Foredrag om "godt nok" ledelse på samling hos Future Leaderskarptom
Ìý
Ledelse er et konsept det er knyttet mye forventninger til, for mye forventninger. Ledere gjør ikke alltid det de skal og det er mange grunner til det. Kanskje skal vi derfor i stedet for effektiv ledelse snakke om "god nok" ledelse.
Dette er et videregående kurs i vurdering for læring som jeg har holdt for spesielt interesserte grunnskolelærere i Trondheim kommune. OBS: Det siste lysbildet (Å veilede kolleger) handler om mulige misforståelser og delforståelser om vurdering!).
Foredrag om "godt nok" ledelse på samling hos Future Leaderskarptom
Ìý
Ledelse er et konsept det er knyttet mye forventninger til, for mye forventninger. Ledere gjør ikke alltid det de skal og det er mange grunner til det. Kanskje skal vi derfor i stedet for effektiv ledelse snakke om "god nok" ledelse.
Dette er et videregående kurs i vurdering for læring som jeg har holdt for spesielt interesserte grunnskolelærere i Trondheim kommune. OBS: Det siste lysbildet (Å veilede kolleger) handler om mulige misforståelser og delforståelser om vurdering!).
4. «ORDENSPOLITI»
Lar jeg en slippe unna prøver de andre seg med en gang
Elevene må bli kontrollert
Undervisning er en kamp jeg må vinne –hver dag
Voksne fortjener automatisk respekt, barn må gjøre seg fortjent til det samme
Jeg må true dem med straff
Jeg må fortelle dem hva de skal gjøre
I verste fall får jeg sende dem til noen andre
Dårlige relasjoner, stress, ingen sammenheng mellom læring, risikotaking og motivasjon
5. «BESTEVENN»
Man må pusle rundt elevene og gi omsorg
Forhandlinger i klasserommet er løsningen
Planlegging og tilrettelegging hindrer dårlig oppførsel
Hvis jeg er snill og grei liker elevene meg
Hvor mange ganger må jeg be dere om å være stille (oppgitt)
Hvorfor gjør du fortsatt dette (fortvilet og oppgitt)
Gå ut på gangen, jeg klarer ikke mer (emosjonell)
Ubestemthet gir usikkerhet, hvem som helst kan ta styringen i klasserommet, ingen sammenheng mellom læring, risikotaking og motivasjon
6. «TØFF OMSORG»
Å ha omsorg betyr å kunne si nei, og mene nei når det er nødvendig
Det er alltid flere sider ved eleven enn bare problemer
Elevene må få oppleve mestring
Jobben min er å sette grenser, elevenes å teste dem
Sanksjoner når nødvendig
Man må ha fokus på det som elevene er gode på, og sosiale ferdigheter må læres for å kunne ta bedre valg om egen oppførsel
Elevene må få pekt ut retningen mot suksess
Grensesetting uten at elevene «mister ansikt», lærer er både leder og coach, både læring, risikotaking og motivasjon henger sammen
At de prøver seg er naturlig
Elevene må ta ansvar for egne handlinger, egen oppførsel er et valg man tar
7. EGENREFLEKSJON: HVOR ER DU?
På en skala fra 0 til 10 – hvor 0 er dårligst og 10 er best; hvor er du i forhold til stilen «tøff omsorg»?
Hvilke ting lykkes du med i dag?
Hva er det minste du kan gjøre for å klatre 1 trinn oppover?
8. INNFLYTELSE ELLER KONTROLL? Det er ikke mulig å kontrollere oppførsel direkte, men du kan gjøre noen valg i forhold til hvordan du reagerer på dårlig oppførsel. Du har også kontroll over hvordan du hilser på elevene, hvordan du starter samtaler, hva slags innstilling du har i forhold til elevene, hvordan du viser fram elevarbeid, hvordan du organiserer klasserommet fysisk -> og det kan ha en innflytelse på hvordan de oppfører seg.
