Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
油
Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inng奪tt 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt r奪d for l脱rerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST st奪r for en helhetlig l脱rersatsing og er en bred satsing for 奪 styrke kvaliteten p奪 l脱rerutdanningen og videreutvikle l脱rerprofesjonen. Partnerskapet jobber for 奪 淡ke statusen til l脱rerne og rekruttere flere gode l脱rere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre l脱ring - Felles satsing p奪 klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre 奪 kunne implementere og n奪 m奪lene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet 奪 styrke det regionale partnerskapet ved 奪 bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er 奪 bidra til gjennomf淡ring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge f奪tt tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil v脱re det mest omfattende tiltaket for 奪 st淡tte en mer praktisk og variert oppl脱ring som kan motivere alle elever til 奪 l脱re i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres p奪 ulike m奪ter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
Skolebasert kompetanseutvikling inneb脱rer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess p奪 egen arbeidsplass. Hensikten er 奪 utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter n奪r det gjelder l脱ring, undervisning og samarbeid.
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som m奪l 奪 utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og 奪 videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan st淡tte arbeidet med elevenes l脱ring.
Dette forutsetter:
en systematisk utvikling p奪 organisasjons- og individniv奪 over tid. B奪de skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole m奪 v脱re involvert i et forpliktende samarbeid.
at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og m奪lsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette m奪 inng奪 som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og st淡ttende tiltak rettet mot skolene.
samarbeid mellom elever, l脱rere, ledere, og eksterne kompetansemilj淡er for 奪 utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneoppl脱ringen p奪 skoler med ungdomstrinn.
Konferansen: Vurdering for l脱ring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
B脱rerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videreg奪ende skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bj淡rnsrud
Forenklet presentasjon av Ungdomstrinnstrategien og GNIST-TelemarkRobert Lien Pettersen
油
Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark
Bakgrunn
GNIST-partnerskapet ble inng奪tt 2. februar 2009 mellom NHO, Utdanningsforbundet, KS, LO, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Norsk Studentorganisasjon, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Nasjonalt r奪d for l脱rerutdanning, Skolelederforbundet og Elevorganisasjonen. GNIST st奪r for en helhetlig l脱rersatsing og er en bred satsing for 奪 styrke kvaliteten p奪 l脱rerutdanningen og videreutvikle l脱rerprofesjonen. Partnerskapet jobber for 奪 淡ke statusen til l脱rerne og rekruttere flere gode l脱rere for fremtiden.
29. april 2011 kom stortingsmelding 22 for ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter, som dannet utgangspunktet og grunnlaget for: Strategi for ungdomstrinnet; Motivasjon og mestring for bedre l脱ring - Felles satsing p奪 klasseledelse, regning, lesing og skriving. For bedre 奪 kunne implementere og n奪 m奪lene i ungdomstrinnstrategien, vedtok Kunnskapsdepartementet 奪 styrke det regionale partnerskapet ved 奪 bevilge midler til opprettelse av en GNIST-prosjektlederstilling i hvert fylke.
Hovedoppgaven for stillingen er 奪 bidra til gjennomf淡ring av hovedprosjektet: Strategi for ungdomstrinnet Implementering i Telemark.
I den forbindelse har alle kommuner i Norge f奪tt tilbud om Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling vil v脱re det mest omfattende tiltaket for 奪 st淡tte en mer praktisk og variert oppl脱ring som kan motivere alle elever til 奪 l脱re i alle fag. Skolebasert kompetanseutvikling kan defineres p奪 ulike m奪ter. Direktoratet legger denne definisjonen til grunn:
Skolebasert kompetanseutvikling inneb脱rer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess p奪 egen arbeidsplass. Hensikten er 奪 utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter n奪r det gjelder l脱ring, undervisning og samarbeid.
Skolebasert kompetanseutvikling har i denne satsingen som m奪l 奪 utvikle skolenes praksis innenfor klasseledelse, regning skriving og lesing, Hensikten er varig virkning og 奪 videreutvikle skolen som organisasjon, slik at alle ledere og ansatte bedre kan st淡tte arbeidet med elevenes l脱ring.
Dette forutsetter:
en systematisk utvikling p奪 organisasjons- og individniv奪 over tid. B奪de skoleeiere, skoleledelsen og personalet ved den enkelte skole m奪 v脱re involvert i et forpliktende samarbeid.
at kompetanseutviklingen er forankret i skoleeierens planer og m奪lsettinger for skoleutviklingen i egen kommune. Dette m奪 inng奪 som et sentralt element i skoleeierens styring, dialog og st淡ttende tiltak rettet mot skolene.
samarbeid mellom elever, l脱rere, ledere, og eksterne kompetansemilj淡er for 奪 utvikle god klasseledelse, god vurderingspraksis, god samhandlingspraksis og styrke lese- og regneoppl脱ringen p奪 skoler med ungdomstrinn.
