Storkundeseminar. Jørund Vandvik
- 1. Kort om status Utfordringer og prioriteringer fremover Mai 2014
- 2. 4 845 5 001 6 836 7 458 2010 2011 2012 2013 1.1 Forfalte premier, brutto Premieinntekter – stor vekst Premier totalt: 8,7 mrd.Tall i mNOK 2 •
- 3. Sterk vekst for investeringsvalg (unit link) – nedgang for garanterte produkter 2 116 1 874 1 966 1 777 1 600 1 700 1 800 1 900 2 000 2 100 2 200 2010 2011 2012 2013 Tradisjonell 2 369 2 725 4 422 5 186 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 2010 2011 2012 2013 Link 3 •
- 4. Forfalte premier investeringsvalg Bedriftsmarkedet Privatmarkedet 4 •
- 5. 5 • Utvikling markedsandeler produkter med investeringsvalg - brutto forfalte premie (alle produkter) 17,1 % 23,0 % 24,6 % 24,6 % 21,5 % 23,7 % 35,8 % 34,8 % 29,4 % 8,6 % 7,3 % 7,0 % 6,5 % 5,9 % 6,6 % 4,6 % 5,0 % 5,9 % 2,8 % 2,5 % 2,8 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 2011 2012 2013 Andre Danica Gjensidige Spb1 Storebrand Dnb Nordea Liv
- 6. Innskuddspensjon større enn ytelsespensjon Forfalte premier ITP YTP 6 •
- 7. Forvaltningskapital har passert 73 mrd. Årsslutt 2007 Årsslutt 2008 Årsslutt 2009 Årsslutt 2010 Årsslutt 2011 Årsslutt 2012 Per 31.12.2013 Kollektiv portefølje 34 878 33 250 36 598 38 685 40 633 42 983 45 191 Investeringsvalg 5 567 4 829 7 644 9 992 11 766 16 452 23 499 Selskapskapital 4 846 3 942 3 126 3 623 4 565 4 897 4 619 Total 45 291 42 021 47 368 52 300 56 964 64 332 73 309 - 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000 80 000mNOK 29% Vekst 07 - 13 320% 62% 7 •
- 8. Svært gode omkostnings- og risikoresultat 0 50 100 150 200 250 300 Omkostningsresultat Risikoresultat 2013 Budsjett 130 80 268 210 8 •
- 9. Utfordringer og prioriteringer fremover • Hvor går markedet? • Hvilke produkter vil bli etterspurt? • LOs ønsker om tariff-festing av pensjon • Mulighet eller trussel? • Hva kan vi produsere med «fornuftige» kapitalkrav? 9 •
- 10. Innskuddspensjon vokser sterkt – stagnasjon for ytelse 14 687 16 312 18 492 15 416 15 386 16 098 16 817 15 913 3 170 5 762 7 655 9 060 9 632 10 927 12 716 14 717 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000 20 000 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 YTP ITP 82% 74% 71% 63% 61% 60% 57% 52% 18% 26% 29% 37% 39% 40% 43% 48% 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 YTP ITP Mill nok 10 •
- 11. Hvem tok egentlig livet av ytelsespensjonen? Hu Jintao • Meldte Kina inn i WTO 2001 • Billig import fra Kina ga lav inflasjon • Lav inflasjon ga lave renter • Kinas vekst ga etterspørsel etter olje • Stor etterspørsel etter olje ga høy lønnsvekst i Norge Dagfinn Høybråten • Innførte røykeloven 2004 • Sammen med andre forhold har nedgang i antall røykere medført sterk økning i gjennomsnittlig levealder 11 • Bin Laden • Terrorangrep 2001 • Aksjemarkedet krakket • Livselskapenes buffere sterkt redusert • Finanskrise 2008 forsterket situasjonen • Krisene(e) ga lav vekst i Europa og lave renter Richard Fuld Lehman Brothers
- 12. • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år • 30 åring • K-63 • 4% grunnlagsrente Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon 20 0 25 50 75 100 125 150 Tall i 1000 kr 12 •
- 13. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon 20 38 0 25 50 75 100 125 150 Tall i 1000 kr • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år • 30 åring • K-63 • 2,5% grunnlagsrente 13 •
- 14. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon 20 38 66 0 25 50 75 100 125 150 Tall i 1000 kr • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år • 30 åring • K-13 • 2,5% grunnlagsrente 14 •
- 15. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon 20 38 66 75 0 25 50 75 100 125 150 Tall i 1000 kr • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år • 60 åring • K-63 • 4% grunnlagsrente 15 •
