Utfordringer fra kommunenivå - Ørland kommune - Midtlyng høringskonferanserUtdanningsdirektoratetFra høringskonferansen i Trondheim. Av Gunn Røstad fra Ørland kommune.
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210UtdanningsdirektoratetPresentasjon fra Møre og Romsdal Fylkeskommune. Fra oppstartsseminar 15.10.2010.
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210UtdanningsdirektoratetPresentasjon fra Borgund vgs - Møre og Romsdal. Fra oppstartsseminar 15.10.2010.
K1 Elevvurdering Elin Bondeguest48a882Endringsledelse. Nyttige tips på hva
skoleleder/skoleeier kan gjøre for å sikre
en god implementering av VfL.
Elin Bonde med utvalgte skoleleder og lærere
i Bærumsskolen
Utfordringer fra kommunenivå - Sandefjord kommune - Midtlyng høringskonferanser UtdanningsdirektoratetFra høringskonferansen i Oslo. Av Solveig Wegger fra Sandefjord kommune
Utfordringer fra kommunenivå - Ørland kommune - Midtlyng høringskonferanserUtdanningsdirektoratetFra høringskonferansen i Trondheim. Av Gunn Røstad fra Ørland kommune.
Møre og romsdal romsdal vgs hospiteringsordning 151210UtdanningsdirektoratetPresentasjon fra Møre og Romsdal Fylkeskommune. Fra oppstartsseminar 15.10.2010.
Møre og Romsdal Borgund vgs hospiteringsordning 151210UtdanningsdirektoratetPresentasjon fra Borgund vgs - Møre og Romsdal. Fra oppstartsseminar 15.10.2010.
K1 Elevvurdering Elin Bondeguest48a882Endringsledelse. Nyttige tips på hva
skoleleder/skoleeier kan gjøre for å sikre
en god implementering av VfL.
Elin Bonde med utvalgte skoleleder og lærere
i Bærumsskolen
Utfordringer fra kommunenivå - Sandefjord kommune - Midtlyng høringskonferanser UtdanningsdirektoratetFra høringskonferansen i Oslo. Av Solveig Wegger fra Sandefjord kommune
Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutviklingRobert Lien PettersenProfessor Eirik Irgens NTNU har mange kloke tanker om skolebasert kompetanseutvikling og organisasjonsendringer
En lærende og digitalt kompetent skoleRune Andrè Evensen Presentasjon av min masteroppgave der jeg ser på hvordan skoleledelsen kan legge til rette for å utvikle en lærende og digitalt kompetent organisasjon.
Presentasjon rammeverk for skolebasert kompetanseutviklingRobert Lien PettersenInnholdet er hentet fra www.udir.no/ungdomstrinnet. Det kan komme noen justeringer etterhvert.
Læring og utvikling av jimmy strøm[5016]viken fylkeskommuneEt veldig godt stykke arbeid av viken har blitt et veldig godt rammeverk for den videregående skolen.
Utvikling av vurderingskompetanse gjennom skriftleg refleksjon og målretta øv...Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)Utvikling av vurderingskompetanse gjennom skriftleg refleksjon og målretta øving i klasserommet
Deltakarar:
Høgskolen Stord/Haugesund
Stord kommune
Universitetet i Bergen
Forskingskontekst:
Lærarutdanninga ved HSH, forutan
to barneskular på Stord,
4. til og med 7. klassesteg
Til saman 9 lærarar, 90 elevar
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN)Konferansen: Vurdering for læring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
Bærerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videregående skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bjørnsrud
Digitale mapper og tilpasset opplæringkongsberg2007Hvordan imøtekomme Kunnskapsløftets krav om tilpasset opplæring ved bruk av digitale mapper? Stikkord i denne sammenheng er IKT, digitale mapper, formativ vurdering, tilpasset opplæring og digital kompetanse.
Omdømmeundersøkelse Utdanningsdirektoratet PederTellefsdalOmdømmeundersøkelse for Utdanningsdirektoratet, i samarbeid med Norstat. Vår leveranse: Planlegging og gjennomføring av surveyundersøkelser, intervjuundersøkelser blant respondenter i alle ledd av direktoratets ansvarsområder, analyse av data og rapport med anbefalinger til tiltak.
Rapporten ble presentert for ledergruppa, i allmøte for alle ansatte og ble en del av det strategiske beslutningsgrunnlaget for ledergruppa i etterkant.
