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/tuxmath/tuxmath.html
31. TuxTyping
3
Touch-program
for barn. Lær å
skrive på
tastatur med 10
fingre. Utformet
som et dataspill!
Resurs: http://tux4kids.alioth.debian.org/tuxtype/
Opplæring: http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/tuxtype/tuxtype.html
32. Tuxpaint
Tegne og
Bildebehandling
for barn
Resurs: http://tuxpaint.org/?lang=nn_NO
Opplæring: http://www.fag.hiof.no/~magnusn/film/tuxpaint/tuxpaint.html
33. Hot Potatoes 6
Digital oppgave
verktøykasse for
lærere
Resurs: http://hotpot.uvic.ca/
Opplæring: http://hotpot.uvic.ca/wintutor6/tutorial.htm - HiØ versjon
35. Stelarium
Se
stjernehimmelen i
sanntid:
120.000 forskjellige
stjerner,
stjernebilder,
planeter,
stjernekropper.
Resurs: http://www.stellarium.org/
Opplæring: http://www.stellarium.org/wiki/index.php/Main_Page
36. Flashcards
Program for
god
gammeldags
Pugging
• Stave
• Svare
• Lære
• Teste
Resurs: http://flashcards.educationlabs.com/#/Home
Opplæring: http://www.educationlabs.com/Lists/Categories/Category.aspx?Name=Flashcards
37. Google Sites
• Enkel
måte å
lage flere
websider
Resurs: https://sites.google.com
Opplæring: http://www.youtube.com/watch?v=fD-4FRTzxkI&feature=player_embedded#!
38. Geogebra
• Geometri/ Algebra
program
Resurs: http://www.geogebra.no/
Opplæring: http://www.geogebra.org/cms/en/help
40. Animator DV
Animasjons
program
Resurs: http://animatordv.com/download_free.php
Opplæring: http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/arbeidskrav/animatordv/default.html
46. Google Earth
• 3D
Atlas
Resurs: http://www.google.com/intl/no/earth/
Opplæring: http://www.google.com/intl/no/earth/learn/beginner.html
47. http://delogbruk.no/
et nettverk for lærere,
pedagoger, forskere,
byråkrater, bibliotekarer
og andre med interesse
for klasseledelse,
vurdering, sosiale
medier, IKT og skole.
Del, øk og bruk din
digitale kompetanse.
Sammen er vi
smartere!
Resurs: http://delogbruk.no/
Opplæring:
51. Slik lager du eller elevene interaktive
læremidler i PowerPoint:
http://youtu.be/N1LWI8tgOag
52. OneNote er det det beste notatverktøyet for
lærere og elever:
2010 http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/film/onenote/index.html
2013 http://www.fag.hiof.no/lu/fag/ikt/film/onenote2013/index.html
#45: Utrykket flip blir først brukt av highschool-lærer Karl Fisch når han legger ut sine forelesninger på Youtube. Han kaller det «Fisch Flip» (Pink, 2010). Utrykket «flipped classroom» blir «offentlig» kjent når Salman Khan, fra Khan Academy, bruker det i sin TED Talk i februar 2011 (Khan, 2011). Bergmann and Sams holdt samtidig på å skrive manuset til sin nye bok og introduserte begrepet «flipped classroom» som senere har festet seg. (Aaron Sams, 2011). «Flipped classroom» bryter opp den tradisjonelle klasseromsmodellen med læreren som formidler med støtte av lærerboken. Dette er en metode som Aron Sams og Jonathan Bergmann, to lærere fra Woodland Park High school, begynte med først som et eksperiment i 2007 (Bergmann & Sams, 2012). I Norge kjenner vi begrepet «flipped classroom» som omvendt undervisning. I en artikkel fra the journal of Economic Education blir denne metoden også omtalt som «the inverted classroom» (Lage, Platt, & Treglia, 2000). Youtube som gratis videostreaming og utbredelsen av høyhastighetsbredbånd har i stor grad bidratt til den store utbredelsen av «flipped classroom» (Kay, 2012).
Den industrielle skolen var skapt med læreren som den sentrale læringsressursen, godt støttet av lærebøkene. Når noe nytt skulle læres, ble det nye som oftest gjennomgått på tavla, slik at hele klassen kunne se og høre (Krokan, 2012, p. 156).
Krokan utdyper begrepet «flipped classroom» med:
I stedet for at nytt stoff gås gjennom på skolen, ser elevene filmen hjemme. Så kan de bruke skoletiden til å sikre at de faktisk har forstått det som de så hjemme, eller til utdypende diskusjoner der klassen som gruppe skaper bedre læringsutbytte enn hva en får gjennom å arbeide alene, ved at en utnytter klasserommet som et kollektivt rom for meningsdanning og meningsutprøving (Krokan, 2012, p. 157).
