�ݺ�ߣ

Editor's Notes

• #2: Hei. Jeg heter Tove Mydland og jobber som fagutvikler i Bjørnungen barnehage. Jeg er her fordi jeg skal presentere et prosjekt vi jobber med i Bjørnungen barnehage som vi har kalt Språk = lek = språk. Med meg har jeg Heidi Holstein som jobber som pedagogisk leder på småbarnsavdelingen hos oss og Bente Vieland Tangvall som jobber som støttepedagog. Jeg starter, så vil Heidi og Bente komme inn til slutt og dele litt tanker og erfaringer fra sin praksis. Dette er et prosjekt som pågår, og som det ikke er så lenge siden vi startet opp, så det vi formidler handler om så langt vi er kommet til nå, og noen av de tankene vi jobber etter og prøver ut nå. Så vil sikkert planene justeres etter hvert som vi gjør oss erfaringer, og de erfaringene vi gjør er med på å bestemme hva som blir neste skritt. Jeg vil begynne med å fortelle litt om Bjørnungen barnehagen og bakgrunnen for prosjektet. Så vil jeg si litt om tanker og forarbeid jeg har gjort og til slutt kommer litt om hvordan vi konkret har jobbet i personalet til nå.
• #3: Bjørnungen er en kommunal barnehage beliggende i nederste del av Songdalen kommune. (Ikke langt fra Brennåsen og Birkelid læringssenter) Barnehagen har 5 avdelinger med til sammen ca 85 barn Vi har 15 flerspråklige barn fordelt på ulike avd. –hvor begge foreldrene har et annet morsmål enn norsk. I tillegg har vi en del barn hvor den ene av foreldrene har et annet morsmål. Vi har da barn som snakker 10 ulike språk i tillegg til norsk. Vi har ingen morsmålsassistenter. Vi har en støttepedagog, Bente, som har 6 timer i uka avsatt til arbeid med flerspråklige barn. –Det vil Bente si litt om etterpå. Vi har ansatte med 6 forskjellige morsmål, i tillegg til norsk (bosnisk, kurdisk, persisk, svensk, fransk, kirundi) –Liten grad sammenfallende med barnas språk. Lek er satt som felles hovedtema for barnehagene i Songdalen fra i høst. I den forbindelse har vi valgt å sette fokus på lek og voksenrollen i lek i Bjørnungen barnehage inneværende år. Var med i et nettverk i forbindelse med et NAFO-prosjekt i fjor. -Økt bevissthet i personalet i forhold til flerspråklighet og det å tilpasse seg en ny kultur, og vi fikk til en del, men det var noen utfordringer også. Nå er vi i gang med nytt prosjekt, og vi tar med lærdom av erfaringene fra forrige prosjekt.
• #5: Vi har ikke så mye erfaring med prosjektarbeid, men noe av det vi har erfart i tidligere prosjekter: Det mangler ikke på gode intensjoner og god vilje. Utfordringen, som vi ikke har vært gode nok på, har vært å få alle med. Det har lett for å bli noe som ledelsen og kanskje pedagogene pratet om, og som kom. Og vi vet jo at mange opplever at de har en travel hverdag med mye krav. Det kan derfor lett bli en del motstand når vi skal presentere nye ting å jobbe med.
• #6: Så jeg har vært opptatt av hvordan vi kan få snudd på dette til……
• #7: I oppstarten av prosjektet har nok det vært den viktigste problemstillingen. Så jeg har tenkt og grublet, og prøvd å finne en god måte…..
• #8: Kanskje Søren Kierkegaard? Eller……
• #9: Har det noe med flytsone å gjøre? Jeg prøvde å komme fram til noen suksesskriterier som jeg kunne jobbe etter for å alle med. For meg var det viktig at alle ble med på dette for at alle skulle lære gjennom egne erfaringer i tillegg til å kunne dele med hverandre og kunne delta i diskusjonene. De suksesskriteriene jeg kom fram til var disse:…..