- 16. Engangspremie for livsvarig ytelsespensjon 20 38 66 75 94 0 25 50 75 100 125 150 Tall i 1000 kr • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år • 60 åring • K-63 • 2,5% grunnlagsrente 16 •
- 17. Engangspremie 20 38 66 75 94 126 0 25 50 75 100 125 150 Tall i 1000 kr • Livsvarig ytelse på 10.000 fra 67 år • 60 åring • K-13 • 2,5% grunnlagsrente 17 •
- 18. Ytelsespensjon gir uforutsigbare premier og regnskaper.. Tilbake til ytelse vurderes like interessant som.. (Commodore 64, ja) 18 •
- 19. Signaler så langt: Innskuddspensjon foretrekkes • Etablert • Enkelt • Transparent • Kapitalbasert foretrekkes fremfor forsikringsbasert • Ingen balanseføring 19 •
- 20. Konklusjon Kompensasjon mellom 6 -7,1 G er interessant for kundene 2200 kunder ønsker å kompensere Stor interesse for økte innskuddssatser 2300 kunder ønsker å øke innskuddssatse Over halvparten ønsker innbetaling fra første lønnskrone 2600 kunder ønsker innskudd fra første lønnskrone Ønsker å tilpasse seg endringene raskt 2200 kunder ønsker å tilpasse seg endring så snart som mulig Og mange ITP kunder ønsker å øke innskuddene – raskt ITP kunder – 2 % avtale ITP kunder - mer enn 2 % avtale Konklusjon 25 % ønsker innbetaling fra første lønnskrone 2400 kunder ønsker innskudd fra første lønnskrone Interesse for økte innskuddssatser 1900 kunder ønsker å øke innskuddssats 14 % ønsker tilleggsinnskudd mellom 7,1 G og 12 G 1300 kunder ønsker tilleggsinnskudd • Kunder med høy kunnskap er mer villig til å endre innskuddssatsene • I bedrifter med interesserte ansatte er det mer sannsynlig at bedriften endrer innskuddssatsene 20 •
- 21. Hva med «Hybrid»? • Hybrid er innskuddspensjon.. • ..pluss dødelighetsarv • Det vil ikke de ansatte ha • ..pluss kostnadsansvar for arbeidsgiver for forvaltning etter at arbeidstaker har sluttet • Det vil ikke arbeidsgiver ha 21 •
- 22. Hva med «nytt» ytelsesprodukt som skal utredes? • Kan anta: • Nettoytelse defineres • Ytelse levealdersjusteres • Krav til opptjeningstid 40 år? • 0% grunnlagsrente • What´s the difference? • For arbeidsgiver samme volatilitet som i dag • Bortsett fra at risiko for økt levealder fjernes • Høyere premier enn i dag pga. 0% grunnlagsrente • For arbeidstaker større overskuddsevne på fripoliser • Men «20% ytelsen» blir ikke det likevel når den kommer til utbetaling.. • «Var det det som mentes med levealdersjustering!?!» • Trolig like forsiktig risikotaking som i dagens garanterte produkter – hvor bra er det…? 22 •
- 23. Beregningene viser forventet sparesaldo og utvalgte konfidensnivåer ved sparing av kr 10.000 pr. år i 40 år for en tradisjonell portefølje, Aktiva 50 og Aktiva 100. 23 •
- 24. Beregning av sparesaldo og utfallsrom - Forutsetninger og beregningsgrunnlag 1. Beregningene viser forventet sparesaldo og utvalgte konfidensnivåer ved sparing av kr 10.000 pr. år i 40 år for en tradisjonell portefølje, Aktiva 50 og Aktiva 100. 2. Tradisjonell portefølje består av 10 % aksjer, 10 % eiendom og 80 % obligasjoner, Aktiva 50 består av 50 % aksjer og 50 % obligasjoner, Aktiva 100 består av 100 % aksjer. 3. Verdiene er basert på stokastiske beregning er. Det er kjørt 10.000 scenarioer og forventningsverdier og konfidensnivåer er beregnet basert på dette. 4. Andelen aksjer i Aktiva 50 og Aktiva 100 trappes ned lineært fra 10 år før pensjonsalder til 5 år etter pensjonsalder (år 30-45). 5. Forventet realavkastning, volatilitet og korrelasjoner knyttet til aktiva-klassene er hentet fra Bransjeavtale avkastningsprognoser, som igjen er basert på forutsetningene til Statens Pensjonsfond Utland. 6. Videre er det forutsatt 1 % årlig realvekst for det årlige sparebeløpet. 7. Beregningene tar ikke hensyn til kostnadene knyttet til forvaltning eller administrasjon ettersom disse belastes arbeidsgiver direkte. 8. De tre påfølgende grafene viser utviklingen i forventet sparesaldo og de utvalgte konfidensnivåene over tid. 24 •