9. SANKSJONERKan begrense oppførsel, men ikke endre oppførsel. Det er ikke antall sanksjoner som har betydning, men at elevene er klar over at du kommer til gjøre noe –hver gang. Start med en advarsel, hvis oppførsel ikke endres kan du øke konsekvensnivå (sitte et annet sted i rommet, sitte igjen etter timen, beskjed med hjem, sendes ut av klasserommet). La eleven få et valg; hvis du velger å fortsette slik velger du samtidig å få en advarsel –jeg anbefaler at du gjør et bedre valg nå -> eleven må ta ansvar for egne handlinger
11. PLANLEGG GOD OPPFØRSELTo kritiske elementer; forhindre og redusereHvilke strategier kan du bruke for å forhindre dårlig oppførsel? Hvordan kan du sørge for at «temperaturen» synker når det blir hett i klasserommet?
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
12. SKILL MELLOM ELEV OG DÅRLIG OPPFØRSELMen god oppførsel skal alltid knyttes mot person. Vær tydelig på at det er oppførselen og ikke eleven du ønsker å endre. Oppførsel er hva de gjør, ikke hvem de er. Å sette merkelapper (problemelev) vil bare styrke elevens dårlige selvbilde. Elevene lever opp (eller ned) til bildet du har av dem (dine forventninger). Elever trenger håp for å endre oppførsel. Begrens oppførselen til bare å gjelde i en kontekst (denne vi er i akkurat nå), og vis at man kan lykkes ved å velge en bedre oppførsel neste gang.
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
13. GI VALGGi dem valg -> påvirk dem til å ta de rette valgene -> konsekvens av valget de tar (belønning/straff) Forskjell på; Hvis du ikke slutter nå, flytter jeg deg over hit ogHvis du ikke slutter nå, da velger du å måtte flytte stolen din over hitMan kan også gi råd før advarsler; hvis du slår andre vil de ikke leke med deg, skru på korken ellers vil tusjen tørke ut osv.
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
14. FOKUSER PÅ PRIMÆRHANDLINGEROfte slår eleven over i sekundærhandlinger som kan være ikke-verbale (sukk, heve øyebryn) når de blir snakket til. Overse slikt kroppsspråk, flytt evteleven vekk fra sitt publikum, forbli rolig, gi korreksjonen igjen på en rolig –men presis –måte, be dem velge en bedre oppførsel, få dem tilbake til aktiviteten de skal gjøre. Sekundærhandlingene kan også være verbale, f.eks. at de sier at «ja, men også xx gjorde det samme», «hvorfor er det bare jeg som…», «andre lærere lar oss få lov til å ….» osv. En effektiv måte å håndtere dette på er ved å bruke «kanskje» og «men likevel» -> «kanskje lar andre dere få lov å sitte i grupper, men jeg har likevel behov for at dere sitter enkeltvis. Takk.» Det som kommer i forbindelse med «men likevel» er handlingen du ønsker de skal gjøre.
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
15. TILLIT OG STØTTETillit må bygges, det kommer ikke sammen med stillingen som lærer. Vis at du er til å stole på gjennom f.eks. -Ha klare og tydelige grenser-Vær konsistent i forventninger og krav-Hold løfter-Vær sensitiv i forhold til den enkelte elev-Legg merke til detaljer (husk navn, ønsk dem velkommen, lån dem blyant osv) -Positiv innstilling (smil, nikk, tommel opp, positive kommentarer) -Gi ros når det er fortjent-Vis at du lytterGi støtte gjennom gode tilbakemeldinger –husk vurdering for læring. Dersom noen ikke arbeider med det de skal så kan du minne dem på det «du har ikke startet med å gjøre xx ennå» eller «xx, nå har du reist deg fra stolen din igjen»
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
16. MODELLER OPPFØRSELEN DU ØNSKERVær en god rollemodell. Husk at de skal beholde verdighet og integritet –selv om de har oppført seg dårligNår man løser konflikter kan det være sanksjoner, men uten nagUnngå sarkasmerÅ gjøre feil er en del av læringen, vis elevene at dette var valg som ikke virket og hvordan man kan gjøre nye valgIkke la følelsene ta overhånd
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
17. VELG DINE SLAG MED OMHUHva kan du overse og hvor lenge? Når er den beste tiden til å gripe fatt i dette problemet? Hva er det minst påtrengende du kan gjøre for å få dem tilbake «i sporet»?