I et kapittel i boken Digital praksis (Giæver, Johannesen, & Øgrim, 2014) beskriver Swensen (2014) at «flipped classroom» handler om at du snur opp ned på hva som er hjemmearbeid og hva som gjøres på skole. Nytt fagstoff gjennomgås hjemme, gjerne i form av en onlinevideo, før studenter jobber med stoffet på skolen. Swensen (2014) argumenterer videre for at «flipped classroom» er en didaktisk metode, som med hjelp av teknologi forsøker å møte utfordringer knyttet til tilpasset opplæring. Eller som Bergman og Sams (2012) uttrykker det «reach every student in every class every day».
Daniel Barker (2013, p. 10) argumenterer også for at rollen til læreren er forandret. En av læreren sine viktigste oppgave er ifølge han å organisere elevenes arbeide. Læreren trenger ikke bare stå foran hele klassen å si det samme til alle, men han kan gå rundt å veilede den enkelte der det trengs. Det legges vekt på at tiden som brukes i og utenfor klasserommet, skifter fra å være lærersentrert til elevsentrert.
Dette beskriver også Johnson, Adams Becker og Estrada (2013):
After class, students manage the content they use, the pace and style of learning, and the ways in which they demonstrate their knowledge, and the teacher becomes the guide, adapting instructional approaches to suit their learning needs and supporting their personal learning journeys. Rather than the teacher using class time to lecture to students and dispense information, that work is done by each student after class, and could take the form of watching video lectures, listening to podcasts, perusing enhanced e-book content, collaborating with their peers in online communities, and more (Johnson et al., 2013, p. 17).
Tid brukt til selvstendig arbeid får en større del av tidsbruken i undervisningsøkten gjennom bruk av «flipped classroom» (tabell 1).
Tradisjonell undervisning
Ìý
Omvendt undervisning
Ìý
Aktivitet
Tid
Aktivitet
Tid
Oppvarmingsaktiviteter
5 min
Oppvarmingsaktiviteter
5 min
Gjennomgå sist lekse
20 min
Tid til spørsmål og svar fra video sett hjemme.
10 min
Forelese nytt stoff
30 - 45 min
Veiledning og selvstendig arbeid og / eller lab-aktiviteter.
75 min
Veiledning og selvstendig arbeid og / eller lab-aktiviteter
20 - 35 min
Ìý
Ìý
Tabell 1 - Eksempel på hvordan Sams og Bergman organiserer undervisningen, før og etter de begynte med omvendt undervisning. Vår oversettelse (Bergmann & Sams, 2012, p. 15).
Elever som mange ganger sitter og kjeder seg mens de hører på at læreren går gjennom kjent stoff, kan nå gå i gang med oppgaver mye raskere (Bergmann & Sams, 2012; Gannod, Burge, & Helmick, 2008).
Krokan (2012) påpeker at læreres formidlingsevne fortsatt er meget viktig. Når det digitale nettsamfunnet har skapt en god infrastruktur for samhandling gjennom Internett, kan man benytte video laget av lærere med den beste formidlerevnen, og dele den via kanaler som Youtube, iTunes, Kahn Academy med flere.
I rapporten Technology Outlook Norwegian Schools 2013-2018 (Johnson et al., 2013) trekkes «flipped classroom» frem som en av fire fremtidige teknologitrender som kommer til å påvirke skolen i de nærmeste årene. De tre andre er BYOD, sky-tjenester og sosiale medier. Rapporten trekker også frem video i sine eksempler som en av de viktigste læringsressursene knyttet til «flipped classroom».
I masteroppgaven «Refleksjon over kontaktskapende strategier i egenproduserte instruksjonsvideoer» av Dag-Olav Johnsen (2013) refererer forfatteren til noen tidligere forskningsrapporter som har undersøkt bruk av video i undervisning. Johnsen begynner med artikkelen til Jeremy Strayer fra 2007, som konkluderer med at «flipped classroom» har en negativ læringseffekt. Ifølge Strayer var elevene mindre fornøyd med videoforelesing enn med vanlig undervisning. Dette mye på grunn av at videoene i stor grad hakket på pc’en til elevene. De måtte bruke mye tid på å feilsøke på egen pc for å kunne se på videoen. Videoen som Strayer brukte, var opptak av forelesinger, cirka en time lange, med elever tilstede under opptaket. Dermed ble småprat blant elevene oppfattet som forstyrrende støy i kommunikasjonen.