Konferansen: Vurdering for l脱ring og utvikling- mange sannheter?
Farris Bad i Larvik 26-27 april, 2010
B脱rerkraftig vurdering. Erfaringer fra en barneskole og en videreg奪ende skole
av
Stephen Dobson, Anne-Beate Reinertsen, Lars Monsen, Roar Engh og Halvor Bj淡rnsrud
This document provides an overview of several theories of learning, including behaviorism, cognitive theories, constructivism, social cognitive theory, motivation, and sociocultural theories. Behaviorism views learning as a change in observable behavior and includes classical and operant conditioning. Cognitive theories examine thinking, problem solving, and memory. Constructivism proposes that learning occurs in stages as learners build schemas and move from egocentric to social perspectives. Social cognitive theory and sociocultural theories emphasize social and cultural influences on learning. Motivation theories explore intrinsic and extrinsic factors like needs, drives, and self-efficacy that influence learning.
Planning for learning in maritime educationStein Laugerud
油
This document summarizes key concepts in planning for learning in maritime education. It covers learning outcomes, student activities, teaching methods, and assessment. Specifically, it discusses:
1. The Norwegian Qualification Framework's learning outcomes for higher education, including knowledge, skills, and general competence.
2. Blooms Taxonomy for cognitive learning outcomes ranging from knowledge to evaluation.
3. Factors to consider when planning student activities, such as teaching styles, sociocultural learning theory, and tools/artefacts.
4. The role of technology in transforming conceptions of learning and social memory, and how this affects formal education.
This document discusses assessment for learning. It explains that assessment should adjust teaching to enhance student understanding, motivation, and self-esteem. Formative assessment and feedback are important, including asking critical questions, giving time to answer, follow up activities, and identifying strengths and areas for improvement. Self and peer assessment encourage students to evaluate their own and others' progress. Portfolios can document learning through reflections on process and products as evidence of learning.
This document outlines a pedagogy course for maritime lecturers. It includes the following:
1. Learning outcomes which are knowledge, skills, and general competence in student learning, facilitating learning in traditional and simulator environments, standards for maritime teaching, and self-evaluation.
2. A lecturing plan for the autumn semester which covers topics like learning theory, assessing learning outcomes, planning for learning, and learning in simulated environments through lectures and group work.
3. Literature related to learning theory, computer games and simulation, and situated and cognitive apprenticeship models of learning to inform course content.
3. Skolebasert kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling inneb脱rer at
skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en
utviklingsprosess p奪 egen arbeidsplass.
Hensikten er 奪 utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter n奪r det
gjelder l脱ring, undervisning og samarbeid.
4. Aksjonsl脱ring som strategi for endring
AL vs. implementering
晦脱姻庄稼乙 og utvikling gjennom
systematiske erfaringer
Forl淡se kunnskap i personalet
晦脱姻庄稼乙 som individuell prosess
晦脱姻庄稼乙 gjennom deling og
kollektive prosesser
Arenaer for erfaringsutveksling
og deling
Medier for deling og refleksjon
ITP
Brevmetode
6. Gjennomf淡ring
av uv 淡kt
Lesson Study
Kollektiv deling og
samarbeid
Dialogorientert den faglige
samtalen med elevene i fokus
Systematisk innsamling av
data.
Forbedre undervisningen
Evaluere, analyse og
refleksjon
Refleksjonsnotat
ITP (IGP) - brevmetode
St奪stedsanalyse
Tema og m奪l for
utpr淡ving
Planlegging av
uv 淡kt
Gjennomf淡ring
av uv 淡kt
Evaluering
refleksjon
notat fra team
7. St奪stedsanalyse
Prosess vs. produkt?
Beskrive grunnlag for
m奪l
Involvere for 奪 forankre
ITP (IGP) som metode
for 奪 involvere
8. Aksjon 1 H淡st 2013 - fremdrift
August Faglig fokus p奪 Lesson Study-
metodikken.
legge til rette for aksjonsl脱ring i
refleksjonsgrupper
Lesson study som metode for
aksjonsl脱ring
St奪stedsanalyse med fokus p奪 lesing i
alle fag
September veiledning ressursgruppe
Tid og sted for veiledning avtales med
refleksjonsveiledere/gruppene.
November Deling
(bestemme dato med skoleledelse)
Plenum med deling av praktiske
erfaringer fra Aksjon 1