• #10: ” Vinne” ped.lederne – sentrale. Vi spiller på lag og de kan bidra til å ”selge” videre til assitsenter Oppleves som nyttig Ikke komme ”i tillegg”, men passe inn i det vi allerede gjør/skal gjøre. Overkommelig i forhold til omfang. Små skritt når det er mye motstand. -Små grep kan gjøre stor forskjell. Alle har et eierforhold Alle kan delta. Personalmøter. –Felles fokus, felles forståelse og opplevelse av fellesskap. Handle om holdninger og verdier. Samtidig som det kan være fint med rom for individualitet og at den enkelte kan kjenne igjen sine innspill. Avd.møter. Legge praktisk til rette Sette av tid Konkrete oppgaver som gjør at alle forstår hva de skal gjøre. -Enkle og nyttige verktøy som alle kan bruke. (krav til at alle deltar/bidrar) ” Holdes varmt” Sette av personalmøter hvor vi jobber med temaet sammen. Settes på dagsorden på ped.ledermøter. Veilede og ”trekke i trådene”
• #11: Som nevnt så tenkte jeg at vi må velge et tema som passer inn i det vi allerede skal jobbe med- ”LEK” Vi tenker at lek har positiv effekt på språk. Denne tanken får vi støtte for bl.a. av Ludwig Wittgenstein….. Og også Birgitta Knutson Olufson, som viser til forskningsresultater om dette i en av sine bøker ……. Hvordan lærer barn språk? Høre språk, bruke språk. Konkrete erfaringer. Mest mulig konkrete for å få en dypest mulig forståelse av begrepene. Men barn trenger også språkkompetanse for å få til lek -For å forstå og påvirke tema, gå inn i roller, forhandle og forstå hverandre/unngå misforståelser, løse konflikter mm. Dette er bakgrunnen for valget av tittle. Når vi ser på det vi holder på med nå, så er det ikke så spesifikt rettet mot minoritetsspråklige barn. Vi tenker at det som er bra for minoritetsspråklige barn også i stor grad er bra for alle barn. Hvis vi blir gode til å jobbe med språk for alle barn vil dette komme minoritetsbarn til gode i særlig grad fordi de trenger det mest. Vi trekker i liten grad ut minoritetsspråklige barn fra gruppa. Bente vil si litt mer spesifikt om arbeid med minoritetsspråklige barn. Barn som mestrer lek blir integrert, blir en del av fellesskapet og får dermed også del i de erfaringene og den lærdom som barn kan få gjennom lek.
• #13: Før jeg konkret kommer inn på hvordan vi har jobbet i personalet, vil jeg si noe om hvordan vi har tenkt i forhold til å kunne se om det vi jobber med ”nytter”. Det finnes jo etter hvert noen verktøy for kartlegging av språk hos minoritetsspråklige, men de vi har sett er forholdsvis omfattende. Vi så ikke for oss at vi hadde kapasitet til å sette oss inn i og benytte noen av dem i denne omgang. Så da var det om å gjøre å finne noe som kunne gi oss indikasjoner på utvikling og som var overkommelige for oss i forhold til tid/ressurser. Når vi i prosjektet går ut ifra at hvordan barn får leker/får til lek er avhengig av språkkompetanse, tenkte vi at da må måten barnet leker på kunne si noe om barnets språklige utvikling. Jeg lagde derfor noen enkle spørsmål som ped.lederne på avdelingene skulle benytte i forhold til de minoritetsspråklige barna……. Så prøver vi dette ut og ser og så får vi evaluere etter hvert om dette kunne brukes.
• #14: For å få litt felles grunnlag og forståelse har vi brukt tid på diskusjoner om tema på personalmøter. -Gir meg litt mulighet til å styre litt og ikke overlate alt til ped.lederne og de enkelte avdelingene. … ..Vi har diskutert ut ifra en artikke i barnehagefolk 2 -2010, hvor det handler om voksen deltakelse i lek og det å ikke ta styringen – og om det å sette planer til side og reaksjoner fra andre i personalet. …… Oppgave – dramatisere og reflektere utifra en case fra denne boka. Handler om det å ikke få være med i lek – og ulike perspektiver.