Johnsen viser også til en doktorgrad fra 2012 av Lisa W. Johnson og Jeremy D. Renners. Der er de to doktorandene enige med Strayer i forhold til læringseffekt. De argumenterer samtidig for at de ikke har kunnet måle et økt læringsutbytte i sin forskning, men de er overbevist om at dette skyldes et mislykket forsøk på metoden «flipped classroom» og ikke metoden i seg selv.
Det er viktig å ta i betrakting at metoden «flipped classroom» er under stadig utvikling.
Please be specific in your critique of the Flipped Class. Be cognizant of the fact that the Flipped Classroom has many faces and cannot be placed under one umbrella. A blanket critique of the Flipped Classroom does not address the nuances that are present in the various applications of the Flip (Aaron Sams, 2011).
Som motvekt til Renners m.fl trekker Johnsen frem en artikkel av Franciszkowicz som i 2008 undersøkte bruk av video i faget kjemi på et militærakademi i West Point. Der var de begeistret over bruken av videoene Det var nesten 80% som benyttet minst 50 % av de tilgjengelige videoene. Studenter er enige om at det bedret deres begrepsforståelse og deres ferdigheter innen problemløsning. Forfatteren antyder forsiktig at videoer viser stort potensial i å støtte et aktivt læringsmiljø samt gi en ekstra støtte utenfor vanlig kontortid. Swensen (2014) argumenterer også for at læringsutbyttet ikke trenger å være negativt gjennom bruk av «flipped classroom».
I masteroppgaven til Skule Notø (2012) om videoleksjoner i matematikkundervisningen forteller han at «[v]ideoleksjonene økte motivasjonen og gjorde læringsprosessen enklere for flere av elevene. (...). Notø mener videre at det pedagogiske potensialet er stort og det er en lav teknologisk terskel for utvikling. Det er også gode muligheter for gjenbruk samt at deling gjør en videoleksjon til et effektivt læringsverktøy (...)»
Junco og Cotten (2011) mener at dagens ungdom er flinke på å gjøre flere ting på en gang, såkalt multitasking. Ifølge Hatlevik blir da undervisningssituasjonen enten oversett, misforstått eller fragmentert (Hatlevik, 2011). Hatlevik som har sett på bruk av teknologi i norsk skole viser til at mange av norske elever gjerne prioriterer det umiddelbare underholdningstilbud som en datamaskin tilbyr fremfor fagstoff.
Kjeldsen hevder (2006, p. 192) at det overordnede målet med en video som læringsressurs er å undervise studenten. Da må språket være formålstjenlig og passende. Språket som brukes, må passe til situasjonen, og det må være passende i forhold til taleren, mottageren og saken. Johnsen (2013) som referer til Andersen hevder at det er en utfordring som blir større når man blir filmet enn når man foreleser eller produserer en tekst. Verbalspråket er ikke like flyktig, eller redigerbart i like stor grad som en tekst man bearbeider. Kravene til at man er korrekt, er til tross for dette like store. «Hvis taleren uttrykker seg ukorrekt og klosset, skaper det irritasjon hos tilhørerne, og de kan lett begynne å lure på hvordan det er med kompetansen hans også på andre områder».
Bergmann & Sams (2012, pp. 44-46) kommer med noen tips om hvordan holde på studentenes oppmerksomhet når de ser på video:
Hold filmene korte og underholdende.
Bruk gjerne humor.
Gjør stemmen din spennende og tydelig.
Bruk gjerne to lærere i filmen, der den ene stiller spørsmål, mens den andre svarer og forklarer.
Technology, Entertainment, Design. Korte populærvitenskapelige videoer på Internett.
Bring Your Own Device
Strayer, J. F. (2007). The Effects of the Classroom Flip on the Learning Environment: A Comparison of Learning Activity in a Traditional Classroom and a Flip Classroom that Used an Intelligent Tutoring System (Doktoravhandling). The Ohio State University, Ohio. (Johnsen, 2013)
Johnson., L. W., & Renner, J. D. (2012). Effect of the Flipped Classroom Model on a Secondary Computer Applications Course: Student and Teacher Perceptions, Questions and Student Achievement (Doktoravhandling). University of Louisville, Louisville. (Johnsen, 2013)
Franciszkowicz, M. (2008). Video-Based Additional Instruction. Journal of the Research Center for Educational Technology, 4(2), 5-14. (Johnsen, 2013)
Andersen, Ø. (1995). I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget (Johnsen, 2013)
Andersen, 1995, s 59 (Johnsen, 2013)