- 25. Hvor stor blir egentlig pensjonen fra ny folketrygd pluss maks innskudd fra innskuddsavtale? ? ? ? ? ? ? 25 •
- 26. Svar: Alle nivåer er mulige å regne seg fram til! Utgangspunkt: • Kort opptjening • Uttak fra 62 år • Startlønn 4G • God karriereutvikling • Lavere avkastning enn bransjestandard 26 •
- 27. Vil LOs tariffutspill endre markedet? • LO ønsker tariff-festing av pensjon • LO ønsker «mest pensjon for pengene» = Hybrid med dødelighetsarv • LO ønsker lik pensjon for kvinner og menn – med lik premiebetaling • LO: Dette kan ikke private selskaper levere… • «Da må vi få «brede», tariffestede ordninger» • Styrt av arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner • «Disse er i tillegg veldig mye rimeligere å drifte enn de er i dagens system..» 27 •
- 28. • Dagens system: • Bedrift har styringsrett • Bedrift velger pensjonstype • Bedrift velger pensjonsnivå • Bedrift velger leverandør • Bedrift bytter leverandør • Konkurransebasert marked «Brede» ordninger - prinsippskisse Bedrift A Bedrift B Bedrift C 28 •
- 29. «Brede» ordninger - prinsippskisse • LOs ønskede system: • Tariffavtaler inngås • Avtalen definerer pensjonstype • Avtalen definerer pensjonsnivå • LO / NHO oppretter «pensjonskasse» som overtar forvaltning og drift • Bedrift vil måtte forholde seg til flere pensjonsleverandører • Bedrift velger ikke lenger leverandør • Monopolisert marked likt danske «arbeidsmarkedspensjoner» Bedrift A Bedrift B Bedrift C Arbeidstakerorganisasjon 1 Arbeidstakerorganisasjon 2 Arbeidstakerorganisasjon 3 29 •
- 30. Blir det egentlig billigere…? Sammenligning av Nordea Liv Norge med danske arbeidsmarkedspensjoner 0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 7 10 25 50 75 100 150 200 300 400 500 ProsentavITPB(%) Antallmedlemmer Nordea Liv Pension for funktionærer Pension Danmark 30 •
- 31. Fellesforbundet og Norsk Industri ble enige om følgende: • Basert på: • Dagens forholdsmessighetsprinsipp • Ikke økte kostnader eller balanseføring.. • ..skal følgende forhold utredes innen utgang av 2015: • Medbestemmelsesrett for arbeidstakerne over plassering og forvaltning av pensjonsmidlene • Ivaretakelse av pensjonsopptjening ved jobbskifte • Konsekvenser for etablerte ordninger • Mulighet til å innbetale individuelt til egen pensjon • Vurdere evt. lovendringer 31 •
- 32. Kanskje noen andre pensjonsspørsmål som burde vært utredet først…? 32 •
- 33. Hva kan vi produsere med «fornuftige» kapitalkrav? • Solvens II trer i kraft fra 2016 • Solvens II • Markedsverdivurdering av forpliktelsene våre • Så «stresses» disse: Folk lever f.eks. enda lenger • Markedsvurdering av eiendelene våre • Så «stresses» disse: Rentene blir enda lavere og aksjer/eiendom krakker • Hvilke fremtidige tap vil vi, basert på dette, statistisk bli påført? • Må ha kapital i dag til å møte disse fremtidige tapene med 99,5% sikkerhet • Fremtidige gevinster kan i noen grad regnes inn som «kapital» 33 •
- 34. Konsekvens av Solvens II – de spedalske • Produkter med garantert avkastning • Kombinert med lave renteforventninger, og • Svake muligheter for bufferoppbygging • De «spedalske»: • YTP • Fripoliser • Hybrid med garantert avkastning • Produkter med «langt liv» risiko • Livselskap har ingen gevinst dersom folk lever kortere enn forventet • Livselskap har likevel risiko for at folk lever lenger enn forventet! • Livselskapets risiko er ikke regulert eksakt, bestemmes mer av politisk og mediamessige stemning.. • De «spedalske»: • Som over, men i tillegg også Hybrid uten garanti 34 •