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
18. FØR TIMEN ER SLUTTSørg for å få snakket med eleven så kort tid etter korreksjonen som mulig, og i alle fall før timen er slutt, slik at eleven skjønner at når korreksjon er gitt og eleven har endret oppførsel så henger det ikke noe mer igjen i lufta til neste time. Kanskje det ikke skal mer til enn et smil og «hvordan går det» eller «trenger du hjelp».
Hva betyr dette for deg, hvordan forstår du dette
Hvordan gjør du eller hvordan vil du vise at du bruker dette konsekvent
Hvorfor skal du gjøre dette, hvorfor er dette effektivt
19. KORT OG ENKELT, GI KLARE BESKJEDER
Fokus på nøkkelproblem
Identifiser nøkkelproblem
Løs nøkkelproblem
Gjør det enkelt
Nå har du ikke hørt etter når jeg har sagt at dere skal legge ned lokket på PC’en, og hvis du hadde brukt mer tid på å høre etter enn å snakke med sidemannen ville du ha lykkes mye bedre i timene. Så slå ned lokket på PC’endin nå, takk.
Slå ned lokket på PC’ennå, takk.
20. Passende oppførsel må ha prioritet i klasserommet
Lag klare, forutsigbare rutiner
Lær dem å ta ansvar
Modeller hva som er passende oppførsel
Vis respekt, også når elever oppfører seg dårlig
Fokus på å dirigere mot ønsket resultat
Gi regelmessige, beskrivende og positive tilbakemeldinger
Ikke lær dem å ignorere deg og dine instrukser
Bruk kroppsspråk som viser autoritet og selvsikkerhet
Gi klare valg som gjør at de må ta ansvar for egne handlinger
Beskytt elevenes selv-følelse
Skill oppførsel og person
Bruk den minst truende strategien som er mulig i situasjonen
Ikke dvel for lenge ved dårlig oppførsel, ikke bær nag
Gi elevene tid til å endre oppførsel, gå litt vekk og se om de gjør som de har fått beskjed om
Vær rettferdig i straff, døm på bakgrunn av brutte regler og ikke sinne
22. DÅRLIG KLASSELEDELSE FORSTERKES AV TEKNOLOGI•Du må være «sjefen» i klasserommet –hvis ikke er den jobben ledig•Du må være forberedt –hvis du blir stående og fomle med teknologien gjør elevene noe annet•Du må gi tydelige beskjeder om hva som er forventet, tidsbruk og hva som skal være ferdig resultat –og du må ha raske overganger mellom oppgaver. Får elevene tid til å gjøre noe annet –da gjør de det. •Man må ha tydelige regler for bruk –som må være forstått
23. SMIL-RAPPORTEN•Digital kompetanse hos læreren er en forutsetning for god klasseledelse (i teknologirike omgivelser) •Elever med høy digital kompetanse har mindre utenomfaglig bruk•Lærer må være forbilde •Formativ vurdering viktig•Lærere har god redskapskompetanse, men mangler kompetanse på pedagogisk bruk av IKT•Lærere med god digital kompetanse gjør at elevene får økt læringsutbytte med IKT
24. HVA ER GOD DIGITAL KOMPETANSE? •Grunnleggende digitale ferdigheter•Digital navigeringskompetanse•Kildekritisk vurderingskompetanse•Digital bearbeidingskompetanse•Digital samarbeidskompetanse•Digital dannelse
25. LÆREREN MÅ VÆRE TRYGG•Trygg på sin rolle som klasseleder•Trygg på sin digitale kompetanse•Trygg på når man skal bruke IKT og når man ikke skal det•Trygg på å velge gode digitale læringsressurser og tjenester•Trygg på sosiale medier
26. ORGANISERING•God planlegging og organisering•Møblering, hvordan skal elevene sitte•Klare regler•Tydelige og positive forventninger•Strukturere innhold (f.eks. i læringsplattform) •Konkrete oppgaver, korte frister•Hva som skal produseres (modellering, forventning) •Lenker til gode ressurser•Ikke lage oppgaver hvor man skal søke fram faktasvar
27. AKTIVER OG MOTIVER ELEVENE•Skrive notater –sammen eller hver for seg. Lær dem hvordan de skal ta gode notater for å støtte sin egen læring. •Interaktivitet•Publisering•PC-bruk må ha faglig forankring, formål og være meningsfylt