• #15: Så hadde vi en kort liten felles refleksjon rund hva vi legger i begrepet ”god lek”. -Som er et begrep vi ofte bruker. Ofte kan det være opplevelsen av mangel på tid som gjør at vi ikke får jobbet med et prosjekt slik som vi ønsker. En del av arbeidet har foregått på avdelingsmøtene. Her er avsatt ½ time hver gang til refleksjon. Jeg har presentert verktøy vi skal bruke på ped.ledermøtene som alle skal benytte på avdelingene. ……
• #16: Ved å jobbe avdelingsvis, på avdelingsmøtene, fikk alle i personalet anledning til å komme med sine innspill, som ble brukt videre =sikre eierforhold. –Hver avdeling har altså sine punkter,( men når jeg har sett hva alle avdelingene har er det en del felles og noe spesielt for den enkelte avdeling). Jeg har tenkt at i denne fasen er det viktigere at alle opplever at et eierforhold og at deres bidrag blir tatt med enn at vi har felles skjema for ”hele huset”. -så får vi gjøre noen erfaringer og evaluere etter hvert om det var fornuftig tenkt. ”Strålepunktene ble så overført til et refleksjonsskjema som Ravneheia barnehage hadde utviklet. (fjernet deres punkter)…..
• #17: Hver enkelt i personalgruppen har et skjema som de krysser av når de har gjort et av punktene de er blitt enige om på avdelingen, og skriver så praksisfortellingen inn i GGL-skjema. (Tenker Gjort – Lært –Lurt) Ped.leder på hver avdeling setter kryss i et felles skjema for avdelingen, slik at hun kan følge med på hvem som bidrar med historier og om det er noen punkter som dominerer – og i tilfelle oppmuntre til å gjøre/legge merke til når vi gjør noe fra andre punkter. Når vi evaluerer vil det kanskje utkrystallisere seg noen punkter som vi tenker fungerer best/har best effekt i forhold til språk – og på den måten til slutt utarbeide en felles liste vi vil jobbe etter.
• #19: Denne historien kom fram på en tid hvor vi syntes at uteleken fungerte dårlig og de voksne følte bare at de gikk og passet på og telte. Gjort To jenter lekte med former og spade på grusbanen. Jeg stoppet opp like ved for å observere. De så opp og smilte. ”Hva lager dere?” spurte jeg. ” Sjokoladekake” Sa de i kor. Og du kan smake når den er ferdig. Jeg gikk bort til runsene for der satt to stykker på ei runse og ropte: ”Kan noen gi oss fart?” Jeg ga fart. Så kom ei av jentene bort og sa: ”Nå kan du smake på kaka!” ” Åh, den var veldig god”, sa jeg. ” Den er uten melk”, sa den ene. ” Nå ble jeg glad”, sa jeg, og ”spiste” opp alle kakene. Så sier jeg: ”Det er jo ikke lov å grave i grusen, så vi kan jo rive bakeriet og flytte det over til sandkassa.” Jeg var med på flytteprosessen og hjalp de i gang med et nytt bakeri, et større og finere bakeri. Når de var godt i gang med produksjonen trakk jeg meg forsiktig ut. Lært Det går an å flytte en lek fra et ”lekeforbudt” område uten å avbryte leken. Det krever observasjon og deltakelse. Lurt Veldig lurt å observere leken før man går inn og sier ”det er ikke lov”. Tenke etter om det er andre måter å gjøre det på- Være delaktig på/i barnas lek, tilføre det som trengs for flytteoperasjonen, trekke seg rolig ut.
• #20: Gjort Mathias og Einar lekte på dukkerommet. Einar hadde kokkelue på – Mathias leste i kokeboka som lå på bordet. De studerte oppskriften på pannekaker. Mathias hentet de ingrediensene som trengtes og Einar rørte. Mathias: ”skal jeg sette ovnen på 1,2,3 eller 4?” De stekte pannekakene i ovnen. En voksen spurte om hun kunne få kjøpe en pannekake. –Ja, men det koster mange millioner…. Den voksne hadde ikke råd til det. Einar: ” Da kan du få en fisk” (den var gratis) Eivind kom inn i leken – leken forandret seg til bursdagsfeiring –og da bladde de frem til bursdagskake/sjokoladekake. De diskuterte oppskriften under veis. Lært: Ei oppskriftsbok kan være grunnlag for god lek. -Barna må ha kunnskap om hvordan man lager mat-oppskrifter. -De leker ut fra de erfaringene de har. -At barn har kunnskap op mengde. –diskuterte oppskriften. -Trenger ro for at det skal bli en god lek. -Må ha rekvisitter for å få til leken. Lurt Skjerm god lek Å ha bøker tilgjengelig for leken Bevisst valg av type bøker (”yrkesbøker”) Gi videre inspirasjon til ulike yrker Ta barna med på kjøkkenet ved forberedelse til måltid og matlaging + gjennomføring.