Bedre læringsmiljø Langesund Elin Bakke-Lorentzen - Nasjonal satsing på bedre...Utdanningsdirektoratet
Kompetanseutvikling 17609, Nyen, Fafo
1. Sluttrapport fra evalueringen av ”Kompetanse for
utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i
grunnopplæringen 2005-2008”.
Spredningskonferanse 17.06.2009
2. Hovedelementer i strategien
Midlene går til skoleeier, ikke tilbyderne
Lokale prosesser
kompetanseutvikling tettere knyttet til behov? Sterkere
eierskapsfølelse?
bedre forutsetninger for at kompetanseutvikling fører til
endringer av praksis?
Sterkere vektlegging av læring i organisasjoner og
organisatorisk læring
skoleorganisasjonen som ramme for læring
læring på organisatorisk nivå
2
3. Forutsetninger og faser i strategien
Lokal plan for Definering av
kompetanse- kompetanse-
utvikling
behov
Gjennomføring
Læringsutbytte
av kompetanse-
for elever og
tiltak
lærlinger
Kompetanse- Individuell og
heving organisatorisk
praksis
3
7. Prosessene for å definere og prioritere
behov og velge tiltak
Innfallsvinkel for å vurdere prosesser
interesseperspektiv: hvem får gjennomslag?
læringsperspektiv: integrerende?
Funn i evalueringen:
ganske toppstyrte prosesser, særlig i starten
skolelederne har hatt mulighet for å påvirke
lærerne ganske lite involvert
prosessene som oftest lite integrerende
likevel: sterkere grad av bevisstgjøring om
kompetanseutvikling
7
8. Mer bevisst forhold til kompetanseutvikling
Mer bevisst forhold til kompetanseutvikling på
skole- og skoleeiernivå
Mer systematisk arbeid
Kompetanseutvikling er i større grad blitt et
kollektivt anliggende, ikke et individuelt gode
8
9. Tildeling av midler lokalt
To modeller:
Mesteparten av midlene brukes på skoleeiernivå
Mesteparten av midlene fordeles direkte til skolene
Seks av ti kroner brukes på skoleeiernivå
9
11. Mer relevante tilbud – bedre samarbeid
Strategien har ført til et klart styrket samarbeid med
høyskolene
mer omfattende samarbeid
bedre samarbeidsforhold – tettere samarbeid
mer gjensidig respekt for hverandres kompetanse
Mer relevante og praksisnære tilbud
Styrker lærerutdanningen (tar med seg erfaringer
inn i grunnutdanningen)
11
12. Effekter av tiltak på praksis – caseskolene
Grunnskolen: mange konkrete eksempler på
praksisendringer som følge av
kompetanseutviklingstiltak, både individuelle og
kollektive
Videregående: økt bruk av IKT i undervisningen,
økt grad av samarbeid mellom lærere
12
14. Effekter på praksis av utdanning og
opplæring
Videreutdanning gir sterkere praksiseffekter enn
kurs – men bare når de er tilrettelagt spesielt for
lærere
Kurs for lærere i videregående skole gir sjeldnere
praksiseffekter enn kurs for lærere i grunnskolen,
særlig kurs som har karakter av faglig
oppdatering/utvikling
14
17. Tidsklemme som motkraft
Lite tid til å delta
Lite tid til oppfølging og innarbeiding av endringer i
praksis etterpå
Begrenser effekten av kompetanseutvikling-
strategier, særlig av litt åpne strategier som
Kompetanse for utvikling
17
19. Fagopplæring i bedrift
Ikke lett å involvere instruktører og faglige ledere i de
lokale planleggingsprosessene - mangel på tid
Få føler at Kunnskapsløftet krever at de må skaffe
seg ny kompetanse
Uformell læring og nettverk viktige læringsformer for
instruktører
Samarbeid skole og arbeidsliv – positivt at en del av
opplæringen er felles for instruktører og yrkesfag-
lærere
Fagopplæring i bedrift en ”attpåklatt” i strategien
19
20. Har Kompetanse for utvikling vært en
vellykket strategi?
Ja?: å gi midler til skoleeierne har gitt bedre tiltak,
bedre samarbeid, mer systematisk arbeid, litt mer
praksiseffekter, har trolig skapt bedre forutsetninger
for framtidig kompetanseutvikling
Nei?: ikke økt deltakelse, de kvantifiserbare positive
effektene er ikke så store
Konklusjon: har vært positivt å stimulere til lokale
prosesser rundt kompetanseutvikling
20